Being for the Benefit of Kafé Hærverk
“Please note: This compilation has not been mastered as a whole, so keep your volume control handy.”
Tekst: Viviana Vega / Foto: Lula de Luze
Denne lille advarselen kan leses nederst på Bandcamp-siden til den gigantiske samleplata til inntekt for Kafé Hærverk, og er noe jeg fikk erfare ganske tidlig i lytteprosessen, i overgangen fra det lavmælte og sobre uttrykket til Mike Cooper, til det ganske bråkete kuttet fra CUTCUTCUTCUTCUT, som passende nok heter “Distorted Perception”. Litt behov for volumjustering til tross – denne samleplata fremstår som et perfekt soundtrack til minusgrader og stirring ut av vinduet, og kan fungere enten som variert bakgrunnsmusikk eller som øvelse i oppmerksom lytting. Jeg kan ikke tenke meg en bedre tid enn nå for å finne tilbake til denne tapte kunsten.
Det er kanskje ikke så rart at plata ikke har blitt mastret som en helhet, i og med at den inneholder 64 spor. I tillegg inneholder den musikksjangre som ikke akkurat er kjent for å operere med radiovennlig lengde på låtene, så samlingen lander på rundt 8 timer (!) totalt, en full arbeidsdag.
“Being for the Benefit of Kafé Hærverk” kan lastes ned/strømmes i sin helhet for den nette sum av 250kr eller mer her. Alle inntekter går til å holde Kafé Hærverk i live gjennom pandemien.
At 64 artister har valgt å bidra med materiale som ikke er utgitt fra før, sier litt om hvor viktig Kafé Hærverk har rukket å bli for musikkmiljøet siden konsertstedets oppstart i 2017. I tillegg til å vise hva Oslos eksperimentelle musikkundergrunn har å by på, belyser samleplata også et nettverk som knytter undergrunnsartister fra hele verden sammen. Her er bidragsytere fra rundt om i Europa, India, USA, New Zealand og Japan. Musikalsk sett rommer samlingen alt fra det meditative til det hysteriske, akustiske til elektroniske, med sjangre som spenner fra improvisert støy, frijazz, pling plong, folk, droning og feltopptak, til litt mer tilgjengelige uttrykk som lo-fi pop, rock og electronica. Flere spor er liveopptak fra konserter på Kafé Hærverk, og lyden av applaus føles nesten som et eksotisk innslag i vår nye hverdag.
Deichman musikk har tatt en digital prat med grunnleggerne av Kafé Hærverk, Vegard Heskestad og Petter Flaten Eilertsen, for å høre mer om samleplata og hvordan det har vært å drive en smal musikkscene under en pandemi. Vegard startet i sin tid Turbonegro, har spilt med Human Inferno, og er for tiden gitarist i Turbonecro, som består av fire tidligere medlemmer av Turbonegro. Petter er en kjent figur for mange musikere i Oslo, og var aktiv i det uavhengige musikerkollektivet som holdt til i en gammel leilighet over Teddys Softbar i Brugata i over 20 år, til Olav Thon bestemte seg for å sette kroken på døra i 2018 i forbindelse med oppgraderingen av området. Dette kollektivet fostret en mengde band, inkludert flere Spellemansvinnere, mange plateselskaper og utallige konserter, og det var også det første kontoret til Øyafestivalen.
Var Kafé Hærverk på en måte tenkt som videreføringen av arven etter Brugata?
«Jeg (Vegard) var ute og sonderte Grønland, Tøyen, sentrum øst på utkikk etter et barlokale, med tanke på å åpne et lite høl i veggen med fullstendig kompromissløs musikkprofil. Jeg tok en pitstop på uteserveringa på Teddys. Der satt Petter, og vi ble sittende noen timer og snakke musikk. Da vi kom over lokalene i Hausmania åpna det seg muligheten til å bygge en scene og dra i gang et konsertsted. Vi bestemte oss for at vi skulle kjøre på for fullt de første tre månedene for å markere oss. De tre månedene tok aldri slutt og vi har hatt konserter, klubbkvelder og andre eventer 5-6 ganger i uka siden vi åpnet 02.06.2017.»
Det er mange utesteder som har måttet ty til spleisekampanjer og alternative inntektskilder for å holde hodet over vannet under pandemien, og jeg må si at en samleplate bestående av 64 spor er et ganske sterkt innslag! I tillegg til å være en særdeles raus deal fungerer den også som et sterkt argument for å bevare Kafé Hærverk – var dette litt av tanken bak?
«Ja, absolutt. Fra vi måtte stenge 13. mars har vi solgt t-skjorter, tote bags, medlemskap og munnbind med logo på etc. Vi har ønsket å gi noe konkret tilbake til publikum som ønsker å støtte oss. Vi fikk ideen til samleplata i romjula og i løpet av 3 uker hadde vi alt på plass. Bidragene ramla inn og vi måtte si stopp på 64 kutt. Vi er i all ydmykhet dypt takknemlige for den bidragsviljen artister og band har vist oss. Og ja, det har vært viktig for oss vise bredden i bookinga vår.»
8 timers spillelengde er temmelig ekstremt, men dere er vel ikke akkurat fremmede for ekstreme plateformater?
«Grenseløshet og maksimalisme har vært en det av konseptet hele veien. Vi har god smak og dårlig impulskontroll.»
Har dere noen personlige favoritter fra samleplata? Var det noen bidrag som overrasket dere litt ekstra?
«Nei, vi ønsker ikke trekke fram noen spesielt. Kvaliteten på bidragene overrasker oss ikke, men at så mange bra folk klarte å kaste seg rundt og levere materiale på så kort tid overrasket oss litt.»
MoE har bidratt med en låt som heter “Vegard Heskestad”, det er jo litt av en ære?
«Absolutt en ære og jækla gøy. Og en knallfet låt.»
(Linn Nystadnes live på Kafé Hærverk. Foto: Lula de Luze)
“I wish we had a place like this in Austin”
Jeg må innrømme jeg ble litt star struck på deres vegne da jeg oppdaget at King Coffey, trommisen fra mine gamle helter i Butthole Surfers, bidrar på plata med bandet USA/Mexico. Coffey har tidligere sagt at han skulle ønske det fantes et sted som Kafé Hærverk i Austin, en by som mildt sagt er kjent for et rikt kulturliv. Dere vant også Osloprisen for beste utested i 2018 og dere har siden 2017 rukket å holde rundt 1000 (!) konserter. Det er ingen tvil om at dere er en musikkscene i verdensklasse, likevel har dere nå kniven på strupen. Hva sier det om norsk kulturpolitikk?
«Tja, på tross av vår kompromissløshet har Kafe Hærverk gjort det ganske bra før pandemien slo inn. Vi har fått god støtte fra Kulturrom og etter hvert også arrangørstøtte fra Kulturrådet. Støtteordningen har truffet oss godt. Nå under pandemien er det verre. De små uavhengige stedene uten finansiell ryggdekning blør nå, og det er fare for at Oslos uteliv og kulturtilbud vil lide under dette i lang tid om ikke gode ordninger kommer hurtig på plass.»
Hvordan er det å skulle leve av kulturuttrykk som gjerne eksisterer på utsiden av det kommersielle markedet og samtidig faller mellom flere stoler når det gjelder offentlig støtte?
«Ideelt sett skulle vi klart oss uten kulturstøtte og sett at et større publikum var åpen for slike kulturuttrykk. Vi ønsker virkelig ikke å være en elitistisk arena som kun har livets rett med kulturstøtte og ikke driver utadrettet kulturformidling.»
Nå har Kafé Hærverk overlevd elleve måneder med stenging, gjenåpning, stenging igjen og diverse restriksjoner på åpningstider, publikumsantall og andre smittevernhensyn underveis. Hvordan har dette preget dere?
«Det har mildest talt vært en vanskelig periode. Men vi er veldig stolte av alt vi fikk til under de rådende forhold. God dugnadsånd fra ansatte, artister og publikum. Fra gjenåpning 1. juni har vi hatt over 100 arrangementer til vi måtte stenge igjen i november.»
Er det noen høydepunkter fra 2020 dere vil trekke frem?
«Atomic 5 dager på rad med 3 sett hver dag.»
Hvordan tror dere Oslo vil se ut når alt dette er over?
«Dersom ikke gode støtteordninger kommer på plass kjapt, kommer mange til å legge inn årene i løpet av kort tid. Vi er inne i en kritisk fase nå. Det blir vel Espresso House og kjederestauranter på hvert hjørne. Det er de små privatdrevne stedene som står for mangfoldet i Oslo. Vi er sårbare, og uten støtte har vi ingen mulighet til å holde det gående.»
Kafé Hærverk er oppkalt etter Tom Kristensens kultroman fra 1930, og jeg har sett romanen bli omtalt som “boka vi aldri blir kvitt”. Håper dere Kafé Hærverk viser seg å være like seiglivet som opphavet til navnet?
«Kafé Hærverk har en egen god energi. Summen av alle ansatte, musikere, DJ-er, frivillige og publikum utgjør Hærverk og vi håper selvfølgelig dette vil vare i lange tider. Mange blir overrasket når de hører at vi kun har holdt åpent i litt over 3 år og sier det føles som et sted med lang historie. Det er en hyggelig kompliment.»
(cover designet av Bjørn Kjetil Johansen)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
