Ferske spor uke 23/2020
Av: Geir Qviller, Rolf Andresen, Daniele Jessen Aguilar, David Jønsson, Jan-Olav Glette, Victor Josefsen og Ådne Evjen
Geir
Moses Sumney – Cut me
Sommerlig, slækk og varm alternativ soul/pop, med en inderlig, sterk og jazza stemme. Fra den nye skiva «græ»; den er kanskje ikke like bra som den forrige (skal mye til), men den har absolutt sine øyeblikk. Ute på Jagjaguwar.
Moses Sumney – Aromanticism (5 plater som har inspirert Spielbergs).
Okkyung Lee – Here we are (once again)
Fine og avstemte klanger av cello, harpe og piano i et deilig, luftig og varmt stykke. Det er organisk, velspilt og meditativt; instrumentene får god tid og rikelig plass til å utfolde seg. Fra den nye plata «Yeo-neun», ute på Shelter Press.
Die Angel – Cargo cult
Mørk og truende ambient. Et ugjestmildt landskap med giftige synter, vibrerende klapperslanger og skarpe industrielle lyder. Fra skiva «Utopien I», ute på Karl Records. Die Angel er Ilpo Väisänen, fra Pan Sonic og Dirk Dresselhaus (Schneider TM).
Ewa Justka – Mindless cycles
Fascinerende, støyende og nesten ubehagelig fortfort-tekno med små variasjoner. Dansbar med fare for personskader. Fra skiva «Upside down smile», ute på Editions Mego.
Rolf
SLIFT – Hyperion
Ikke helt blodfersk, men den er i alle fall fra i år. Jeg tror vi er mange som oppdaget franske SLIFT gjennom deres opptreden på KEXP tidligere i vår. Tre menn, tre instrumenter, ett voldsomt kinnskjegg og et om mulig enda voldsommere sound. Dette er blytung kosmisk psykedelia som sprenger grenser og trommehinner.
SLIFT – It’s Coming (Ferske spor uke 14/2020).
Jozef Van Wissem – Vox Populi Vox Dei
Ligger litt bakpå, så her er enda et litt sent bidrag til ukas spor. Vår alles favorittluttenist er tilbake med mer mørk strengeplukking. Her har han med seg selveste Jarboe.
Jack Sharp – Soldier Song
I påsken skulle Wolf People spilt avskjedskonsert på konsertstedet Oslo i London. Siden jeg har sett dem alle ganger de har spilt i Oslo, Norge, tenkte jeg det var på sin plass å få med seg avskjeden deres også. Slik gikk det ikke. Men Jack Sharp, vokalist og gitarist i bandet, har ikke tenkt å gi seg helt med musikk. På sin første soloplate rendyrker han klassisk britisk folk, helt uten rock.
School Of Language – It Doesn’t Matter Anyway
Noe litt ferskere og friskere til slutt. Dette sideprosjektet til David Brewis fra Field Music låter, ikke overraskende, ganske likt som «moderbandet». Friskt og funky, med akkurat passe mengder artpopcred.
Daniele
Paul Bernard – Alt Eg Vet II
«Alt Eg Vet II» er en noe melankolsk låt som handler om styrke. Låten har en passende, og typisk, Paul Bernard produksjon med gitarer, strykere og hardtslående trommer. I februar 2020 slapp Paul Bernard EPén «Tusen Takk» sammen med Alf. Siden har han sluppet singelen «Mars» (sammen med rapperne Alex P og Vicki) i april, og følger nå opp med låten «Alt Eg Vet II» hvor han har med seg drammensrapperen Cheek Bone i tillegg til Bergensartisten Alf.
Rokusho – Nobody Else
Den nye singelen til Rokushu, «Nobody Else», er ute overalt 12. juni. På den har han med seg én av de mest spennende navnene på den norske urban-scenen akkurat nå; Omar Noir. Etter timesvis med eksperimentering på egenhånd, har han selv funnet en sound som han trygt kan kalle sin egen. Resultatet er mørk, sømløs og fengende house, noe som førte til at «Calling Your Name» gikk rett inn på NRK P3s spillelister da den ble sluppet. («Calling Your Name» kommer på spillelista 12. juni, da bytter vi med «Nobody Else», red.anm.)
«Nobody Else» er med på Rokushos kommende debut-EP, som er ute til høsten.
Fatima Revne – Liker det
Revne har i løpet av de siste tre årene gitt ut en liste singler som «On My Mind» (2018) og «Feel Good»(2019). Sistnevnte fikk stor oppmerksomhet innen kort tid, og ga karrieren hennes et spark. Likevel, følte Fatima at det var noe som manglet, og valgte å skifte fokus fra engelsk til norsk.
Hennes første singel «Liker det», som også tar del i debut EPen «Kan Du Bli Her Til I Morgen?», har i skrivende øyeblikk (1. juni, red.anm.) nådd 25 539 streams siden release fredag 1. mai. Låta har blitt listet på Spotifys “New Music Friday Norway” og “Made in Norway”.
Sangene hennes utforsker kjærlighet og forhold: hvor fantastisk kjærlighet kan være, men likevel så smertefull og forvirrende på samme tid. Om å takle og frigjøre følelser, og lære å tro på deg selv gjennom det hele.
Det er grunnen til at EP’en fikk navnet «Kan du bli her til imorgen?» – Hvor navnet spiller på sårbarheten ved å være alene, og frykten ved å bli forlatt.
David
Run the Jewels – Walking in the Snow
«Fuck it, why wait. The world is infected with bullshit, so here’s something raw to listen to while you deal with it all». Killer Mike og El-P fremskyndet «RTJ4» med tanke på uroen i USA og i resten av verden. Det er vondt å høre på teksten til «Walking in the Snow», men den kunne ikke ha vært viktigere. «RTJ4» er ytterligere et eksempel på mesterlig hip-hop med politisk brodd. Killer Mike og El-P (med et utvalg prominente gjester) er i tilsynelatende permanent og slagferdig toppform (er også valgt av Jan-Olav, red.anm.).
Rolling Blackouts Coastal Fever – Cameo
Jeg har ventet i sitrende spenning på «Sideways to New Italy», det duggfriske nye albumet til Rolling Blackouts Coastal Fever. Deres forrige album «Hope Downs» var et lite jordskjelv innad i indie-miljøet, selv om det i bunn og grunn er ganske lite revolusjonerende ved bandet. Det er klassisk og smart, men gjort med så enorm presisjon og dyktighet som gjør alle The Go-Betweens-fans bløte i hjertet. De er muligens litt glattere og rundere i kantene på forsøk nummer to, men hør bare på låtene. Akkurat nå virker som en evighet eller to siden den livsbejaende konserten på John Dee for 18 måneder siden (er også valgt av Jan-Olav, red.anm.).
Rolling Blackouts Coastal Fever – She’s There (Ferske spor uke 16/2020), Rolling Blackouts Coastal Fever – In The Capital (Ferske spor uke 10/2019), Plateanmeldelse: Rolling Blackouts Coastal Fever – «Hope Downs», Rolling Blackouts Coastal Fever – Talking Straight.
Mall Girl – My Sweet Mall Girl
Det er vanskelig å forholde seg i ro når man lytter til «My Sweet Mall Girl». Med et lydbilde hentet fra voksenpopens 80-tall, injisert med noen styrkedråper ungdommelig råskap, er «My Sweet Mall Girl» en sylskarp poplåt. Jeg mener vagt å ha hørt denne i en nøkkelscene i en John Hughes-film, men jeg kan ha drømt det altså.
Mall Girl – Don’t Get It (Ferske spor uke 51/2019).
Jetstream Pony – It’s Fine
Det er litt av en stamtavle i dette bandet. Beth Arzy, Shaun Charman og Hannes Mueller har fartstid i band som The Wedding Present, Trembling Blue Stars og Turbocat. Den rutinerte kohortens selvtitulerte album nummer to, er hakket vassere enn debuten. Shoegaze-indie som fremkaller fuzzete minner om Veronica Falls og førstealbumet til The Pains of Being Pure At Heart.
Jonathan Wilson – Reach Out I’ll Be There
Jonathan Wilson er ikke fremmed for å dra en coverlåt eller to. Jeg vil faktisk gå så langt og si at alle hans tolkninger har vært særdeles vellykkede. Madonnas «La Isla Bonita», Fleetwood Macs «Angel» og Sopwith Camels «Fazon» er bare noen eksempler. «Reach Out I’ll Be There» er selvsagt The Four Tops-klassikeren, ført i pennen av Holland-Dozier-Holland. Wilson gjør en seig og sober tolkning, som kler den eviggrønne sangen godt.
Øya 2019 – Jonathan Wilson, Jonathan Wilson – Loving You (Ferske spor uke 6/2018), Jonathan Wilson – Over The Midnight (Ferske spor uke 50/2017), Øya 2014: På Wilsons vinger, 13 låter fra 2013 (inkludert Jonathan Wilson: Love to Love).
Oiro Pena – Lof
Finske Oiro Pena er nettopp ute med en ny 10″ på Jazzaggression. «2» er en mer enn verdig oppfølger, med fokus nok en gang på drivende spirituell lo-fi jazz fra de finske skoger. Som vanlig med Jazzaggression, er det et lite opplag. Her må du kaste deg rundt hvis du vil stilne den evige jazzkløe for en stakket stund.
Jan-Olav
Jarle Skavhellen – Winnebago
For meg er det smått ubegripelig at ingen har nevnt denne karen i all opphausingen av Nordicana i norsk presse og musikkmiljø den siste tida. I mine ører går han kanskje utenpå alle sammen. Hans sammenføring av akustisk folk med lengselsfulle tekster og atmosfæriske effekter er besnærende. Dette er musikk for fans av Tallest Man on Earth, Sufjan Stevens eller Iron & Wine. Aller best er låten «The Ghost in You», som gjorde ham kjent og landet ham en kontrakt med Nettwerk. Nå har han vært i studio igjen og spilt inn med produsent Tucker Martine (Sufjan Stevens, Mudhoney, Laura Veirs, The Decembersist med flere) en EP, som kom i vår, og en enkeltstående singel «Winnebago», som kom denne uka. Vi lar Skavhellen fortelle selv om denne låta.
«Det var en stamgjest som kom innom annenhver fredag, og alltid bestilte det samme. Alltid snakket han om den samme kvinnen har var voldsomt forelsket i, og som han håpet at gjengjeldte følelsene hans», forteller Jarle.
«Jo flere øl han drakk, jo mer tydelig ble det at denne damen var prostituert, og styrte forretningene fra en campingvogn. Sånne historier er det jo umulig å ikke skrive låt om».
Jarle Skavhellen – Låt: «Pilots» (Musikalske sidespor – uke 5/2018).
Ramona’s Tea Party – Shen’t
Gøyal upretensiøs poppunk fra Sandefjord. Kvartetten bidrar på «2020: Pønk i Norge»-samleren sammen med Danger!Man, Castro, Cockroach Clan, Dømt og en rekke andre notabiliteter på den norske scenen. Det blir spennende å følge Ramona Lundberg og co. fremover. Du kan høre låta fredag 12. juni, da slippes pønksamleren «2020: Pønk i Norge».
Sports Team – Here’s the Thing
Sekstetten albumdebuterte forrige uke med «Deep Down Happy». «Here’s the Thing» er en snappy sak, som kom på singel allerede i februar, med kjappe riffende gitarer og snakkevokal ‘a la Art Brut. Uryddig, snerrende britpop eller fengende indie, som vi kan like.
The Courettes – Want You! Like a Cigarette
Kan det behage med litt autentisk sekstitalls girl group garasje pop?
Rolling Blackouts Coastal Fever – Cameo
Endelig så er det andre albumet til Rolling Blackouts Coastal Fever her. «Cameo» står frem som en av de aller beste låtene på en plata, «Sideways to New Italy», som kommer til å bli hørt mye på utover sommeren. Det er en anthem-aktig kjærlighetslåt med huggende gitarriff og et refreng man lett kan nynne med på (er også valgt av David, red.anm.).
You take a highway jump
You feel time drippin’ away
Fallin’ in the burnin’ blue
You feel time drippin’ away
Run The Jewels – Walking in the Snow
Ukas viktigste utgivelse i en tid preget av tragedie og opprør, kom nok i form av Run The Jewels’ fjerde album «RTJ4», som man tradisjonen tro kan laste ned gratis fra duoens nettside, høre på strømmetjenester eller kjøpe i fysisk format. El-P og Killer Mike spilte inn disse låtene i fjor høst, men tematikken trenger dypt inn i hvor vi står i dag (er også valgt av David, red.anm.).
Sonic Boom – Just Imagine
Peter Kember fra fabelaktige Spacemen 3 og Spectrum har konsentrert seg mye om produsentrollen de siste årene. Blant annet har Panda Bear og Beach House fått nyte godene av hans skarpe musikalske sinn. «Just Imagine» er på albumet «All Things Being Equal». På «Just Imagine» har han beveget seg i retning lydbildet til Animal Collective. Han gjør det likevel på sitt eget fascinerende vis.
JARV IS… – House Music All Night Long
Nok en funky låt fra maestro Jarvis Cocker og hans nye band. Ikke helt der oppe med fjorårets fabelaktige «Must I Evolve?», men det er fortsatt fengende som bare rakkern. albumet «Beyong the Pale» skulle egentlig slippes 1. mai, men pga. av pandemien er plata utsatt til 17. juli.
Iggy Pop & Jarvis Cocker – Red Right Hand (Ferske spor uke 50/2017), Jarvis Cocker and Chilly Gonzales (Musikalske sidespor – uke 13/2017).
Viagra Boys – Common Sense
Angstfylt og atmosfærisk fra Sebastian Murphy og hans kumpaner på tittelkuttet på den siste EP’en. Og spørsmålet «Why don’t you have a little common sense?» er vel alltid aktuelt?
TOPS – Colder & Closer
TOPS fjerde album «I Feel Alive» kom 3. april. De blander 80-talls pop og softrock på ypperlig vis, og bør appellere til fans av for eksempel Saint Etienne. Jane Penny synger her om paradokset ved å føle seg veldig nære noen i en virtuell verden og fjernt rent fysisk.
Disq – Gentle
Catchy indierock med 90s-lydbilde om mentale utfordinger basert på vokalist Logan Seversons egne problemer i etterkant av et sammenbrudd på en Mitski-konsert.
Caroline Rose – Feel the Way I Want
Fengende synth pop fra albumaktuelle Caroline Rose.
Sonic Boom, JARV IS.., Viagra Boys, TOPS, Disq og Caroline Rose skulle egentlig vært med i Ferske spor i mars, men bedre sent enn aldri (red.anm.).
Victor
Damokles – Dead Don’t Care
Damokles har sluppet sin tredje singel. «Dead Don’t Care» åpner med rituelle trommer, videreført av post-punk-influert passasje før utbruddet kommer og mikses med intens, medrivende støy, prog, hardcore. Damokles spiller som om de har Fanden i hælene eller kanskje de har funnet en Saruptas krukke tagget Damokles? De har iallfall klart 3 strikes på rad. «Dead Don’t Care» er like bra som de to første singlene. Hvor skal dette ende? Se video.
Oslo-baserte Damokles med jækla sterk debut, Damokles – Our Special Touch (Ferske spor uke 17/2020), Damokles – It’s Closing Time (Ferske spor uke 11/2020).
Perry Dear & the Deerstalkers – Mallorca Inn
‘Den stilsikre kvartetten Perry Dear & the Deerstalkers er nå ute med langspilleren «Six-String Holiday», et herlig stilstudie i beat og shadows-musikk som fungerer like bra i 2020 som det kunne ha gjort i 1964. Det låter friskt og fullt av overskudd og moro, og er dessuten særegent, og viser virkelig frem sjarmen med det i dag lite brukte instrumentet barytonbass i fokus og en instrumentbesetning som hadde sin storhetstid for nesten seksti år siden. Det er utrolig gjennomført og velspilt fra A til Å, og man kan oppdage nye detaljer ved hver lytting’, skriver Jan-Olav i det ferske intervjuet han gjorde med Per Øydir, eller Perry Dear, som både er bandleder, barytonbassist og tidvis vokalist i gruppa. ‘Det er ikke noe mål å være sære og spille kun for et kresent beatpublikum’, forteller Per Øydir i samme intervju, nettopp, det er fin variasjon i uttrykket, selv om musikken har sin opprinnelse innenfor en bestemt tidsperiode på begynnelsen av 60-tallet. Så ta en lytt på hele plata.
Perry Dear & The Deerstalkers – stilsikker feriemusikk, Perry Dear & The Deerstalkers – Cannonade & Theme From a Summer Place (Ferske spor uke 51/2019), The Indikation – «In Terms Of..», Plateanmeldelse: Perry Dear & the Deerstalkers – «Thunderthrill», «Play the Cruel Sea and Other Favourites» «Mod Bod, Night Cry».
Barren Womb – Smokes, Let’s Go
Jeg gjentar: Den nye plata deres «Lizard Lounge» er rå. På den mikser de hardcore, punk, grunge, metal, funk, stoner m.m. på sitt eget fortreffelige vis. «Smokes Let’s Go» er en eksplosiv ur-«grunge»/AmRep/stoner BW-miks. Anbefaler også strømmekonserten deres på Vaterland.
Barren Womb – You Do The Meth (Ferske spor uke 21/2020), Barren Womb – Drive-Thru Liquer Store / Mystery Meat (Ferske spor uke 10/2018), Barren Womb – Only Rain Man Doesn’t Change, Barren Womb – Live Fast, Die, Barren Womb / Remote, Barren Womb – Beard of Doom, Ut av asken stiger Barren Womb, Barren Womb – The Sun’s Not Yellow, It’s Chicken.
Fjordfunk – Da Starga Tora & All is Changing (Ivar Winther Remix)
‘På tampen av fjoråret fikk vi bli kjent med noe av den fineste arktiske elektronikaen på platetallerkenene da prosjektet Fjordfunk kulminerte i albumdebuten «Infinite Zest». Det er en i stor grad instrumental lydreise med base i synther og lydprossering, men der det harmoniske og melodiøse står i sentrum. Dobbelalbumet «Infinite Zest» med Fjordfunk byr på endeløs instrumentell kraft i elektronisk form. Det gnistrer av dansbare grooves, tung elektronisk dub samtidig som man kan drømme seg bort i mer introverte og kontemplative melodier’, skriver Jan-Olav, som nylig intervjuet harstadmannen Jann Marius Dahle for å trenge litt nærmere inn i den arktiske og fargerike funken fra nord. Selv hadde jeg ikke lyttet på plata før jeg satte den på mens jeg desket intervjuet, og ble da helt dratt inn Fjordfunks univers, som på åpningslåta «Da Starga Tora». Jeg tar også med en lekker Ivar Winther Remix (kom i februar) av siste låt, «All is Changing», på dobbeltalbumet.
Biosphere – Warmed by the Drift (V2)
‘Brygga Radio var nærmest full anarki hvor det ikke var noen grenser for hva du kunne spille. Brygga Radio føltes som anarki med ansvar. Kunne spille musikk i 4 timer uten å prate i mikrofon i det hele tatt hvis du ønsket det. Geir Jensen (Biosphere) hadde sitt faste program der, Bleep Culture, noe som påvirket meg veldig. Han solgte også skiver. Han var den første jeg kjøpte skiver fra som virkelig påvirket meg, forteller Jann Marius Dahle i Fjordfunk i det nevnte intervjuet (over). De to første Biosphere-albumene «Microgravity» (1991) og «Patashnik» (1994) virkelig påvirket meg også. Biosphere bemerket seg med en musikalsk estetikk basert rundt arktiske landskap og gammel russisk romfart, en oppskrift som fikk resonans internasjonalt og ga ham mange fans. En ny sjanger ble døpt, arktisk ambient. De to platene førte til at jeg lyttet mye på opplevelsesrik elektronisk basert musikk de neste årene, ambient, techno osv. Biosphere har gitt ut en rekke album, bl.a. «Substrata» (1997), som sammen med de to førstnevnte, ses på som klassikere innen ambient-sjangeren. Han har fått svært gode tilbakemeldinger på de aller fleste utgivelsene sine. Nå er Biosphere ute med en reissue (2xCD og 3xLP) av «Dropsonde» (2005) med syv tidligere uutgitte spor. På «Dropsonde» var han mye inspirert av jazz, men beveger seg inn i mer ambient/elektronika-territorier på kutt som «Warmed by the Drift». På «Warmed by the Drift (V2)» er den døsige beaten etter hvert mer fremtredende, ellers er dette en mer nedtonet versjon, like hypnotisk forførende som originalen. Tittelen «Warmed by the Drift (V2)» oppsummerer uttrykket presist. Er du ute etter særegen og stemningsladet uttrykk nærmest hinsidig denne verdenen, ta et dypdykk i hele Biosphere-katalogen.
Kohib – Let’s Meet the Bears (Lydia Waits) & Before Light
Når vi først er innom Tromsø. Kohib aka Øivind Sjøvoll, som opprinnelig er fra Sortland, er en viktig bidragsyter i Tromsøs klubbscene, både som klubb-organisator, DJ og produsent. Han albumdebuterte helt tilbake i 2010, og nå, 10 år senere, er han igjen klar med en fullengder. «In Mountains» er ute på den utmerkede Tromsø-labelen Beatservice, som har gitt ut musikk siden 90-tallet. I denne bloggen har vi anbefalt utgivelser av Of Norway, Flunk, Nod Steady, High Heeled Giants, Third Attempt og Biosphere, som bare er en brøkdel av den imponerende Beatservice-diskografien. Albumet «In Mountains» består av en blanding lydsamples hentet fra omgivelsene, alt fra knirk i slitte uthusdører til ambient stillhet langs kysten, og elektroniske beats og rytmer. Uttrykket er besnærende minimalisme på sitt beste. Les hva Kohib selv har å si om plata i dette fine intervjuet.
High Heeled Giants – Låt: «Fake Vendetta» (Musikalske sidespor – uke 22/2017)
Utakk – Universet
Utakk sin siste plate «Et lite horn i siden» fra 2018 (bra tittel) skal gis ut i et eksklusivt opplag på 100 eksemplarer, muligens den allerede er ute, derfor velger jeg åpningslåta «Universet» fra plata til ukas Ferske spor, og som jeg har sagt tidligere; jeg kunne egentlig valgt en hvilken som helst låt fra plata, som består lavmælt (indie)pop, eller noe i den dur og moll. Det viktigste er at musikken til Utakk lyder varmt og nærværende med underfundige og til dels gangenhumoristiske tekster. «Et lite horn i siden» er en av de platene der tekst og musikk går opp i en høyere enhet. Utakk har skapt et egenartet uttrykk.
Utakk – Sanseintrykk (Ferske spor uke 8/2018), Utakk – Bare en hvit mann (Ferske spor uke 40/2018).
Sleaford Mods – Jobseeker
Sleaford Mods – ingen over ingen ved siden. Se også Nottingham-duoen fremføre «Jobseeker» på Jools Holland «Later… with Jools Holland».
Sleaford Mods – Second (Ferske spor uke 20/2020), Sleaford Mods – Big Burt (Ferske spor uke 23/2019), Sleaford Mods – Kebab Spider (Ferske spor uke 2/2019) Sleaford Mods – Bang Someone Out & Gallow Hill (Ferske spor uke 37/2018) Sleaford Mods – Stick in a Five & Go (ferske spor – uke 33/2018), Øya 2018 – Sleaford Mods.
Ådne
Eyesore & the Jinx – Nightlife
Med tøff bassgang og nevrotisk new wave-gitar snubler vi inn i «Nightlife», som er den nye singelen til Liverpool-bandet Eyesore & the Jinx. Denne låten kunne vært laget i 1979, og den minner i støtene om tidlig XTC mikset med en dose tidlig Talking Heads. En god miks, spør du meg. Det er nervøst, hoppende og fengende på en skeiv måte.
Se videoen her.
Bob Mould – American Crisis
Det tidligere Hüsker Dü-medlemmet Bob Mould kommer med nytt album i september («Blue Hearts») og er ute med en meget aktuell låt som han har kalt «American Crisis». Hüsker Dü hadde sitt utspring i St. Paul som er nabobyen til Minneapolis, hvor det som de fleste vil vite har tatt skikkelig fyr etter at George Floyd ble drept av en politimann.
Og det er nettopp urettferdighet, religiøst hykleri, korrupsjon og generelt bedritne forhold i det amerikanske samfunnet Mould behandler i låten. Han er ikke bare bekymret og urolig over utviklingen, han er rett og slett rasende! Noe man også tydelig kan se og høre i videoen.
Mould ser likhetstrekk mellom da han ble voksen på 80-tallet og det som skjer i dagens USA. Det gjelder bl.a. behandlingen av AIDS/Covid-19, motstanden mot abort og det at USA blir ledet av en karismatisk leder som støtter seg på det konservativ-religiøse miljøet i landet.
«I’d never thought I’d see this bullshit again/To come of age in the 80’s was bad enough», brøler Mould ut etter et voldsomt primalskrik. I bakgrunnen ser vi mørke skyer drive over landet.
Sjelden har en låt truffet tidsånden så godt som denne.
Du kan også lese anmeldelsen i Musiknyheter.no.
Bob Mould i toppform på Øya!, Bob Mould – What Do You Want Me to Do (Ferske spor uke 5/2019), Grant Hart (Hüsker Dü) er død, Hüsker Dü den gang….
Likholmen – Sprukne Klokke
Likholmen er et prosjekt/band som består av ildsjel, musiker og produsent Erling Ramskjell, «kungen av vispop», Stefan Sundström, spelemannprisvinner Ingeborg Oktober, Kåre Riibe Ramskjell (tangenter) Martin Losvik (estetikk) og Hallstein Sandvin (bass, perkusjon og elektronikk). På «Sprukne Klokke» spiller Markus Wisth Edvardsen trommer.
Låten «Sprukne Klokke» er kald, klar, industriell og gysende vakker, men først og fremst er den foruroligende. Filmen er en del av helheten, og hvis du får frysninger på ryggen av og se og høre dette, er det helt på sin plass. Du SKAL få frysninger på ryggen av dette dystopiske verket. Skjønt dystopi er feil ord, for dette er ingen rabulistisk fremtidsvisjon, fremtiden er her allerede. Spørsmålet Likholmen stiller oss er hvordan vi havnet her.
Som en isbor trenger låten og videoen seg inn i sanseapparatet. Sprukne klokker som ingen hører på: «Sprukne klokke har en egen sang/Reng ei sannheit uten ord/Ingen lytta ingen spør/Korsen kom vi hit?». Musikerne og estetiker Martin Losvik har gjort en formidabel jobb med å gjøre lyd og bilder til en organisk helhet. Dette kan være den viktigste norske låten og videoen som har kommet ut i år.
Les hele anmeldelsen i Musikknyheter.no.
Se videoen her.
Likholmen – Blindskär EP (Musikalske sidespor – uke 46/2016).
Louise Lemón – Devil
Louise Lemón sin musikk har fått merkelappen «death gospel». Om det er en passende merkelapp? Vel, det som i hvert fall er sikkert er at hun har en mektig og sterk stemme og at musikken er av til dels sakral art. Sånn sett kan nok parallellene til gospel være passende.
Det er også mørke stemninger her, og jeg ser at hun blir sammenlignet med artister som vandrer i mørke landskap, som Emma Ruth Rundle og Chelsea Wolfe. De sammenligningene er ikke helt bort i natta, så ja, kanskje «death gospel» er en grei kategori å putte låtene til Lemón i.
Jeg nevnte tidligere det med at det låter sakralt. Det kommer godt fram på tittellåten til EP-en «Devil», som handler om en ex-kjæreste som mente Louise hadde en djevel i seg. Det viste seg at det var han som var djevelen.
Les hele anmeldelsen i disharmoni.
Rolling Blackouts Coastal Fever – She’s There
Australske Rolling Blackouts Coastal Fever er ute med sin andre fullengder i disse dager. Musikken til bandet er solid rotfestet i australsk gitar- og harmonitradisjon, og trår på de samme stiene som før er gått opp av landsmenn i band som The Go-Betweens, Triffids og The Church. Man kan også høre Teenage Fanclub i lydbildet, i det hele tatt band og artister som det er helt greit å ha som forbilder. Foran et stødig bass- og trommekomp vever gitarene – gjerne tre-fire i slengen – helt nydelige mønster. Det er en fryd å høre på!
Tidligere i år har bandet sluppet ikke mindre enn tre singler: «Cars in Space», «She’s There» og «Falling Thunder». Glimrende singler alle tre, og som appetittvekkere for det nye albumet fungerer de aldeles utmerket. Vi har valgt ut en av singlene, den veldig fengende «She’s There». (Jan-Olav hadde den også med i Ferske spor i april, red.anm.)
Les anmeldelsen av albumet «Sideways to New Italy» på Musikknyheter.no.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
Sjekk også:
Tidligere utgaver av Ferske spor
Hello from Happykiddi.