Sleepyard: Beroligende flytende ambientfolk
– Vår nye plate «Head Values» er igjen en videreføring hvor det naturlige møter det abstrakte i den forstand at det inneholder veldig mye gamle blåseinstrumenter blandet med det elektroniske, forklarer Oliver Kersbergen i Sleepyard, som er aktuelle med albumet «Head Values» på Apollon Records.
Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Pressebilder
En forsonende, fredelig, eller imøtekommende, atmosfære karakteriserer Sleepyards album «Head Values». En subtil form for ambient musikk, eller dronepop, der harmoniene bobler i undergrunnen, og hvor det i den stillferdige skjønnheten også finnes rom for mer intense partier der tempoet og den rytmiske underbygningen trer mer frem i forgrunnen.
Venner av musikken til Brian Eno, Talk Talk, tidlig Pink Floyd eller Popol Vuh, bør absolutt kjenne sin besøkelsestid, men også andre som har behov for musikk som kan gi avspenning og avveksling fra en masete hverdag. Bandets sjefsideolog og eldste bror Oliver Kersbergen gir oss her noen nøkler inn i det spennende musikalske universet deres.
For de som ikke kjenner bandet så godt, hvem er Sleepyard?
Sleepyard er brødrene Oliver og Svein Kersbergen.
Hva er bakgrunnen for bandnavnet Sleepyard og hva ønsker dere å uttrykke med det?
Jeg fant på navnet da jeg jobbet med vår første demo «Velvet Sky» i 1994. Vi ville ha noe som representerte det musikalske utrykket som var en slags form for dream pop.
Fortell om opprinnelsen til bandet Sleepyard.
Jeg startet Sleepyard som et studioprosjekt eller sideprosjekt etter å ha blitt lei av å spille i straight edge punk band. Det var et oppgjør mot en rimelig dogmatisk sjanger som hadde lite til felles med den originale punkånden, som var langt mer lekent og fri. Hadde også lyst til å gi utløp for andre musikalske impulser og utrykk.
Dette var første gang jeg var i et studio også, og var en helt annen verden i forhold til lyd. Her kunne man liksomt male lyd. Da forandrer et musikalsk utrykk seg fort.
Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere lidenskapelig opptatt av den?
Vi hørte på mye musikk som barn og det ble tidlig hovedinteresse.
Vi laget vår egen lille musikkavis som vi kalte Rock’n Roll News og solgte på døren i nabolaget. Da fikk vi penger til nye plater og instrumenter.
Hvilken musikk var dere omgitt av under oppveksten?
Vel, vår far samlet på plater og drev platebutikken Fåssen på 80-tallet. Så veldig mange musikalske impulser kom derifra.
Vi var omgitt av veldig mye 60- og 70-talls musikk. The Beatles, Kinks, Stones og andre.
Kiss hørte vi jo selvfølgelig mye på og samlet på kortene fra Stjerneposen.
Hva fikk dere til å starte å spille og synge, og hvorfor ble det akkurat disse instrumentene på dere?
Vi fikk masse rare instrumenter som julepresanger og lekte alltid med et instrument i oppveksten. Jeg husker tidlig at jeg ble veldig fascinert av klangen i pianoet til mine besteforeldre. Tror min kjærlighet til reverb startet der.
Uansett så ble det gitar på både meg og broderen da vi startet på gitarkurs. Da lærte vi hovedsakelig jazz og bossa nova.
Hva var det som fascinerte så sterkt med å artikulere seg på denne måten?
Det er vanskelig å si. Føler nesten det hadde vært vanskelig å latt være å gjøre det.
Tekstene deres er nesten utelukkende på engelsk. Hvorfor det valget?
Vel, da vi vokste opp på 80-tallet så raste debatten om det skulle være lov til å komme på Norsktoppen om en sang på engelsk. Jeg følte veldig mange fordommer kom til syne og man MÅTTE synge på norsk. Jeg hadde Ikke spesielt lyst til å begrense vårt publikum til landets grenser og tilfredsstille språk-juntaen.
Åpningslåten på vår nye plate heter faktisk «Klinkekule» og er humoristisk ment med tanke på at vi har styrt unna vårt morsmål tekstmessig.
Kan dere si litt om hverandres musikalske styrker og roller i Sleepyard?
Oliver Kersbergen
Jeg er vel han som kommer opp med ideene og konsepter. Jeg står kanskje for de litt dronete lydlandskapene, men liker godt å spille melodiøst også. Spiller de fleste instrumenter.
Mixing og produsering pleier også som regel være min oppgave.
Svein Kersbergen
Han er den av oss som er flinkest til å spille og skriver masse låter på tangentene. Han er også en veldig god bassist og vokalist.
Dere hadde også med et par dyktige gjester på «Head Values». Hvordan kom dere i kontakt med dem og hva har de tilførte albumet?
Edvard Andreas Feed
Edvard er en god venn av oss og er nok den som er nærmest tredje medlem i bandet. Vi pleier ikke spille ofte live, men hvis vi gjør det så er han en go to guy. En glimrende gitarist.
Han spiller i sort metall bandet Gehenna (Gehenna på Spotify), pønkebandet Panic Attack (Panic Attack på Spotify) og tidligere i Throne of Katarsis (Throne of Katarsis på Spotify). Edvard spiller gitar på låten «Rust and Stardust».
Paul Livingston
Paul spiller gitar i bandet Trashcan Sinatras (Trashcan Sinatras på Spotify).
Han bidrar med noen finurlige lyder på starten av låten «Black Butterflies».
Mark Refoy
Mark var med i både Spacemen 3 og Spiritualized. Han har også spillt med Pet Shop Boys og har sitt eget band Slipstream. Mark har bidratt med gitar og beats på slutten av låten «Dream Solution».
Jan-Morten Iversen
Jan-Morten er en fin fyr fra Stavanger. Han er også tilknyttet Sonisk Blodbad (Sonisk Blodbad på Spotify). En absolutt inspirerende lydkunstner som har gitt ut flere plater. Han har bidratt med en del lyder man hører mellom sangene. Jeg fikk en del innspillinger fra ham som jeg kunne bruke.
Stefan Persson
Stefan fra Sverige spiller i sitt band Unknown Celebrities. Han spiller noen fine keyboard-toner på «Black Butterflies».
Gaute (Gaute Storsve Trio på Spotify) kjenner jeg fra tiden da vi begge var signert på Trust Me Records og møttes på by:Larm 2004. Han har spilt på alle våre plater siden «Intersounds». Gaute er veldig dyktig på lapsteel og har tilført masse til musikken vår.
Kjetil Manheim
Kjetil kjenner jeg gjennom bandet Sonisk Blodbad.Han har for øvrig bandet Order (Order på Spotify).
Jeg har bidratt på deres to siste plater.
Han hadde med seg en svær stortromme da vi skulle spille inn i studio. Denne laget en veldig dyp sound og perfekt for å ankre det ambiente og utflytende på låter som «Dream Solution». Moro er det også at Kjetil brukte nøklene sine som perkusjon på åpningslåten til plata
Bo Chung
Han er en kar fra LA som har et band ved navn Old Toy Trains (Old Toy Trains på Spotify). Han spiller egentlig ikke på denne platen, men jeg brukte et tidligere spor hvor han hadde med Theremin og plasserte det på låten «Falling in Love».
Sandy Dedrick
Jeg ble kjent med Sandy via felles interesse for naturfotografi. Selvfølgelig var jeg også stor fan av hennes tidligere band The Free Design (The Free Design på Spotify) og etterfølgende Star-Scape Singers (Star-Scape Singers på Spotify). Så jeg spurte om hun ville synge på en låt. Hun valgte da en låt min bror hadde skrevet. Jeg skrev da en tekst og melodi til henne.
Hun tilfører selvfølgelig veldig mye siden hun synger lead vokal på låten «Falling in Love».
Katje Janisch
Jeg ble kjent med Katje (Katje på Spotify) på Facebook for litt over 5 år siden og hun har blitt en god venninne.
Hun er en musikklærer og samler på masse obskure og gamle instrumenter. Katje dro over fra Florida på besøk. Da komponerte vi låten «Peace Voyage» sammen i en jam og laget en liten demo.
Hun sendte senere sine bidrag til låten. Katje spiller og synger også på de fleste låtene på platen.
Hvorfor valget av albumtittelen «Head Values» og hva ønsker dere å uttrykke med den?
Som alle våre albumtitler så er de åpne for tolkning og har flere meninger, men det kan nevnes bevissthet og strømpriser.
Hvilket forhold har dere til verdier?
Jo, vi tror jo på å ha verdier. Vi er begge ateister og humanister. Religion synes vi lite om egentlig. Verdier skal komme innenfra og ikke via preken.
Hvordan har de den musikalske utviklingen Vært fra starten med EP-en «Intersounds» i 1999 til «Head Values»?
«Intersounds» var hovedsakelig to lange låter på 14 minutter pluss en «kort» låt på seks minutter. Det er en psykedelisk plate som kanskje har en del til felles med datidens post-rock. Vi var nok mer inspirert av krautrock, dog. Tittelkuttet er en sakte oppbygd låt, mens siste låt «Diamonds» er det mest rocka vi gjorde. Den ble også innøvd i en tid hvor vi var en kvartett. Så her er det mer følelse av et band som spiller. Her er alt spilt inn i nedlagte Manson Studio i Stavanger som var det vi brukte fra 1994 til 2004.
Neste plate ble Trust Me Records-utgivelse som inneholdt to spor fra «Intersounds» pluss nye låter. Dette var en lang musikalsk prosess, og utrykket forandret seg spesielt på neste plate «Easy Tensions», som er korte låter med masse vokalharmonier hvor mesteparten ble spilt inn hjemme på 4-spors opptaker med pålegg i Manson Studio.
Utrykket endret seg også radikalt på tredje album «Future Lines». Min bror tok en liten pause for å konsentrere seg om sitt band Third Avenue, selv om han bidro med to låter til platen. Da tok jeg kontakt med Mike Garson for å spørre om han kunne tenke seg å spille inn med meg. Det var han og bidro med tangenter på fem låter. Det forandret lydbildet totalt og bød på en del kreative utfordringer i forhold til mixing. I tillegg var dette første plate hvor alt (bortsatt fra min brors bidrag) var spilt inn hjemme.
Neste plate «Black Sails» ble enda et nytt samarbeid startet med Judy Dyble, som sang på den første Fairport Convention-platen. Hun skrev tekster og sang på fire låter på platen. Dette var et veldig spennende samarbeid med hennes bakgrunn.
Vi fikk da også æren over å ha startet en ny sjanger kalt glacial folk ifølge musikk bladet Stereo Embers.
Neste plate var min bror tilbake og vi videreførte vår sound på «Winter Crickets». En blanding av dronelandskap og litt mer poporienterte låter.
Vår nye plate «Head Values» er igjen en videreføring hvor det naturlige møter det abstrakte i den forstand at det inneholder veldig mye gamle blåseinstrumenter blandet med det elektroniske.
Johanne Røstaf har tatt bildet som utgjør albumomslaget. Fortell om det utvalgte bildet og relasjonen mellom illustrasjonen og musikken deres.
Johanne (Johanne Røstaf på Instagram) er en god venninne av meg og sang to av låtene på «Easy Tensions»-albumet i 2004. Hun er en svært dyktig vokalist og vi hadde snakket om å samarbeide igjen. Jeg så imidlertid hennes lyspærebilde og spurte om vi kunne bruke det. Jeg syntes det passet så godt til albumtittelen.
Albumet er innspilt i Intersounds Studio og Chaka Khan Studio. Hvordan påvirket selve lokalene stemningen vi kan høre på «Head Values»?
Mesteparten er innspilt i mitt studio Intersounds (bortsett fra innsendt bidrag fra gjestemusikere). Det er hjemme hos meg og da får man den hjemmekoselige greien. Innspillingen startet da pandemien startet og jeg var heldig som fant et gammelt Korg Lambda keyboard på Fretex til 200 kroner for noen dager før alt stengte ned.
Det ga en veldig deilig varm lyd som kan man høre gjennom hele platen.
Innspilling i Chaka Khan ble gjort da Kjetil Manheim skulle legge på perkusjon.
Det var jo et veldig kjekt studio og lokalet nede i bomberommet var definitivt inspirerende. Der finnes masse flotte analoge instrumenter og utstyr som var veldig spennende å prøve ut. Så hadde de en mellotron stående og den var veldig artig å teste. Da benyttet jeg anledningen til å spille inn en del tangenter.
Hvilket forhold har dere til de ulike formatene for avspilling av musikk?
Vi liker i grunnen alle formater. Jeg er vel sikkert det man kan kalle vinylsamler. Det var formatet jeg startet med, men jeg sluttet aldri med det selv om CD-en overtok. Jeg liker dog godt CD og kjøpte masse av dem også. Strømming liker jeg godt.
Fortell om plateselskapene deres.
Orange Music/Intersounds
Er vår egen label. Vi ga ut første minialbum på Orange Music og fikk distribusjon via Voices of Wonder. Senere ga vi også ut vår andre fullengder «Easy Tensions» i 2004.
Trust Me Records
Fin label. Svært stas å få platekontrakt av Marit Karlsen. Husker det var en overraskende melding på telefonsvareren. Hun hadde hørt om oss via Joachim Haugland tror jeg.
CCAP Knirk
Vi signerte med CCAP Knirk etter at CCAP hadde innenlands distribusjon for «Easy Tensions». Knirk var en underlabel drevet av Vidar Schanche og Ståle Birkeland kjent fra Egg 3. Vi var veldig fornøyd med dem.
Global Recording Artists
Vi havnet på denne amerikanske labelen etter at vi hadde bidratt med en versjon av The Seeds-låten «Chocolate River», som for øvrig Nik Turner fra Hawkwind spiller saksofon på.
Denne skulle egentlig være med på en tribute boxset til Sky Saxon etter han gikk bort i 2009. Det ble dessverre ikke noe av det prosjektet, så vi bestemte oss for å bruke låten på albumet «Black Sails», som labelen ga ut i 2014
GRA ga også ut neste album «Winter Crickets» fire år senere.
Apollon Records
Apollon har vært veldig bra for oss. Superbra dialog og kreativ frihet. Det er veldig fint å være på den labelen.
Hvilken musikk lyttet dere selv til i den perioden albumet ble til?
The Free Design, ELO, Brian Eno, The Beach Boys, Lalo Schifrin, Popol Vuh, Cocteau Twins, Suzanne Ciani, Siouxsie and the Banshees, Joe Meek, Kraftwerk, Ennio Morricone, Big Star.
Pluss masse mer.
Sjekk også relaterte saker under.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
