Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 2. juli 2020

Blomst: Rose eller løvetann i norsk rock?

- Jeg tror bandet som spilte inn ekstraomgangene er litt tøffere, og tørr å ta flere sjanser. At «Blomst IL» ble så godt mottatt ga oss nok en følelse av mestring og selvtillit! , forteller Ida Dorthea Horpestad i anledning av at bandet på ny er aktuelle med «Blomst IL», denne gangen også med «Ekstraomganger». Det vil si to flunkende nye låter har blitt føyd til energibomben som etablerte kvartetten i norsk musikkliv. Vi lar bandet selv gi oss mer innsikt i albumet som har vokst fra ti til tolv låter.
Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Mille Frømyhr

«Dagen du traff meg» og «Du er så fin» byr på mer rett-fra-levra lyrikk og skakk nyveiv som garantert kan få det til å koke foran konsertscenene når de sakte, men sikkert åpnes opp igjen. Bandet kan kanskje ses på både som en løvetann, noe som vokser vilt og uregjerlig opp gjennom asfalten uansett motstand,  og som en rose, en eksponent for noe vakkert med ungdommelig energi og stor entusiasme.

Hva er forskjellen på det å spille i Blomst sammenlignet med andre band eller prosjekter som dere er i, eller har vært med på, som Rick Ashtray, Exploding Head Syndrome, The Ida?

Ida: Jeg har aldri spilt sammen med noen andre så lenge som jeg har spilt med Blomst, så den største forskjellen ligger nok i det. I løpet av 10 år så har vi blitt veldig godt kjent med hverandre, og har mange gode historier sammen. Da er det enkelt å være kreativ, det blir jo en «safe space». Sjangermessig er det jo også en forskjell, og at vi synger på norsk i Blomst.

Lasse: Det Ida sier, men kan legge til at jeg har vært heldig og fått lov å spille med så ålreite folk i både Blomst og Rick Ashtray. Jeg syns det viktigste med å spille i band er at det er gøy, men også at man blir utfordret. Både Rick og Blomst er arenaer jeg ler/smiler på, og samtidig «sliter jeg med» å holde følge med gode musikere og venner. Så i stedet for å påpeke forskjellen vil jeg si at likheten er at det rett å slett er gøy og lærerikt å spille råkkemusikk med denne gjengen.

Hva har de ulike bandmedlemmene tilfører til Blomst?

Ida Dorthea Horpestad

Ida er hjernen, hjertet og ansiktet ut. En fantastisk låtskriver, tekstforfatter og gitarist som alltid utforderer oss med nye ideer og konsepter. Man kan vel trygt si at Ida er drivkraften i Blomst.

Lasse Febakke Karlsen

Lasse har en helt rå riffhjerne, vi i Blomst synes det meste han lager er kult. I tillegg skriver han noen veldig gode tekster. Han er også veldig pålitelig og en god vitsemaker. God å ha dagen derpå.

Christopher Robin Omdahl

Chris har en egen teft for melodier. Noen av de kuleste tinga vi har laget er basert på demoer han har mekka på mobilen. Chris er litt distré, men det skaper også mye humor. Han er også av typen som bare er god på det meste, det er imponerende!

Teodor Andersen

Teo er helt klart en nøkkelperson, spesielt når vi er i studio. Han har mange tanker om hvordan resultatet skal bli, og pusher oss alltid til å nå de målene. På mange måter er han albumets ukrediterte produsent. Teo er også en fyr som sørger for at stemningen holder seg god, alltid blid og chill.

Hva er forskjellen på bandet som spilte inn debutplata, andreplata og ekstraomgangene?

Ida: Jeg tror bandet som spilte inn ekstraomgangene er litt tøffere, og tørr å ta flere sjanser. At «Blomst IL» ble så godt mottatt ga oss nok en følelse av mestring og selvtillit!

Lasse: På debutplata (+ «B for Blomst») er egentlig alle låtene vi da ikke hadde spilt inn enda, som vi endelig fikk råd til å spille inn. Når vi skrev «Blomst IL» var vi mer fokusert på at nå skal vi lage en plate. Hele prossesen var mer helhetlig. Jeg er veldig stolt av ekstraomgangene og det var veldig gøy å eksperimentere med sjangre litt utenfor komforsonen, og jeg vil tro at det vil fortsette på neste plate.

Hvorfor albumtittelen «Blomst IL + ekstraomgang»?

Ida: Plata handler jo om livet, hvordan det er å være i andre halvdel av 20-åra, og livet er jo en sport. Vi ville samle låtene under et konsept der alle kan være med og føle seg hjemme. Et lavterskeltilbud uansett evne!

Hvilket forhold har dere selv til idrett?

Ida: Jeg liker å følge med på idrett i kortere perioder. Aldri klart å engasjere meg på daglig basis.

Lasse: Det nærmeste jeg kommer idrett er The Classic Tetris World Championship, men har fortsatt ikke klart å overtale noen om at det er den hyggeligste konkurransen som fins.

Teo: Da jeg spilte fotball på barneskolen fikk jeg beskjed av treneren min at om jeg skulle fortsette med taktikken om å bygge hopp på grusbanen til fotballen slik at den fløy over mål, så kunne jeg heller gjøre noe annet. Jeg fulgte hans råd, og har siden stått på skateboard og BMX. Det er sport hvor samhold er viktigere enn å vinne. Det liker jeg.

Hvilken idrett har dere drevet med i løpet av oppveksten og hvilke bedriver dere fremdeles?

Ida: Jeg spilte på guttelaget i fotball en mæget kort periode. Ellers lite å skryte av!

Lasse: Som mange her til lands så spilte jeg fotball. Ellers lite å skryte av her også.

Teo: Kort fotballkarriere. Litt lengre trial-karriere. Lengst skatekarriere. Ikke god i noe.

Hvorfor velger dere nå å gi ut dette albumet «en gang til»?

Lasse: Vi tenkte egentlig ikke på at det var litt utradisjonelt, men vi ville spilte inn to nye singler for å gi ut i år. Plutselig solgte vi ut all vinylen vi hadde trykt opp av «Blomst IL». Da konkluderte vi med at det er litt gøyere å gi ut de nye singlene på vinyl og la de til når vi trykket opp nye av «Blomst IL».

Hvilket forhold har dere selv til musikklytting i ulike format; LP, CD, mP3, strømming?

Ida: Det blir mye strømming på mobilen, men jeg har en liten vinylsamling jeg liker å høre på, spesielt sammen med andre!

Lasse: Kassett og CD er jo barndommen min. Knutsen og Ludvigsen på kassett og A1 – «Take On Me» på CD-singel. Har dermed et nostalgisk forhold til de formatene. Jeg lider av idiotisk samlemani og det ble veldig tydelig når jeg nylig flyttet. Vinyl er tungt. Er veldig glad i vinyl og er veldig glad i samlingen. Den beste måten å kjøpe musikk på syns jeg. Elsker også streaming og har funnet så mye musikk jeg aldri ville ha hørt om jeg bare hadde hatt tilgang til fysiske formater. Musikk er generelt gøy uansett hvordan man hører på det.

Her følger noen stikkord. Hva tenker dere om disse ordene og hvordan er de/dette eventuelt relevant eller ikke for Blomst?

Rim

Lasse: Vanskelig å rime uten at det blir teit. Det er vel også alltid en diskusjon om det faktisk rimer. Mye meninger der. Jeg mener det viktigste er at det «flyter» bra.

Trøkk

Lasse: Tenker fort på monstertrøkk.

Ska

Lasse: Veldig ambivalent til ska. Det er noen band innen ska-universet jeg liker. The Aller Værste!, The Specials… og… Jeg var en skikkelig Streetlight Manifesto-gutt tidligere i livet, men det fester seg ikke like bra nå lenger. The Aller Værste! er vel den største inspirasjonen for Blomst. I den grad de defineres som ska? Vi var så heldige å få covre et par låter «framfor» dem i Trondheim for noen år tilbake. Det var veldig stort.

Punk

Lasse: Alle kort på bordet. Jeg liker veldig lite «klassisk» punk. Det er noe med vokalen til Sex Pistols (o.l.) som aldri har fenget meg. MEN, det er unntak. Kjøtt, Ramones («Pet Sematary» er verdens beste låt), The Spits og masse andre band ca. rundt punk-sjangeren. Kanskje jeg egentlig liker punk.

Garasjerock, The White Stripes, The Black Lips, Fidlar

Lasse: Mitt garasjerock-eventyr startet når jeg leste anmeldes av Clutch – «From Beale Street to Oblivion» (ikke helt garasjerock) i Metal Hammer i bilen hjem fra Kongsberg Skisenter en gang i ungdomstiden. Derfra spurtet jeg vekk fra metalcore til White Stripes og Black Keys. Jeg vil tørre å påstå at det er den sjangeren vi er mest inspirert av. Noen plater vi er veldig glad i: Black Lips – «Arabian Mountain.» FIDLAR – «S/T». Og det meste av tidlig Ty Segall.

Forelskelse

Ida: Går rundt og er småkvalm og forvirra.

Bowling

Ida: Lagsport med kul estetikk!

Norske tekster

Ida: Ærlig og nært.

Det å etablere seg versus det å bli voksen/livserfaren eller smart.

Ida: Er ikke det å bli voksen å få erfaring, sånn at færre ting er nytt og dermed skummelt?

Hjerte-smerte tematikk.

Ida: Kan fort bli kleint. Men det kan være litt fint også.

Å våge satse på kjærlighet eller flørt

Ida: Skummelt. Men verdt det, må jo satse for å vinne!

Det å finne seg selv versus fortidens skygge av tvil/usikkerhet/feilskjær.

Ida: Alle tar vel den reisa, det er jo selve livet. Man burde få lov til å slippe å blir definert av hvem man var som tenåring, samtidig som hjernen er flink til å minne deg på de dumme tinga man har gjort.

Komplekser

Ida: Alle har vel noen ting man ikke er så fornøyd med, jeg har mange. Men jeg synes det er viktig å ikke la de tinga hindre en i å gjøre de tinga man vil! Her må vi være flinke til å støtte hverandre også.

Kroppspress / kroppsaksept

Ida: det er synd at det ligger så mye penger i å få andre til å føle at man ikke er god nok. Jeg synes det er så flott å se at det blir mer og mer fokus i samfunnet på at man er forskjellige, og det er faktisk helt naturlig og flott!

Gammelt vennskap versus egen utvikling

Teo: Noen vennskap blir nostalgiske, andre vennskap forblir det samme uansett hva. Det er noe fint med begge.

Folkehøyskole/musikklinja på Trøndertun

Teo: Første jeg tenker er Blomst, venner og minner.

Konserter versus øving og studioarbeid

Ida: Jeg liker konserter best. Den følelsen slår det meste.

Teo: Øving er bra, konserter er bedre, og studio er noe helt eget. Følelsen av å spille konsert og få en reaksjon der og da er helt unik. Jeg kan ikke telle hvor mange rare og flotte folk jeg har møtt. Studio er fantastisk på den måten at man kan skape noe som blir bevart og blir en del av den populærkulturelle historien. Det er noe fint med det.

De fire store (Dumdum Boys, Raga Rockers, Jokke & Valentinerne, deLillos) sin påvirkning eller innflytelse på dere som band?

Lasse: Sikkert mer enn vi tror selv. Har hørt mest på Raga og Jokke i min oppvekst og det har nok satt noen spor.

Teo: Jokke har vært en stor del av livet mitt, og har nok påvirket meg mer enn jeg selv tror.

Hvitmalt Gjerde

Ida: «Du er så fin» er nok inspirert av Hvitmalt Gjerde sin «Et kyss til». Digger det bandet, synd de ga seg! Men musikken deres har vi for alltid.

Teo: Et av Norges beste band punktum.

Dere valgte å spille inn i Taakeheimen Lydrike med Morten Øby som produsent. Kan dere fortelle om bakgrunnen for valget, opplevelsen og hva han tilførte til plata?

Ida: Morten er så vilt dyktig. Han skjønte hvem vi var og hvor vi ville. Han var vel en brikke som falt på plass, i tillegg til at han er en fantastisk person. Vi var veldig fornøyde med Pål Brekkås i Brygga studio, og var litt redde for at vi ikke skulle finne noen i Oslo som funka like bra. Det gjorde vi, heldigvis!

Kan dere si litt om hvordan ulike musikkmiljø i Marker/Askim, Halden, Sørlandet (Mandal, Søgne), Trondheim og Oslo har påvirket dere som musikere?

Ida: Jeg har jo hatt en slags musikalsk reise gjennom Østfold (R.I.P.), fra Marker til Mysen/Askim til Halden. UKH i Marker var et perfekt sted å starte, der var det flere punk og rockeband. Punken sto i sentrum i Mysen/Askim også, og jeg var mye på konsert der. Flere veldig dyktige musikere kommer fra det miljøet, og det er alltid kult å se dem igjen! I Halden på vgs ble jeg mer engasjert i alt rundt, i tillegg til å stå på scenen. Musikklinja og bl.a Tonehjulet var, og er, viktige initiativtakere til å holde et bredt og aktivt miljø gående.

Lasse: Har ikke så mye å si om musikkmiljøet på Sørlandet da jeg aldri var en del av det. Men noe av det beste som skjedde der var at jeg møtte Teo og Chris som jeg har vært så heldig å få spilt med siden da.

Hvordan har Covid -19 tiltakene påvirket Blomst som band og hva har dere brukt tiden til?

Ida: Jeg har hatt digital undervisning og spilt PlayStation.

Hvordan var skiftet fra Name Music & Publishing til Indie Recordings og hvilke erfaringer har dere hatt med de to ulike plateetikettene?

Lasse: Det de samme menneskene vi forholder oss til og de har vært helt fantastiske med oss. Det er godt å ha noen så gode og profesjonelle folk å jobbe sammen med.

Kan dere til slutt velge to låter hver som dere har lyttet til i tiden rundt innspillingen av «Blomst IL» eller «Ekstraomganger» og si noe om hvilke kvaliteter dere har blitt bevisst gjennom disse låtene?

Lasse: Yikes, jeg husker ikke helt hva jeg hørte på rundt da. Men kan nevne et par låter som inspirerte meg i 2019. Aldous Harding – «Designer» og Weyes Blood – «Everyday». Fantastiske låter, ble bevist på at jeg vil skrive en låt som minst når opp til knærne til de mesterstykkene.

Teo: Selv hørte jeg mye på Fidlar, Kevin Morby, Alex Cameron og Whitney. Hver av disse har helt unik sound og dette har nok påvirket meg i innspillingsprosessen av «Blomst IL» både bevisst og ubevisst.

 

 

Her kan du søke etter og låne bl.a. musikk, noter, DVD’er og filmer i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *