Bob Dylan fyller 80!

His Bobness – bedre kjent som Robert Zimmerman – enda bedre kjent som Bob Dylan – fyller 80 år 24. mai! Vi hyller mannen med krøllene og den særegne stemmen.

Av: Redaksjonen / Foto: Sony Music Norway, Elliot Landy (inkl.frontbilde), Douglas R. Gilbert, David Gahr, Ken Regan, Don Hunstein

Bob Dylan har fans i alle aldre, og musikere i flere generasjoner har latt seg inspirere av ham, noe som gjenspeiler seg i feiringen som NRK skal filme i Oslo Konserthus på mandag under tittelen «BobFest80». Bare sjekk her: Åge Aleksandersen, Sivert Høyem, Åse Kleveland, Sondre Lerche, Ingebjørg Bratland, Tom Roger Aadland, Knut Reiersrud, Iver Kleive, Luke Elliot, Hege Brynildsen, Malin Pettersen, Elvira Nikolaisen, Hilma Nikolaisen, Mimmi Tamba, Jonas Alaska, Darling West, Ole Kirkeng, Signe Marie Rustad, Erlend Ropstad, Ane Brun, Kåre Virud, Tora og Paal Flaata.

Her hjemme er det få artister fra rockens verden som er nevnt og sitert mer i norsk litteratur enn Bob Dylan. I flere tusen norske tekster, som alle finnes i Nasjonalbibliotekets arkiv, tolkes eller omtales Dylan på ulike vis. Klaus Hagerup, Evi Bøgenæs, Kaj Skagen, Lars Saabye-Christensen, Cecilie Løveid, Dag Solstad, Håvard Rem, Anne Grete Preus, Jan Erik Vold, Selma Lønning Aarø og Frode Grytten er blant de mange forfattere som har latt seg inspirere av den amerikanske musikeren. Og det skulle jo bare mangle, Bob Dylan fikk omsider Nobelprisen i litteratur i 2016, fortjent eller ei, at han kan lage gode tekster er det uansett ingen tvil om. At det skulle ta 58 år før han fikk sin første nr. 1 plassering på Billboard er en mer (tvilsom) historie, men det gjorde han altså i 2020 med den 17 minutter lange låten «Murder Most Foul» .

Hvis du var på Nasjonalbibliotekets utstilling «Strap yourself to the tree with roots» i 2015 fikk du et innblikk i hvordan Bob Dylans tekster har forgreinet seg i norsk litteratur i mer enn femti år. På utstillingsåpningen samtalte Dylan-kjenner Kaja Schjerven Mollerin med Jan Erik Vold, Pedro Carmona-Alvarez og Susanna Wallumrød – som også fremførte sine egne tolkninger av Dylan på flygel.

– I norsk sammenheng er Dylans tekster blitt til nye fortellinger – fortalt i Slottsparken eller på en hybel, i kirka eller på et gatehjørne – med Dylan som vismann, idol og opprørssymbol, som venstreradikal eller Israel-venn, som surrealist og anarkist. Sammenhengene og måtene Dylans sanger ble diktet videre på i Norge avdekker sider ved både den amerikanske artisten og norsk kulturhistorie, sier forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Ivar Håkon Eikje, som var fagansvarlig for utstillingen sammen med Kaja Schjerven Mollerin. Bob Dylan er selv kjent for å låne fra andre, i tekstene hans vrimler det av hilsener til Shakespeare, Rimbaud, Ovid og mellomkrigstidens bluespoeter, gammeltestamentlige profeter og Alicia Keys. (Foto til venstre: Pressebilde, Sony Music Norway, red.anm.).

Ja, Dylan er inspirert av mange forfattere, noen av dem var beatpoetene som på 1950-tallet dukket opp som en lett uflidd og aparte gjeng forfattere i amerikansk samfunnsliv med kunstneriske tilbøyeligheter. Beatpoetene skulle bli en av de viktigste inspirasjonskildene for det paradigmeskiftet som sveipet over USA og Vesten på 60-tallet, slik at verden aldri skulle bli helt den samme igjen.

Allen Ginsberg kom med diktboka «Howl» i 1956, romanen «On the Road» av Jack Kerouac ble utgitt i 1957. Sammen med den særs eksperimentelle «Naked Lunch» av William Burroughs, som kom ut i Paris to år etter. Dette var verk som påvirket samtid og ettertid både med sin nyskapende form, men også med sitt særs alternative innhold.

«Howl» er en diktsamling. Her finner vi den tydeligste formelle påvirkningen til tekster innen pop, rock etc. Særlig Bob Dylan har mange klare fellesnevnere med Ginsberg. Det er en muntlig, modernistisk, personlig stil på diktene, med klare hint til franske surrealister og amerikansk 1800-talls lyrikk ‘a la Walt Whitman, med en blanding av høy og lav. Les mer om poetene, forfatterne og temaene som har påvirket Bob Dylan på https://bob-dylan.org.uk/.

«Svaret, min venn, henger i en strikk», som Jan Erik Vold så fint uttrykte det i gjendikting av «Blowin’ in the Wind».

Her følger flere nordiske utøvere som er  inspirert av Bob Dylan:

Øyvind Holm

En av låtene som har vært viktig for han som tekstforfatter:

«Sad-Eyed Lady of the Lowlands» 

– Jeg kunne nok trukket fram en haug med andre låter her også. Ved siden av The Beatles, er nok Bob Dylan den artisten jeg har hatt nærest forhold til oppigjennom. Dylan har alltid vært med meg, og jeg har favoritter fra alle hans ulike perioder.

– For min egen låtskriving har nok 65-67-perioden hans vært den som har vært mest innflytelsesrik. Her var han ung, mystisk og herlig cockey, og kanskje også en smule høy på seg selv. (Bilde til høyre. Foto: Jerry Schatzberg, red.anm.). Han likte iallfall å framstå slik i møte med journalister. Det jeg elsket, og fortsatt elsker, var hans nesten utømmelige tilgang til tankesprengende språklige bilder og metaforer. Setter man på den over 11 minutter lange «Sad-Eyed Lady of the Lowlands» og lukker øynene, er det omtrent som å vandre rundt inne i et fantastisk surrealistisk maleri. Uten at jeg vil påberope meg å være i nærheten av Dylan på noe som helst vist, så har han vært viktig på den måten at han har lært meg viktigheten av å leke med ord. At man ved å sette ord, som tilsynelatende ikke har noen opplagt sammenheng, sammen, kan ofte skape bilder og betydninger man ikke hadde planlagt på forhånd. Disse tilfeldighetene syns jeg alltid er spennende å «forfølge» når jeg skriver. Jeg har i perioder lekt mye med «poetic magnets» på kjøleskapet i søken etter slike, men som regel kommer de gode øyeblikkene når du ikke bevisst setter deg ned og prøver.

Tom Roger Aadland

Hvor henter du tekstlig inspirasjon?

– Jeg leser mye, mer prosa enn poesi. Jeg liker romanforfattere som skriver konsist og presist. J.M. Coetzee og Kazuo Ishiguro er blant favorittene. Av låtskrivere er det historiefortellere, folk som Bob Dylan, Leonard Cohen og John Prine.

Du er vant med å bearbeide/gjendikte andres tekst, slik du for eksempel har gjort med Bob Dylans «Blood on the Tracks» og «Blonde on Blonde». Hvilken innvirkning har dette hatt på egen tekstskriving?

– Jeg opplever Dylans tekster som energibringende og inspirerende, og det forekommer svært sjelden at jeg føler det er Dylans stemme som kommer gjennom, og ikke min egen når jeg skriver låter. Det tror jeg knapt har skjedd.

En av låtene som har inspirert Tom Roger Aadland som sanger:

«Simple Twist of Fate»

– Jeg fikk en haug med Dylan-bootlegs på kassett av en venn på midten av åttitallet, og hørte masse på dem i studietida. En favoritt er et opptak fra TV-showet «The World of John Hammond» i 1975. På denne tida sang Dylan med stor intensitet, og «Simple Twist of Fate» har en fantastisk nerve. Dylans vokalstil provoserer enkelte, men det er en misforståelse at han ikke klare å treffe tonene skikkelig. Dylans glidninger til og fra toner er motivert av nyansene i teksten. Grunnleggeren av tolvtonemusikken, Arnold Schönberg, var opptatt av det han kalte Sprechgesang, altså noe midt imellom tale og sang. Dylan er ofte i dette landskapet, synes jeg.

Karl Oluf Wennerberg –  to  av låtene som har inspirert musikeren Aadland har med seg på plata «Motgift» (2021):

«I Believe in You»

– Stemning, en enkel låt med musikalitet og formidling i verdensklasse som jeg gjerne hører om igjen, om igjen og om igjen.

«Mr. Tambourine Man»

– En mann med hans gitar, melodi og poesi. En låt jeg aldri blir forsynt av. Litt sånn som Norges rockepoet: Aadland.

Bladed

Har du Anita (Kaasbøll frontfigur, vokalist og keyboardist i Bladed, red. anm.) hatt noen vokale forbilder underveis og hva har de betydd for deg?

– Mange! Har hatt og har. Fra Agnetha og Anni-Frid i Abba, via Kurt Cobain, Patti Smith og Bob Dylan til João Gilberto og Elin Rosseland, blant mange andre. Alle har gitt meg sanselige kick og vært noe å strekke seg etter opp gjennom årene. Jeg har lært masse av å høre på andre vokalister (og instrumentalister, for den saks skyld), forsøke å kopiere type stemmeklang og teknikker som jeg har blitt fascinert av, måter å frasere på, tonevalg, eller måter å formidle tekst og stemninger på som har truffet meg. (Bilde til høyre: Foto: Ken Regan, red.anm.)

En av låtene som har inspirert Thomas Oxem (trommer, red.anm.) i Bladed:

«Bob Dylan’s 115th Dream»

– Dylan er i likhet med Nick Cave en stor inspirasjonskilde og jeg kunne valgt haugevis av låtene hans. Denne låta hopper av gårde med drømmelogikk fra den ene absurde situasjonen til den neste, og Dylan får det til å høres så lekende lett ut. Jeg blir alltid i godt humør når denne kommer på.

Nightbird

En av låtene som har inspirert Nightbird (Anna-Stina Jungerstam) som tekstforfatter:

«To Ramona»

– Bob Dylan som tekstforfatter er jeg er glad for at jeg studerte da jeg begynte å skrive mine egne tekster som tenåring. Jeg har alltid hatt hovedfokus på sangtekst, og har vanskelig for å like en ellers vakkert komponert sang hvis tekstene ikke føles bra for meg. «To Ramona» er en sang jeg har spilt mange ganger. Det er noe spesielt med sanger der du snakker direkte til noen.

Oskar Nordbø

Når og hvordan oppdaget du musikk?

– Jeg har vokst opp i et hjem hvor min far blant annet er artist og musiker og hvor min mor var aktiv i kor, så det har vært en veldig stor del av livet mitt helt siden jeg var liten. Vi hørte på mye forskjellig musikk på bilturer, og jeg fikk også i oppdrag å «rippe» hele min fars platesamling å legge det inn på iTunes, og ble introdusert til mye god musikk gjennom det. Det som står igjen, som jeg husker best, var artister som blant annet Bob Dylan, Van Morrison og Creedence Clearwater Revival.

Hvilken musikalsk skolering har du og hva har den gitt deg som musiker og låtskriver?

– Et av mine store forbilder har vært Bob Dylan, og det var noe med han som gjorde at for mye musikalsk utdannelsen på en måte føltes feil. Så det var egentlig ikke før på folkehøgskole at jeg lærte mer om teori, øvde konkret på å spille gitar og sånn.

En av låtene som har påvirket Oskar Nordbø som låtskriver og med produksjon:

«I Want You» 

– Jeg er mer og mer opptatt av at låtskriving, produksjon og sound, og måten å bruke vokalen på er til syvende og sist en «produksjons-greie», om man f.eks. bruker mye vreng og kompresjon når man synger inn en sang (slik jeg antar at The Tallest Man on Earth av og til gjør), påvirker dette måten man bruker stemmen på, melodien man synger, til og med ord man velger å bruke, så dette blir mer og mer en integrert del av låtskrivingprosessen for meg. Dermed er bl.a. låten «I Want You» veldig viktig som retningslinje for sound og produksjon, som igjen påvirker måten jeg skriver sanger på for tiden.

The Pink Moon

Dere har gjort «Baby, Let Me Follow You Down» av Bob Dylan, første gang popularisert av Eric Von Schmidt. En tradisjonell låt skrevet av Gary Davis, som også har blitt covret av Bryan Ferry, Marianne Faithfull med flere.

Fortell om forholdet til Bob Dylan, låten, valget å tolke den og deres versjon.

Øyvind og jeg er veldig fan av Dylan! Han har jo en voldsom katalog å dykke ned i, og spesielt med den bootlegserien i tillegg. Herrefred! I tillegg leverer han fremdeles gode album, det siste er tidvis fantastisk. Nå er jo ikke dette opprinnelig en Dylan-låt, men det er nok hans versjon som er mest kjent. Jeg hadde bare hørt Bryan Ferrys versjon før, og den er jo veldig annerledes enn vår. Jeg hørte en liveversjon av låta og tenkte ganske raskt at dette kunne jo vi prøve i garasjeformatet vårt. Synes vi fikk god sving på den! (Morten Kristiansen, vokal, gitar)

En av låtene som har inspirert Morten Kristiansen som tekstforfatter:

«Masters of War»

Fadnes

– Jeg er nok farget av musikken og tekstene jeg har hørt mye på. Uten sammenligning for øvrig (er det ikke det man sier hvis man er redd for å virke cocky?) er historiefortellingene og rytmikken til Joni Mitchell, det flytende, sterkt metaforiske landskapet til Nick Drake og Bob Dylans direkte, poetiske og skarpe språk noe jeg strekker meg etter. Prøver alltid å fortelle en historie, om så en helt åpen historie som kan inviterer lytteren til å danne sine egne bilder og egne tolkninger. Synes det er vanskelig å finne balansen mellom åpent og fritt og saklig og direkte. Lykkes jeg med det av og til er jeg veldig fornøyd.

Onkel Tuka

Har du Håkon Ohlgren (vokalist, red.anm.) hatt noen musikalske forbilder?

– Jeg har mange musikalske forbilder, men trekker alltid frem Woody Guthrie og Bob Dylan. Av Woody har jeg lært å ta andre perspektiver enn mitt eget – vel, jeg prøver i hvert fall. På 30- og 40-tallet skrev Woody barnesanger sett fra et barns ståsted på en, på den tiden, høyst uvanlig måte. Fra Dylan har jeg lært å lese mye og det å legge inn referanser i tekstene – og igjen – det er det jeg prøver på i hvert fall, hehe.

The Harvey Steel Show

– «Freak Knowledge» (dobbeltalbumet med dobbel A-side «Blues for Mother Earth» og «Freak Knowledge», 2019, red.anm.) er et album som utforsker det musikalske psych-universet med et tekstunivers fylt med hovedsakelig surrealistiske protestviser i tråd med Bob Dylan (Bob Dylan sier vel selv at han aldri har drevet med protestviser, men det har ingenting med saken å gjøre her) ca. 1964-1966/1975-1976. Produksjonen bærer preg av en kjærlighet til 60-tallets pop og psykedelia, outsider-kunstnere og DIY-estetikk.

Johnny Red and the Prayerhouse People

Vokalist og gitarist John Gravdal skriver nesten alle låtene til Johnny Red and the Prayerhouse People.

Har du hatt noen forbilder, lærere eller mentorer underveis som har vært viktige for din musikalske dannelse?

– Jeg kunne nevnt mange, men musikklæreren Øyvind Gjerde, var definitivt viktig. Han åpnet ørene mine for så mye forskjellig musikk, ikke minst Bob Dylan, som er en av mine store musikalske/poetiske forbilder.

En av låtene som har inspirert Johnny Red and the Prayerhouse People:

«Man in the Long Black Coat» 

Jarle Skavhellen

En av låtene som har påvirket Jarle Skavhellen som sanger:

«Don’t Think Twice, It’s All Right»

Bob Dylan fikk meg til å innse at man kan synge med den stemmen man har, haha,

En av låtene som har påvirket Jarle Skavhellen som  komponist:

«With God on Our Side»

Roger Græsberg & Foreningen

En av  låtene som har inspirert bandleder, låtskriver, vokalist og gitarist Roger Græsberg:

«Visions of Johanna»

Digger den løse feelen på bandet. Drøy låt.

Luke Elliot

En av låtene som har inspirert den Oslo-bosatte amerikaneren Luke Elliot under  innspillingen av  albumet «The Big Wind» (2020):

«When I Paint My Masterpiece» 

 

Vi avslutter med en redigert versjon av sak vi publiserte i 2012 om Bob Dylans debutplate i anledning at den godeste Bob fylte 71 år.

Det er en pur ung Bob Dylan dere ser på bildene. Den 24. mai, fyller den godeste Bob 80 år. Dessuten er det i 2021 gått 59 år siden hans første album «Bob Dylan» ble gitt ut av Columbia Records i 1962. Talentspeideren og produsenten John Hammond ga den unge folkesangeren en sjanse – andre hadde takket nei. (Foto til venstre: Pressebilde, Sony Music Norway, red.anm.).

«Bob Dylan» er ingen storslagen debut, men et enkelt og godt album bestående av amerikansk tradisjonsmusikk, folkeviser og blues. Kun Bob på sang, munnspill og gitar. Bare to av sporene var signert Dylan selv, «Song to Woody» – en hyllest til Dylans store forbilde på den tida, folkesangeren Woody Guthrie – og «Talkin’ New York», en humoristisk låt med en «snakke-synge»-teknikk rappet direkte fra den samme Guthrie. Dylan viser sine røtter på denne plata. Selv liker jeg best de tyngre bluesinfluerte låtene: «In my time of dyin'» – en folkevise som Led Zeppelin senere gjorde en bra versjon av – og «See that my grave is kept clean», skrevet av Blind Lemon Jefferson. Den unge Dylan synger disse sangene med stor innlevelse – han høres ut som en olding på kanten av graven.

En god plate, altså, men det var likevel umulig å forutsi det som skulle komme. Bare et år senere skulle Dylans låtskrivertalent slå ut i full blomst på plata «The freewheelin’ Bob Dylan». Der finnes «Blowin’ in the wind», og ikke minst «A hard rain’s a-gonna fall» – den første sangen som viste hva som bodde i Dylan av tekstlig billedrikdom og imaginasjon. Med dette talentet endret Bob Dylan ikke bare den amerikanske folkemusikkscenen, men senere også pop- og rockekulturen for all fremtid. Helt sant.

 

 

Kilde: Deichman musikk (Jan-Olav Glette, Victor Josefsen, Stian Bjørnsson Hope, Thor Arne Sæterholen, Kjetil Syverud)

 

Fra samlingen vår

Har du noen CD’er og bøker av Bob Dylan og vil gå i mer dybden har vi et et stort utvalg av Dylan-materiale du kan låne på Deichman. Eller er du nysgjerrig på hvorfor Dylan anses som den mest betydningsfulle utøveren i nyere tid har du her en fin anledning til å bli bedre kjent med han. Her kan du se deler av vårt utvalg.

 

Deichmans Dylan-favoritter spilleliste

Ola Sørlie
«Desolation Row», «Shelter From the Storm», «Most Likely You Go Your Way (and I’ll Go Mine)» – versjonen fra «Before the Flood», «Shooting Star», «Oh, Sister», «Not Dark Yet», «Dirge», «Man in the Long Black Coat», «Murder Most Foul», «Idiot Wind», «Dignity», «I and I»

David Jønsson
«Workingman’s Blues #2», «The Man in Me», «I Dreamed I Saw St. Augustine», «I’ll Be Your Baby Tonight», «Girl from the North Country («Nashville Skyline»-versjon), «It Takes a Lot to Laugh, It Takes a Train to Cry», «Just Like a Woman», «My Back Pages», «Don’t Ya Tell Henry» («The Basement Tapes»), «This Wheel’s on Fire» («The Basement Tapes)»

Stian Bjørnsson Hope
«Ballad of a Thin Man», «It’s Alright, Ma (I’m Only Bleeding)», «I Want You», If Not for You», «All Along the Watchtower», «Wedding Song», «One More Cup of Coffee»,»Sara», «Things Have Changed», «Like a Rolling Stone» fra «Live 1966 (The «Royal Albert Hall» Concert)», «Isis» fra «Live 1975 (The Rolling Thunder Revue)»

Tor Åge Naper
«Positively 4th Street», «One Too Many Mornings» fra «Hard Rain», «Visions of Johanna ( «Live 1966 (The «Royal Albert Hall» Concert), «It’s All Over Now, Baby Blue», «As I Went out One Morning», «Abandoned Love», «Series of Dreams», «Mr. Tambourine Man» fra «The Concert for Bangladesh» (Ikke på Spotify, red.anm.)

Per Engeli
«Hard Travellin'», «Don’t Think Twice, It’s All Right», «One More Night»,  «All the Tired Horses», «Lily, Rosemary and the Jack of Hearts»,  «Suze (The Cough Song)», «She’s Your Lover Now», «You Ain’t Goin’ Nowhere , «Pressing on»,  «Mozambique», «Simple Twist of Fate», «Talkin’ Bear Mountain Picnic Massacre Blues», «Kingsport Town», «Visions of Johanna», «Absolutely Sweet Marie», «Nashville Skyline Rag», «Tomorrow Is a Long Time», «The Lonesome Death of Hattie Carroll», «Bob Dylan’s Blues», «Main Title Theme (Billy)», «Honey, Just Allow Me One More Chance»

Viviana Vega
«Lily of the West», «Hurricane», «Maggie’s Farm» («Hard Rain»)

Henrik Teigøyen
«Tweeter and the Monkey Man», «Tangled Up in Blue», «If You See Her, Say Hello»

 

Flere bilder av Bob Dylan

 

Sjekk også:

Bob Dylan – Murder Most Foul (Ferske spor uke 14/2020) (Stian Bjørnsson Hope)

Deichman: Årets album 2020: Årets sanger: 1. Bob Dylan – Murder Most Foul (David Jønsson)

Plateanmeldelse: Bob Dylan – «Rough and Rowdy Ways» (2020, Ådne Evjen)

Sjekk også relaterte saker under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog