Av: Victor Josefsen Anbefalinger 9. februar 2023

10 plater som har inspirert Marbles

Førskommende fredag slippes andrealbumet til det norske synthpopbandet Marbles, titulert «Humour», med medlemmer fra blant annet Tigerstate. Deres første album kom rett før pandemien og kludret til alle liveplaner, i mars skal de endelig ut og spille låtene sine for publikum. Her er 10 plater de er inspirert av.

Av: Victor Josefsen / Foto: Pressebilder

Kolbotn-kvartetten Marbles begynte å slippe musikk rett før pandemien, og har gått litt under radaren her hjemme – for mens singelen «Woman» fra deres selvtitulerte førstealbum ble plukket opp av spillelistekuratorer i fashion-industrien, har deres nye låter truffet sin sjanger på internett og fått heder.

Marbles består av Ferdinand Widmer (Tigerstate, ViaVia) Marius Ringen, Adrian Sandberg og Marcus Widmer. Albumet «Humour» er spilt inn og produsert i bandets eget studio, mixet av Adrian Sandberg og mastering av Morgan Nicolaysen.

Marbles. Foto: Pressebilder

– Her er noen få av mange plater som har inspirert oss på et fundamentalt og grunnleggende nivå, og er ofte direkte kilder til inspirasjon for oss. Enten det er en dag hvor kreativiteten spirer, eller det er en grå og trist dag da man bare vil være hjemme uten noe som helst kontakt med omverdenen, så finner vi både glede og trøst her. Noe av dette har vi oppdaget imens vi har laget den siste platen vår «Humour», annet er bare en del av oss som mennesker fra før av, forteller Marbles.

Currents – Tame Impala

Det var nok her det virkelig smalt for oss alle rent kollektivt. Denne platen tror jeg veldig mange kan skrive under på at skapte en bølge og har gått inn som et av de store sjangerbrytende verkene som blandet den psykedeliske rocken med pop og hip-hop. Et mesterverk.

Walking on a Dream – Empire of the Sun

Denne plata var en skikkelig sleeper for oss, den kom jo faktisk ut for 15 år siden!? Men under tiden vår som et band har denne platen stadig vært en referanse og fortsetter å være det. Det er veldig polert og elektronisk, men det mange kanskje ikke forbinder med EOTS er at de er egentlig skikkelig sære, dreamy og rocka til tider. Noen ganger er det skikkelig rart, men deres evne til å lage enkle progresjoner og fantastiske toplines/hooks er bare helt wild. Det er så sinnsykt mange magiske øyeblikk her. MARBLES har en tendens til å putte litt for mange ideer inn i en låt, så for oss er denne platen et slags mantra på det å ikke overtenke musikk.

Welcome Home – Hannah Cohen

Fantastisk låtskriving og en nydelig stemme. Fanget oss øyeblikkelig når det kom ut, tror det var Adrian i bandet som fikk denne tilsendt av sin bror og skapte derav en liten dominoeffekt. Shout-out til Fabian. Litt mer i singer/songwriter-land med et noe folk-aktig preg, men samtidig en produksjon som blander litt av hvert. Noe som leder oss inn til neste album på lista.

Time to Melt – Sam Evian

Dette er produsenten av sistnevntes sitt soloalbum. Hannah Cohen er selvfølgelig med her også og setter sitt preg på noen av låtene, men her er det Sam Evian for alle penga. Sinnsykt fet plate, nydelig produksjon og tar deg med til mange forskjellige plasser i hans eget sinn. Dette tror jeg var årets plate for samtlige innad bandet i 2021, og satte et umiddelbart preg på musikken vår.

Negro Swan – Blood Orange

Et utrolig vakkert album som også leker seg med eksperimentering, sjangermiks og kule produksjonsgrep. Sinnsykt bra plate som aldri skuffer. Dro oss inn i et annet kreativt landskap som fortsetter å gi, selv etter noen år på platespilleren.

The Weather – Pond

Kompisene til Tame Impala som lager skikkelig kul psych pop/rock. Dritbra skive med bare fete låter. Vi ser veldig opp til Pond da de virker som en skikkelig god gjeng som liker å lage musikk sammen, noe som vi absolutt kjenner oss igjen i.

Depression Cherry – Beach House

«Depression Cherry» kom over oss som en bølge, holdt oss fast under vann og filleristet oss, for så å skylle oss opp på land. I mørbanka tilstand ble mange rare avgjørelser tatt. Blant annet en spontantur til London. – Marcus (gitar)

Dawn FM – The Weeknd

Synthesizer og Jim Carrey. Alt du trenger visstnok. Han synger også ganske bra da. Konsept osv. Vi liker det.

New Me, Same Us – Little Dragon

ALTFOR få hører på Little Dragon. Latterlig kult band fra Göteborg, som bare fortsetter å lage fet musikk. De har jo holdt på en stund, men vi har funnet dem i senere tid og svelget hele diskografien deres rått og helt. Eksperimentelt, groovy, trippy, soul, house, det stopper aldri for Little Dragon. Denne platen beviser det musikalske mangfoldet deres.

Bizzin – Bisse

Jeg husker at jeg hadde tenkt til å gå og se Ariel Pink opptre på en av hans sjeldne Oslo-visitter, hadde til og med billett. Så kom jeg over en artikkel om Bisse skrevet av GAFFA i 2018. De brukte store ord som «Skandinavias Bowie» blant annet og jeg som den Bowie-fan(en) jeg er blir jo mildt sagt nysgjerrig. Jeg endte opp med å like det jeg hørte veldig godt, så godt at jeg selger Ariel Pink billetten min og får med meg Marcus (gitar) på Bisse-konsert på Blå. Den dag idag er det den sykeste og vakreste konsertopplevelsen jeg noensinne har hatt. Sjeldent man feller en tåre på konsert, iaf for meg. Evig inspirasjon her.