Plateanmeldelse: Kanaan – «Double Sun»

Artist: Kanaan

Album: «Double Sun»

Plateselskap: El Paraiso

5

Skrevet av: David Jønsson/Foto: El Paraiso Records/Jenny Berger Myhre

Det er en pussig følelse å anmelde et nytt Kanaan-album, det er tross alt bare to måneder siden de gav ut «Odense Sessions». Ikke bare blir man en anelse forfjamset av trioens kreativitet og produktivitet, men det er ikke til å komme unna at jeg tenker på hvor mye som har forandret seg i løpet av de siste to månedene.

Det er også noen endringer å spore på Kanaans tredje album. «Double Sun» er en tilbakevending til møysommelig studioarbeid som preget debutalbumet «Windborne», etter improvisasjonsoppvisningen «Odense Sessions». De helt store justeringene i lydbildet er det dog ikke.

Det er fremdeles nedslag i prog, psykedelia, post-rock og kosmische elementer, med en jazztilnærming i bunn, som preger Kanaans sound. Kanaans bandmedlemmer Ask Vatn Strøm (gitar), Ingvald André Vassbø (trommer) og Eskild Myrvoll (bass), bruker sin allsidighet fra band som Mall Girl, Daufødt, JUNO og Magic Mirror til å rive ned musikalske grenser. Mer farger og frihet til folket.

Det åpnes forsiktig med «Worlds Together», med et tilnærmet westernfilm-preg som kan minne om Kåre & The Cavemen/Euroboys på deres mest cinematiske/Morriconske øyeblikk. «Worlds Together» ebber ut etter noen få minutter og det er tydelig at dette er opptakten til en helt annen rett.

Med et riff som kan hugge i stein, trer «Mountain» frem. Leslie West vil nok nikke godkjennende til dette riffet. Sangen er like ruvende som tittelen antyder og gir oss 12 minutter med tung rock i fri flyt. Det er i løpet av de siste par minuttene alt faller på plass, med bandets musikalske og telepatiske evner som får fritt spillerom og låser seg til et øyeblikk av ren jam-lykke.

Disse evnene kommer også til sin rett på «Öresund». Med en leken groove og finurlige detaljer, blir vi tatt med til nye utsiktspunkt. Detaljer er et gjennomgående stikkord for «Double Sun». Det er viet plass til et bredere spekter av instrumentering og flere lag på albumet. Du kan høre ulike typer perkusjon, synther og akustiske instrumenter som flettes inn i Kanaans soniske univers.

Ikke minst er det plass til flere gitarer. På albumets to avsluttende spor «Double Sun pt. 1 & 2», har de hentet inn gitarhelt Bjørn Klakegg (Needlepoint, Local Store) for å ha strenger å spille på. «Double Sun pt. 1» fremstår som søkende og et sakte reisverk, mens låtens andre del er en ekskursjon ut i det åpne rom. Med motorisk trommebeat og repeterende riff, kommer bandets forkjærlighet for Neu! og andre astrale band opp til overflaten.

Kanaan forbauser og overbeviser atter en gang med «Double Sun». En av bandets største styrker er at de unngår å gjenta seg selv, de fornyer seg stadig i et musikalsk landskap der det er lett å gå seg vill. Det er en fryd å bli med på bandets søken etter den perfekte sound. Vi blir mer enn gjerne med på ferden videre.