Gringo Bandido: Gunk Punk fra Halden

– Oppveksten vår er nok også en faktor i både hvorfor det ble spelling og hvordan uttrykket ble. Vi begge trengte (og trenger) å få ut frustrasjon og skape litt skikkelig faenskap, forteller Carl Fredrik Sandaker, som sammen med broren Christian, utgjør det albumaktuelle Haldenbandet Gringo Bandido, som er ute med «Chief Police» på Siste Reis Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Jørn Veberg

Haldenkvartetten Gringo Bandido vrenger både sjel og skjorte på albumet «Chief Police», som er bandets andre og det første på nystartede Siste Reis Records. «Chief Police» er spekket til randen med hardtslående, rufsete gitarrock, som låter som den har sin opprinnelse fra andre siden av Atlanteren – eventuelt i Norges Americana, Halden – hvor man har dyp forståelse av både garasjerock, punk og soul.

Uvøren og fint, uforfalsket og oppriktig. Også med vink til australske svirebrødre som The Beasts of Bourbon, Cosmic Psychos og Radio Birdman. Når Gringo Bandido byr opp til fest er det bare å kjenne sin besøkelsestid.

I dette intervjuet forteller brødrene Sandaker om en røff oppvekst, outsideridentitet, forkjærlighet for spagettiwesternfilmer, Memphis, Tennessee- storhetene Regning Sound, Compulsive Gamblers og The Oblivians, og hvordan de ble preget av å høre Dead Kennedys, Black Flag, Ramones, The Queers med flere under oppveksten.

Hva er bakgrunnen for bandnavnet og hvilket forholdet har dere til westernfilm og The Offsprings vokalist og gitarist Dexter Hollands pepper saus Gringo Bandito?

Bakgrunn for bandnavn: Tror Lars Ivar Borg coina Gringo Bandido and the Fab four. Det stod mellom Gringo Bandido og The Cream Tops, og etter heftige diskusjoner stabler med øl, tronet da Gringo Bandido-navnet.

Spagettiwestern har jo alltid vært bæl tøft.

Westernfilmer er som italiensk mat, det ender med unnfangelse okke som.

Peppersausen til Dexter Holland tør vi ikke å smake på, er redd den kan være dørgende kjedelig og mangle den brodden den trenger… haha.

Christian og Carl Fredrik. Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?

Gubben spelte i jazzorkester, farfar spelte fele. Vi vokste opp med Jazzmusikk og hver julaften var det Spike Jones and His City Slickers som gjaldt.

Hvilken musikk var dere omgitt og opptatt av under oppveksten?

Selv om gubben likte Jazz gikk det i punk,trash, rock og metal.

Når begynte dere selv å spille og hva var det som fenget sånn med denne måten å uttrykke seg på?

Christian: Begynte å spelle i band tidlig ca. 89-90 ish etter å ha oppdaget Ramones, Black Flag, Minor Threat, ja du vet, Dead Kennedys. Den amerikanske scenen traff spikeren på slutten av 80-tallet og jeg hadde en trang til å skape noe selv, og det lot seg ikke stanse, nesten manisk. Startet i punkband med kompiser, og det første bandet var Angst Mødre (faktisk et navn jeg var fornøyd med) – jeg visste med en gang at dette er noe jeg skal drive med herfra og ut.

Carl: Christian hadde som nevnt rockeband, og det var i kjelleren vår. Jeg som lillebror var så klart var blodfan av Angst Mødre og smøg meg ned når ingen var hjemme og klimpret på det som var av instrumenter.

Oppveksten vår er nok også en faktor i både hvorfor det ble spelling og hvordan uttrykket ble. Vi begge trengte (og trenger) å få ut frustrasjon og skape litt skikkelig faenskap.

Hva var det som fikk dere til å selv begynne og skrive låter og hva fikk dere utløp for med det?

Christian: Vi skatet og så mye skatefilmer, og der gikk det mest i amerikansk punk og HC som fenget, men jeg er intet unntak og begynte selvfølgelig med Kiss, stjernepose og Kiss-kort.
Jeg husker jeg så et New York-band i Halden i ’91 som het The Devils Dogs, og jeg var solgt! Ferdig snakka, hue på blokka og ingen vei tilbake! Den konserten åpnet en hel verden, og det var bare å stupe i det.
Jeg kan ikke spelle, men jeg kan skrive låter, hvorfor vet jeg ikke, noen kan skrive dikt og noen kan hoppe langt på ski.
Jeg finner stor glede i å sitte med gitaren og klimpre, så kommer melodien i hodet av seg selv. En god låt gjør meg glad og gir mestringsfølelse om at jeg kan noe, og jeg kan ikke noe annet utenom å klippe gresset og gå ut med søpla… knapt nok.

Carl: Var også skater og da definert som outsider, samt opprør mot skolen. Startet bandet Fools når jeg var 15 ish. Spilte gitar og lagde låter. Kunne liksom rømme litt fra hverdagen der.
Inspirert av Queers og Screeching Weasel. Jeg skjønte tidlig at jeg på en måte «skjønte» musikk. Vet heller ikke helt hvorfor. Jeg har liksom bare endt opp med å spelle mye. I motsetning til Christian, så tar jeg nesten ikke i et instrument utenom øving. Så sant det ikke er noe som må læres i en fei, kremt: som da bassisten vår sluttet i bandet 2 uker før vi skulle i studio med «Chief Police», da måtte jeg lære hele sulamitten på bass.

Har dere noe favorittgitar, forsterker, pedal eller mikrofon? I så fall hvilken og hvorfor?

Christian: Er ikke noen gitarfreak heller, men den Mexico Telecasteren jeg speller på nå, har jeg hatt siden Camaros-tiden. Kjøpte meg en Gretsch 6120 i Texas i ’07 eller ’08, er veldig glad i den også, men akkurat nå er det Telen som gjelder. Samma er det med amper, kjøpte en fender Hot Rod DeVille for 20 år siden, og er happy med den. Holder herfra og ut den også.
Mic? Er det lyd i den? Bra.

Carl Fredrik: Jeg måtte alltid tjuvlåne instrumenter når jeg var ung, så som venstrehendt måtte jeg lære meg å spelle med gitar’n opp ned, men trommer måtte gå som høyrehendt. (Fikk jo egentlig ikke røre dem). Så for min del må gitaren kunne snus opp ned. Liker Gibson av en eller annen grunn.
Er også glad i Vox forsterkere.
Til bass er OCD pedal konge.

Hvor opptatt er dere av det tekniske utstyret?

Christian: Er ikke så opptatt av tekniske detaljer på utstyr bare det er rør i ampen og det er en Fender.

Carl: Christian er fin på’t med rør å greier, jeg bryr meg ikke så mye. Bare det låter.

Hvor viktig er det med «rett» utstyr for å få det til å låte som Gringo Bandido live og i studio?

Ikke så fryktelig viktig. Er litt sport og sjarm med å plugge rett inn og få det til å låte kult.
Det viktigste er at Gringo låter «live» i studio, det skal ikke låte svært og det skal ikke låte fett. Det skal låte autentisk og det må skrangle riktig. Gjør det det, er vi fornøyde.

Hvordan har du/dere funnet din vokal stil?

Christian: Jeg har hørt mye på Chrome Cranks, Birthday Party og The Scientists.
Prøvde å kopiere Peter Aaron «Chrome Cranks» med Camaros, men så skjønte jeg aldri at om en skrur ned litt på øving så er det lettere å synge og høre vokalen, så det ble gauling og vræling i stedet. Jeg har fortsatt ikke skjønt det med demping på øving – så fortsatt gauling og vræling.

Carl: Åsså har vi alltid hatt ræva sanganlegg på øving, så det måtte liksom tel med vræling skulle vi høre no.

Har dere hatt noen forbilder eller mentorer langs veien som har vært viktige for deres musikalske utvikling. I så fall hvem og hva har dere lært av dem?

Christian: Greg Cartwright sa: Anyone can do it.
Ramones har alltid vært et forbilde.
Fred Cole.
Har stor respekt for hva gamlekara i Halden fikk til på 80-tallet, Henning Kvitnes med Young Lords og Saturday Cowboys, skivene er selve bærebjelken i Haldenrocken den dag i dag. Må heller ikke glemme Kalle Storm Andersens sitt mesterverk «Passing Windows» med Last Detail, hjelpes! Det er noe av det beste jeg har hørt fra Halden, Norge og verden. Basta! «Youngblood»-låta på den siste Gringo-skiva er en ren hyllest til de som satte satt Haldenrocken på kartet, og vi når de ikke til anklene engang.
Det vi har lært av dem er at rock skal høres farlig ut.

Carl: Jeg har liksom alltid hatt sjølve spillinga i fokus.
Gitar: East Bay Ray, Johnny Cash, Jack og Greg Oblivian.
Bass: Rob Wright, Lars Ivar Borg og Robert Eriksen.
Trommer: John Stainer (Helmet) og John Wright. Jack Oblivian

East Bay Ray fascinerte meg tidlig med sin 1-strengs-spelling. Cash med sin boom-chicka, og Greg med harvinga.
Rob Wright satt jeg tidlig og kopierte for meg selv. Lars og Robert har jeg i smug-kopiert for å overleve som bassist i Gringo.
Jeg brukte også mange timer i kjelleren å lære meg hele «Unsung»-skiva til Helmet på trommer. Her likte jeg rytmen og henget. Er ingen rask trommis, men skjønte litt av det tekniske. Men den aller beste trommisen av dem alle er Jack Oblivian. Sånn skal det gjøres, og det kopierer vi i Cato Lee’s Country Combo. (Christian, Cato og meg).

Hvis du er nysgjerrig https://youtu.be/YvAIFXnYxi8

Hvilken betydning har personligheter som Thrond Asker og Tom Sjeklesæther og miljøet rundt puben Siste Reis hatt på dere som musikere?

Christian: Thrond Asker har betydd alt! Uten han så hadde vi ikke hatt den scenen vi har i Halden i dag. Alle elsker Big Daddy og Squareheads er landets feteste action-band.

Tom «Six Guns» har også betydd enormt mye, ikke for oss kanskje, men har var med å starte New Noise og skape Haldenrocken som vi kjenner den, så hatten av for Tom.

Siste Reis har selvfølgelig vært utrolig viktig for oss, der får vi de impulsene vi trenger. Når du står på utsiden av Siste Reis og ser inn gjennom vinduet så ser du ut av Halden og inn i verden .
Og nå eget plateselskap Siste Reis Records.

Siste reis har alltid vært et viktig møtested for likesinnede, og en yngleplass for band. Ideen om at Carl og Christian skulle spelle sammen startet vel også der i kjølevannet av Camaros.

Hvordan vil dere si at Gringo Bandido skiller seg ut med tanke på musikalsk tilnærming og bandkjemi i forhold til andre band og prosjekter dere er og har vært med i, som Camaros, Already Taken, Göttemia, Laurits Mosseby Orkester, Garden, Vaya Con Satan, og hva har dere tatt med fra de andre bandene til Gringo Bandido?

Christian: Jeg tror vel egentlig ikke vi skiller oss så mye ut i mengden uten om at noen betrakter oss som «det farlige» bandet, dvs. vi kan tilnærme oss «sex, drugs and rock’n roll minus sex og drugs». Hva sitter vi igjen med da? Øl, dram og rock’n roll.
Gringo Bandido funker ikke uten hverandre og hver og en har sin plass. Keep it simple & keep it real.

Hva vil dere si er den viktigste forskjellen mellom Gringo Bandido anno 2021 og bandet som singeldebuterte med «True Romance» i 2009 (på en splittsingel med The Mighty Stef) og albumdebuterte med «The King And I» ‎ i 2013?

Carl Fredrik: On the «Record», Gringo debuterte med EP’n «Beggars Blues» i 2007.
Jeg føler vi er mer i tråd med hva vi ønsker å formidle. Sårbare gubber som må ha ut noe rask og rusk. Får i ulveklær.

Christian: Tror ikke vi har forandret oss så mye egentlig foruten at vi har blitt noe bedre til å spelle.
«The Game», som også er på EP’n «Beggars Blues», ble tracket på nytt til «The King And I». Begge utgivelsene er for øvrig produsert i Athletic Sound av Sven Olsen, som produserte begge utgivelsene til Camaros.

Fortell om hverandres musikalske styrke og rolle i Gringo Bandido.

2 sider av samma sak

Carl Fredrik:

Christian: Er sjølve hjertet og sjela.
Carl Fredrik: Nøden lærer naken mann å spelle, prøver å sy galskapen sammen.
Lauritz: Tanget-knøvler og maskot.
Stig: Ryggraden, krykka vår live. Super safe.
Cato: Bidrar med fantastiske licks og koringer.

Christian:

Carl Fredrik: Er et musikalsk unikum, irriterende god på alt. Trommer, bass og gitar.
Stig Buckholm: Er en metronom og utrolig dyktig trommis. Kan mye mer enn han får lov til å gjøre i Gringo Bandido, hvor det nesten ikke skal trommes i det hele tatt… i hvertfall ikke så tight som bare han kan.
Ole Laurits Mosseby: Alt han vil er å spelle, og det er godt nok.
Cato Haakenbye: Er en mester på gitar, som vet nøyaktig hvordan det skal slenges i potta.

Dere har også med noen dyktige gjester.

Vi har aldri hatt gjester, men vi har hatt æren av å hatt med flere bandmedlemmer:

Ivar Eidem: Keyboard Wizard. Var tidlig med i Gringo, og med i mange år.
Robert Eriksen: Bazz Wizard. Tok over et Lars Ivar Borg. Hoppet minst like lang som Wirkola.
Lars Ivar Borg: Kongen av Bass. Var en av de opprinelige Gringoene.

Hvorfor valgte dere låt- og albumtittelen «Chief Police» og hva er forholdet deres til Onkel Politi?

Christian: Forholdet til Onkel Politi har vært noe ambivalent. Onkel har vartet opp med både kost og losji ved flere anledninger. Livet er forunderlig, i dag så lever jeg med kjæreste-politi.

Tittel: Vi så et fantastisk bilde, som ble opphav til både låt og cover. Bildet er av den legendariske vaktmannen Anker Kristiansen portrettert i Haldens gater 1965.

Det tok hele åtte år mellom slippet av debutalbumet «The King And I» i 2013 og den nye skiva. Hva har dere drevet med i mellomtiden?

Surra og røra, pula og føda. En haug av unger og forpliktelser har det blitt. Men har også blitt noen sideprosjekter. Sorgenfri og  Cato Lee’s Country Combo. Nysgjerrig på Sorgenfri: Bitt av månen.

Hvorfor har det tatt så lang tid før plata kom ut? Det tok for så vidt lang tid også før debutplata kom. Er det sånn at låtene deres trenger en del tid på å modnes?

Nei. De fleste av låtene var ferdige for lenge siden. Men en hel haug av kidz skaper en tidsklemme uten like, og vi har startet innspilling to ganger før, men ren uflaks har satt stopper for begge gangene. Heldigvis kom Covid-19, og vi fikk tid til å samle oss, og komme oss i studio. Flere av låtene på albumet er jaggu 8 år gamle.

Her er noen stikkord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til og hva de kan si om Gringo Bandido og/eller «Chief Police».

Christian svarer (Carl kan ingenting som sånt).

The Oblivians/Compulsive Gamblers/Reigning Sound/Parting Gifts
Våre helter. Stor innflytelse på Gringo Bandido.

Thee Headcoates/The Headcoatees
Tøff garasjerock. EU’s Mick Collins.

Radio Birdman
Tøfft.
Jeg fatter ikke hva det er med Aussie rock, men det låter livsfarlig og de har haugevis med band der under som låter kuler og krutt! Radio Birdman er intet unntak ! Aussiene leverer fortsatt og The Chats f.eks. er fryktelig gøy.

The Sonics
Vi stiller oss bak Kristopher Schaus anekdote om Sonics sitt lydbilde er at det skal låte som at alle i studio har kinaputter i rasshølet, som er tent på.

The Cynics
Maestroer i kunsten garasjerock.

Crypt Records
Absolutt noe av det beste kommer fra Crypt.
Crypt Records er 90-tallet, katalogen og estetikken til Crypt var, og er, fortsatt Bibelen og Koranen. Må også nevne legendariske Estrus Records, for noen mesterverk de står bak.
Shit! Hele nittitallet var jo den reneste skranglerock-festens Dionysos, Sympathy for the Record Industry, Man’s Ruin Records osv…

Garasjerock
Det er det vi driver med.

Garasjepunk
Det var det vi startet med.

Gunk Punk
Hakke hørt om.

Fuzz
High volume.

Orgel og garasjerock
Det blir det onger av.

Lidenskap
Øl og Rock.

Inderlig
Dead Moon.

Råskap
Ren ærlighet.

Grovkornet
James Leg.

Swagger/pondus/attitude
Dead Kennedy.

Intensitet
Poison Idea.

Svensk flesk
Eddie Meduza – mat må man ha.

Arbeid
Monster Magnet: «Im never gonna work another day i my life».
Tungt arbeid, blir det bra tekster av.

Albumomslaget er laget av Ricky Julian M. Norum. Hva er bakgrunnen for det kule forsidebildet? Hvordan vil dere kople sammen illustrasjonen med Gringo Bandidos musikk?

Christian: Prøver å få ting visuelt i tekstene, slik at lytteren kan skape seg bilder. Coveret svarer bra til tematikken. Christian gjorde hele forarbeidet med bildet og fonter. Ricky digitaliserte dette, og satte det sammen.
Hent svar på gubben lengre opp.

Det har blitt laget en musikkvideo til «tittelkuttet «Chief Police» regissert av Jørn Veberg (www.jornveberg.com).

Christian: Jørn og Therese (C.L. Wangberg, red.anm.) kjenner vi fra konsertscenen i Oslo. Therese visste vi tok nydelige bandbilder, men at Jørn er en mesterregissør, visste vi ikke.

Albumet er produsert av Carl Fredrik Sandaker og Mads Golden. Hvordan fortonte samarbeidet  seg?

Carl: Christian kan fort bli litt utålmodig i studio, jeg blir omvendt og litt sånn irriterende perfeksjonistisk. Jeg vet også at jeg og Christian har samme mål og mening om åssen det skal låte, så jeg jobber for at vi skal klare å formidle riktig feeling i låtene og soundet. Golden var meget lydhør og feedbackvennlig, så samarbeidet gikk bra.

Fortell om plateselskapet deres Siste Reis Records.

Siste Reis Records er nyetablert og eierne er nære og kjære venner. Det var både helt naturlig og en ære å være første fullengderen ut der.

Hvordan har dere blitt rammet av nedstengingen av samfunnet og Covid-19 restriksjonene?

Fikk ræva i gang med å spelle inn.

Hvordan har det vært å spille konserter igjen?

Rustent med skøy.

Kan til slutt Christan og Carl Fredrik velge fem låter hver som har påvirket dem som musikere og låtskrivere? Og kan de andre bandmedlemmene velge tre låter hver de forbinder med Gringo Bandido?

Carl Fredrik

5 låter som har inspirert meg som musiker:

It’s Catching Up – Nomeansno

Fantastisk spelling, null kommers.

Let There Be Rock – AC/DC

Takt og tone rett og slett.

Unsung- Helmet

Trommer, heng og beat.

Police Truck – Dead Kennedys

Ærlig og klassisk.

I Don’t Wanna Go Down to the Basement – Ramones

Riff og sound. Fantastisk mix

Dead Moon og Misfits må også med.

 

5 låter som har påvirket meg som låtskriver:

We Repel Each Other – Reigning Sound

Hjerte og sjel vrengt.

Sunday You Need Love – Oblivians

Ærlig og rått.

Factory – Unsane

Deilig harme og sinne.

No Beast So Fierce – Turboneger

Vakkert.

Volvo – Eddie Meduza

Bra låt, bra spelling og et fantastisk orkester.

 

Christian

5 låter som har inspirert meg som musiker:

Dead Cool – Chrome Cranks

Christina – Oblivians

Nervous Breakdown – Black Flag

Voyeur’s Blues  – Penthouse

Dagger Moon – Dead Moon

5 låter som har påvirket meg som låtskriver:

The Hate Inside – The Beasts of Bourbon

Sour and Vicious Man – Compulsive Gamblers

Roland the Headless Thompson Gunner – Warren Zevon

Straight Shooter – Reigning Sound

Shoot You in the Back – Motörhead

 

Formidlingsevnen og historiene i disse låtene er det vi strekker oss etter i låtskrivningen.

 

Lauritz
Jon Spencer Blues Explosion – Point of View

Harvinga.

Reigning Sound – Broken Things

Stuket.

Wanda Jackson – Funnel Of Love

Energien.

 

Cato Lee:

Jeg vet fan ikke ass.

The Parting Gifts – Don’t Hurt Me Now

Attitude og energi.

Moviestar Junkies – The Walnut Tree

Trekker i noe av de samma trådene.

 

Stig

Hører for lite på musikk te å komme på no.

Christian: Stig kommer ikke på noe musikk som ligner Gringo. (Han hører bare på world music)

 

Gringo Bandido – Chief Police (Album, 2021)

Gringo Bandido – The King And I (Album, 2021)

Gringo Bandido & The Fab Four – Beggars Blues (EP, 2007)

Gringo Bandido – True Romance (Splittsingel med The Mighty Stef, 2009)

 

Sjekk også:

Gringo Bandido – Hellhound Nite (En av Kari Westergaards favoritter innen norsk garasjerock, fra intervjuet Kari Westergaard: Fra kazoo og rytmeegg til Freeze!!! Fuzz!!!!!!!)

Gringo Bandido – Cookie Jar (Ferske spor uke 25/2021)

Gringo Bandido – Watchman (Ferske spor uke 9/2021)

Garasjerockere fra Halden med egenkomponert julelåt

Sjekk også relaterte saker under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog