Av: Victor Josefsen Intervjuer 28. mars 2023

Mer moderne Murder Maids

– Denne gang har vi hatt litt med tid til å gå lenger ned i materien og hatt et større fokus på detaljene i låtene. Vi har nok blitt mer leken og nysgjerrig på nye ideer og det å trekke inn ting man kanskje ikke hadde forventet av oss, forteller Trondheimskvintetten Murder Maids, som har sluppet albumet «Dance or Die» på Fucking North Pole Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto:Lasse Amundsen

Murder Maids‘ «Dance or Die» er på mange måter et mer gjennomarbeidet og finpusset album enn den kjapt tilblevne debuten. Det betyr imidlertid ikke at noe av punchen eller gløden har gått tapt. Murder Maids er fremdeles noe av det heftigste du kan høre på den norske punkscenen. Nå har de også tilføyd inspirasjon fra den britiske punkscenen med band som Idles i oppskriften.

Her forteller de selv til Deichman Musikk om innspillingen, som også denne gangen har blitt gjort hos Per Borten, forholdet til dans, livets opp- og nedsider, og viktigheten av fest og moro, uten å ta det for langt.

Hvordan har utviklingen av bandet vært siden dere debuterte med albumet «Knives Out» i 2021 og frem til i dag?

Det har stort sett gått i samme tralten siden sist. Vi har holdt produktiviteten oppe, fått spilt mye rundt og fått mye god liveerfaring som har kommet godt med. På tross av at bandlivet kan by på en og annen intern intrige så holder vi enda sammen og jobber mot samme mål.

Hva har all livespillingen og studioerfaringen fra forrige gang gjort med bandets lydbilde og tilnærming til punk og hardcore?

Denne gang har vi hatt litt med tid til å gå lenger ned i materien og hatt et større fokus på detaljene i låtene. Vi har nok blitt mer leken og nysgjerrig på nye ideer og det å trekke inn ting man kanskje ikke hadde forventet av oss. Lydbildet bærer preg av vi ville prøve noe helt nytt denne gang og miksen har gitt albumet en mer moderne sound enn tidligere. Vi ser på albumet som en slags dagbok for den perioden som har vært de siste to årene, og neste gang kan man nok forvente seg noe annet igjen.

Hva er bakgrunnen for albumtittelen «Dance or Die» og hva vil dere formidle med den?

Livet i seg selv er en tango med djevelen, og man kan enten følge eller lede. Enten kan du dø i stillhet, eller danse livet ut før spikeren slås ned i kista. Det er Dance or Die. Fest som du aldri har festet, slam dance som du aldri har slam danset, lev fort, dø gammel! Men vær fornøyd med viten om at du var der da det skjedde!
– Noah

Er dere selv glade i å danse?

Jeg kan ikke snakke for resten av fraglene, men kjærleiken for dans har nok alltid vært til stede fra ung alder. I senere tid har jeg fått sans for rave dancing/techno etter en tur til die techno stadt Berlin!
– Noah

Emma Goldman tilskrives sloganen «If I can’t dance, it’s not my revolution!». Hva tenker dere?

Det går jo godt hånd i hånd med det jeg føler temaet til andre plata byr på.
– Noah

Hvilket forhold har dere til vinylplater?

Det blir ikke ordentlig utgivelse før det kommer ut fysisk og spesielt på vinyl. Alle her i bandet er mer eller mindre vokst opp med vinyl i huset. Det er veeeldig stas som et band å få gitt ut musikk man har laget selv på LP.

Kokain
«Fest me kokain, sug min pikk ditt fakkings svin» – Dr. Flex666

Neida. Det er et relevant tema, ikke sant?
Ungdom nå til dags tar mer kokain for hver dag som går. En dude på rehab sa at han fikk ei jente til å snorte en liner av pikken hans, og etter det ble det konkurranse mellom henne og en homofil om hvem som kunne suge han best! Rehab er faan gøyalt! «Pusher»-filmene har også vært god inspirasjon til andre plata i forhold til det temaet
– Noah

Treningsstudio og diverse fitness workout
Holder oss for gode for sånt. #dadbod2023

Etanol/alkohol
Dette er et tema som forhåpentligvis (men tvilsomt) kommer til å bli irrelevant i fremtidige låter da vi sikter høyt og lavt etter å bli straight-edge scandipunkere, slik de før oss er nå!

Korte låter
Bedre kort og kjapt enn langt og slapt.

Norsk film
Var bedre før.

Snøskred
Kaldt. Huttetu!

Dere har valgt å slippe hele tre av låtene; «Norwegian Hollywood», «Two Faced» og «Loud, Lewd, Lazy» fra albumet som digitale singler i forkant. Fortell om den strategien og hva det har gjort for interessen for albumet og de enkelte låtene?

Det er de låtene vi føler at stikker seg ut mest på hver sin måte, hvor vi satt oss inn for å gjøre noe som kanskje ikke kunne vært på første plata. «Loud, Lewd, Lazy» har jo en ganske tydelig rap-vibe og er smålig inspirert av 90’s punk og band som Idles. «Norwegian Hollywood» og «Two Faced» lener seg også mer over i 90- og tidlig 2000-tallets sound.

I tillegg har dere nylig sluppet en splittsingel med Rumblin’ Retards. Hvilket forhold har dere til Rumblin Retards?

Dette er en singel som kommer i limitert opplag; 300 eksemplarer, og låtene vil kun være tilgjengelig på vinyl. 4 låter. To av oss og to av Rumblin. Rumblin Retards er en gjeng med psykisk utviklingshemmede 30-40 åringer som Mads Ystmark Lut(fesk) er verge og gitarspiller for.

Noah har kjent de i bandet i flere år og ble introdusert til Magnus (bassist) da han jobbet som sosialarbeider på en montessoriskole der Magnus kunne lære seg å tegne med blyant og papir istedenfor ekskrement og fyrstikk.

Etter litt småsnakk bak røykehjørnet ble alle enig om å lage en split-EP, og har tatt hele verden med storm som følge av det! Dette er et bevis på at selv de mest avdanka pønkerne kan henge på bølgen, selv om topplokket og sosiale antenner kanskje ikke henger helt med!

Hva skiller disse Murder Maids-låtene fra de som vi finner på albumene?

Den ene låta heter «Klysefaan» og er en godbit for de som liker god gammel norsk hardcore, og er også den eneste låta vi har skrevet på norsk så langt. I tillegg er disse to låtene spilt inn live med alle mann i opptaksrommet, i motsetning til på albumet der vi tar opp take for take. Disse låtene har en annen edge. Hørte også rykter om at «Bonanza Breakout» har en banjo-feature (ja, du hørte riktig).

Hvilket forhold har dere til fysiske sjutommer singler kontra digitale utgivelser?

Vi er født sent nok til at vi naturligvis har større forhold til digitale utgivelser. Likevel har sjutommere- og vinylformatet en spesiell sjarm og nisje for oss som spiller i band, og for pretensiøse samlere! Vi tenkte det var fett å gi ut en sjutommer med legendariske Rumblin’ Retards som en slags hyllest til formatet som punk/hardcore-band ga ut aktivt på for typ 40 år siden. Dette blir jo sett på som litt sært og «unødvendig» i dag, men det gjør det bare ekstra artig for oss å kunne tilby noe ekstra til vinyl-fantastene der ute. Splitsingelen her kommer jo ikke ut digitalt heller, og det blir nok en obskur samler i MM-diskografien.

Hva er den viktigste forskjellen mellom Murder Maids live og på plate?

Det er ikke til å stikke under en stol at musikken vi lager kler en scene best, og vi ser på oss selv som et liveband. Energinivået skrus jo ytterligere noen hakk opp live.

Hva kan vi vente oss på «Dance 0r Die»-turneen?

Folk må nesten bare komme og oppleve det selv. Nytt materiale, god stemning og show!

Kan dere til slutt velge fem favorittlåter fra 2022 hver og si litt om hva dere liker ved disse?

Bendik:

Turnstile – «Holiday»

Albumet kom riktignok i 2021, men jeg kan nok si på vegne av hele bandet at det har definert store deler av fjoråret, og de var soleklart høydepunkt på Malakoff 2022.

bob hund – «Skräck eller lycka?»

Bra låt!

The Good The Bad and The Zugly – «The PKA Took My Money Away»

Favorittlåt fra nyplata deres med et meget catchy refreng.

Drug Church – «Fun’s Over»

Har vært fan av dette bandet siden jeg kom over «Cheer»-albumet deres fra 2018. Bra at flere får øynene opp for de, og gleder meg til å se de på Bukta i sommer!

Jean Dawson – «SICK OF IT*»

Kul!

Noah:

«Palace» – Sunju Hargun & Forrest

Må først begynne med og si at jeg hater slike spørsmål, det går da faen ikke ann og velge BARE 5 låter, særlig ikke når jeg er en seksuelt-sjangerforvirra jævel som liker noe i alle sjangere!

Men ja, først ut Sunju Hargun. Hørte først Harguns musikk da jeg var på Berghain, ett notorisk sted for techno/rave i Berlin. Kan det bli bedre feststemning en pissfest, rave dance og orgier så det holder? Svaret er nei.

«Kapitulation» – Knautilus

Slenger på med enda en techno bænger! Bare fordi jeg kjenner det i hvert organ i hele kroppen når en sånn låt skrus på under en festfylt fredagskveld, eller aleine på soverommet. Det er UNTZ, UNTZ, UNTZ til det klikkes internt i skallen.

«Speedfreak» – Svartepeeng

Svartepeeng slapp jo ut den selvtittulerte skiva si ifjor, faan kor bra! Skikkelig pønk rett ifra skrumplevra. Om du ikke kjenner på en sporadisk tanke av å ville brenne deg selv, OD’e på Adrenalin, spy og rulle på bakken som en infantil pyroman vet ikke jeg hva som feiler deg?!

Fordi dette er faan så real herlig pønk som man får tak i, i Norges land, vi i MM er jo nå jævla musikk-nørds i forhold til det her, så det er godt og vite at tregreps HC-punk lever enda i beste velgående i det her landet også!!!!

«Same Effect» – BENEE

Det er ikke bare hard musikk/dunk dunk det går i. Jeg kan som alle andre kose meg med litt pop. Klarer ikke og sette ord på det, men det er nå med BENEE som treffer der det skal, kanskje fordi det er veldig funky? Er ihvertfall digg og høre på!

«Sanctuary» – Wolf King

Sataaaan! Hele «The Path of Wrath»-skiva de har er så «FØRRJÆVLIG BRA!». Det er en blanding av hardcore, post-black metal og litt krydder fra andre sjangere. Det er kanskje ikke «ekte svartmetall» som jeg har fått hørt uttalige ganger, og har med god hjelp låst meg inne på rommet, belært, hørt og sett hva svartmetall er *hermetegn*.

Det er garantert mer velpolert i lydbildet en tidlig Mayhem, Darkthrone og Immortal. Men har nå saftige melodiske linjer og by på som jeg begynner og fråtse til når de kommer på løpende bånd inn i ørekanalen min.

Max:

Daufødt – «Marerittet»

Kul suppe av alt støyrock som kom på slutten av 80 til begynnelsen av 90-tallet! Jeg har alltid hatt en stor hjerte for Sonic Youth, Cherubs og Unsane osv.. og Daufødt blander det med hardcore og det er tøøøøft.

Shaved Ape – «Shaved Ape»

Sa jeg hardcore? Ja, Shaved Ape er definisjonen på det. Punktum.

Elder– «Endless Return»

Hvor skal jeg starte med det fantastiske progorkesteret her? De har holdt på lenge, men startet med en ganske kjedelig stoner-debut, men alt fra «Dead Roots Stirring» til i dag er bare perfekt. Virker som at de har hørt litt på Motorpsycho i det siste og det liker jeg!

Motorpsycho – «The Transmutation of Cosmoctopus Lurker«

Favorittbandet mitt gjennom tidene og det jeg hører mest på (selv om jeg begynner å bli litt lei av trollproggen) så er det fortsatt en veldig solid plate! Robert Fripp-galskap som det griner på gitar og top notch skriving.

Cult Member – «Infinite Death»

Tromsøs beste band idag spør du meg og en fantastisk gjeng å henge med. Crossover-hardcore helter og kanskje noe av det hardeste jeg har hørt som er dyrket fra Norge, slik som So Much Hate var med «How We Feel»-plata. Fyfaen så blod tighte Cult Member er!! Og det gnisser i tennene mine hver gang jeg setter på musikken og når jeg ser de på scenen!!! Det blir rett og slett ikke bedre enn dette her.

Elias:

Cult Member – «Infinite Death»
Tight spelling, tighte karer. Enkelt og greit.

Mastodon – «Peace and Tranquility»

Vært blodfan siden de slapp «Crack the Skye», og alle de andre platene er dritbra. Definitivt et must å høre på hvis du liker tung og snål musikk.

Turnstile – «Fly Again»

Vilt bra låt/plate med godt bruk av mer popaktig produksjon, digger spesielt gitaren som omtrent er drukna i chorus og delay.