Av: Victor Josefsen Intervjuer 26. november 2022

Black Debbath: Endetidshardrock

– Vår klikk- og algoritme-styrte hverdag gjør oss definitivt mer kørka. Vi fristes til å klikke på dritt, for så å få mye mer av det i retur, sier Lars Lønning i Black Debbath, som er ute med albumet «The Age of Kørka». I dag lørdag 26. november kan du få med deg deres årlige opptreden på Caliban Sessions på John Dee.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Abdi Junior

Venner av hard, bluesdrevet norsk rock har kunnet glede seg med Black Debbaths niende album med barsk metall noen uker. Deichman musikk ville vite mer om den teite tidsalderen som vi lever i, musikalske forbilder og bandets arbeidsfordeling internt.

Lars Lønning deler villig noen av hemmelighetene til den moderne vrien på 1970-talls metall og de aller fleste gir oss også sine favoritt humorlåter og politiske slagere.

Hva er bakgrunnen for bandnavnet?

Vi ønsket å kombinere 70-talls bluesbasert hardrock med samfunnsengasjerte, informative og debatterende tekster på norsk. Vi sleit litt med å finne det riktige navnet tilbake i ’99, helt til en studiekompis av meg foreslo «Black Debbath». Det føltes ganske riktig i forhold til hva vi ønsket å formidle. Både musikalsk og innholdsmessig. Over tid har vi jo fått kjenne på at det har sine svakheter, så vel som styrker. Mange tror nok vi er et Black Sabbath-coverband (særlig utenlands), andre at det er et rent parodi-prosjekt. Begge deler er jo aldeles feil. Men vi så nok aldri for oss heller at dette bandet kom til å holde på etter 25 år! Vi har jo pleid å bytte bandnavn nokså ofte (selv om besetningen er den samme). Men bordet fanger. For seint å gjøre noe med det nå….

Hvilket forhold har dere selv til Black Sabbath?

Det er nok undertegnede (Lars) som har det sterkeste forholdet til Black Sabbath fra gammelt av. Det var på en måte favorittband fra dag én etter jeg oppdaget dem i ’79 (åtte år gammel, på kassett fra storebror). De har på en måte formet hele mitt musikalske univers. Ozzy som vokalist har vært en enorm inspirasjonskilde. Ikke feil å karakterisere mitt forhold til Sabbath som hellig. Men også mye annet formativ musikk fra den tiden, som Zeppelin, Nazareth, Lizzy, Purple, Scorpions, AC/DC, Uriah Heep, Aerosmith etc. Alle de store rockebanda fra 70-tallet.

Hva med politisk debatt?

Ikke så hellig! Gjør seg klart best i tungrocks form.

Hvilket forhold har dere selv til politisk musikk?

Tror egentlig ikke at noen av oss har noe sterkt forhold til, eller sterke formeninger om, politisk musikk som sådan. Vi har jo alle vokst opp med punk, new wave og undergrunnsrock av ymse slag. Musikk som var generelt samfunnskritisk og mistilpass. Men det blir feil å å påstå at vi er spesielt opptatt av politisk musikk. Blir fort kjedelig.

Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva fascinerte så voldsomt?

Passe generelt spørsmål der! Svaret blir: «I ung alder» og «Lyden».

Når begynte dere selv å spille og synge og hva får dere ut av det?

De fleste av oss har spilt i band siden vi gikk på VGS, i 16-17-årsalderen. Gleden av å spille deilig rock og kunne underholde folk med fiffige krumspring fra scenen er fortsatt en drivkraft kan man si. Vi er midt inne i en turné nå, og det er nøyaktig like givende å spille live nå som for 30 år siden. Rart med det.

Har dere hatt noen forbilder, inspirasjonskilder eller mentorer underveis som har vært viktige? I såfall hvem og hva har dere lært av dem?

Mange forbilder opp gjennom, definitivt. Vi har alle hatt sterke bånd til «de fire store» i norsk rock (Raga, Dum Dum, Jokke og deLillos). De lærte oss at det å synge på norsk var like kult som på engelsk, kanskje kulere. Ellers er vi vel inspirert av alt mulig rart innenfor musikk, litteratur, tegneserier, film og what not. Vi er nok ganske like og samtidig forskjellige i hva vi blir inspirert av.

Fortell om hverandres musikalske styrker og roller i Black Debbath.

Lars Lønning: Bandets muntrasjonsråd og ubestridte smukkas, men også rå på å lage fete riff.

Aslag Guttormsgaard: Bandets tusenkunstner og kakemons, men også en stødig rytmegitarist.

Egil Hegerberg: Bandets EDB-spesialist og sjefsøkonom, men faktisk også en helt ok bassist.

Ole Petter Andreassen: Bandets furtegutt og sjåfør, men minst like god på trommer

Dere har også med noen dyktige gjester.

Haakon-Marius Pettersen: Fantastisk organist som har lagt mye fiffig krydder på plata. Gjester på de fleste låtene.

Ivar Nikolaisen: Gjør gjestevokal på tittellåta fra siste skiva, «Age of Kørka». En jævlig kul vokalist rett og slett. Passet perfekt til å gjøre den mer brutale delen av vokalarbeidet på den låta

André Orvik, Vegard Johnsen, Catherine Jane Bullock og Hans Josef Groh utgjør strykekvartetten som har lagt deilig stryk på låta «Pastor gjøk», og de gjør rett og slett en nydelig jobb. Arrangementet er skrevet av Roar Nilsen. Flinke folk alle sammen.

Hva er bakgrunnen for albumtittelen «Age of Kørka» og hva vil dere si med den?

Det føles som en passende tittel som er dekkende for ståa i verden. Og et interessant bakteppe for låtskriving. Alle «endetidstegnene». Og der er det mye å ta tak i, si! Enten man ser på det internasjonale plan, såkale stor-kørk, jf. krig i Europa, undertrykkelse i Iran, høyreradikale krefter på fremmarsj, koko statsledere, flyktningstrømmer, miljøkatastrofer etc. Slike ting. Men også mere småkørk-basert, på mer lokalt plan. Bare å åpne Dagbladet det! Vår klikk- og algoritme-styrte hverdag gjør oss definitivt mer kørka. Vi fristes til å klikke på dritt, for så å få mye mer av det i retur. Vi putrer i egne meningers fett på sosiale medier, vi får stadig mer «slik er livet med mikropenis»- og «slik har du analsex»-nyheter. Og ingenting er som å ha kjøpt seg sko på nettet, for så å få reklame for de samme skoene overalt hvor man beveger seg i ukesvis etterpå! For ikke å glemme at vi har fått en reptil inn i kongehuset. Mye snadder å ta tak i! Kørken går!

Føler dere at bandet gjennom sine tekster og presseskriv eller intervjuer har lyktes med å påvirke noen?

Vanskelig å si! Vi får hvert fall mye positive tilbakemeldinger fra fans (og i anmeldelser). Det er gøy å se at det kommer mye yngre folk på konsertene, og at mange nok tar oss mer seriøst nå, enn før. Vi har nok blitt flinkere til å balansere humoren og alvoret litt bedre med årene. Sånn sett kan det nok være at det fremstår mer meningsfullt det hele. Hvem vet?!

Har dere selv blitt påvirket av andre musikeres tekster? På hvilken måte har de bidratt til å endre dere som mennesker?

Selvfølgelig! Har jo allerede nevnt de fire store. For min del er det nok særlig Raga og Jokke som har satt mest varige spor der. Det var viktig bagasje å ha med når man selv skulle begynne å skrive tekster, særlig i Gartnerlosjens tid (bandet jeg og Egil spilte i på 90-tallet). Vi var veldig inspirert av tekstuniverset til Michael Krohn. Uvurderlig. Og ellers alt mulig mellom himmel og jord, fra Trond Viggo, via Per Bergersen, til Roky Erickson.

Kim Holm står for albumillustrasjonene. Fortell om illustrasjonene dere har valgt.

Vi er alle fans av bildene Kim lager. Vi tenkte at det ville passe utmerket til innholdet på denne plata, med rå og rufsete streken. Han er en mester på å lage blekkmonstre. Vi sendte over tekstene og han lagde illustrasjoner han mente at passet til. Små figurer som tok opp i seg elementer fra tekstene. Frontcoveret ville vi at skulle være en jordklode i forfall med våre fjes rundt, omtrent som dypvannsfisk eller uhyrer fra verdensrommet. Ble skikkelig bra. Akkurat passe dystert maleri. Han er en magiker rett og slett. Oppfordrer alle til å sjekke ham ut på nettet (TikTok, Facebook, slike ting).

Kan dere til slutt velge fem favoritt politiske- og humorlåter hver.

Lars:

Politiske låter:

1. Gojira: «Ocean Planet»