Platepremiere: Jake Ziah – «The Mission Bell» & Intervju
Jake Ziah slipper ny musikk i år! Albumet «The Mission Bell», tilgjengelig på Atomic Soul Records i dag 22. september, er litt cowboy og litt sci-fi. Litt Ry Cooder og Daniel Lanois, men det er Geir Sundstøl som sitter i produsentstolen. Det er kanskje en blanding av Ennio Morricone og Hans Zimmer? Døm selv. Platepremiere!
Av: Victor Josefsen / Foto: Pressebilder
Jake Ziah ble dannet på 2000-tallet av Arnar Vågen, Syvert Feed og Kristian Husby, og var blant de første som ble sagt å represente en egen nordisk eller skandinavisk versjon av americana-sjangeren. Forfatter og musikkskribent Bruno Bayon kalte musikken scandicana og bandet the polar cowboys i 2005. Dette kalles vel nordicana i 2023 og er blitt en betydelig del av den norske musikkscenen, med artister som Darling West, Signe Marie Rustad og Malin Pettersen, Louien, Silver Lining, The Northern Belle, Ida Jenshus, Unnveig Aas, Embla and the Karidotters, Sweetheart, Ingvild Flottorp med flere. Men Jake Ziah kaller ikke det de lager americana lenger.
– Det hele er en slags rock. Jake Ziah om den nye plata «The Mission Bell». Foto: Pressebilde.
Ikke americana
Selv om Jake Ziah nok kan sies å ha sine amerikanske referanser i orden synes de ikke selv at «The Mission Bell» er americana, det er ikke så mye country igjen i blandingen, litt pedal steel her og der til tross. Synther, gitarer, ekkobokser og trommemaskiner fra 60-, 70- og 80-tallet har større roller i hvor det musikalske landskapet har endt opp enn akkurat steelgitaren selv om den er pent utført av Geir Sundstøl som er spillende produsent. Nikolai Hængsle fra Bigbang basser i vei både her og der på utsøkt vis. Det hele er en slags rock.
Hvorfor gjør dere, la meg kalle det, et comeback nå?
– Det er en stor forskjell for oss at vi har fått med oss Geir. Innspillingsprosessen var rask og enkel og han har en musikalsk smak og teft som klaffer veldig bra. Tidligere har det vært mer traumatisk med mye tvil og sjelegransking. Nå slapp vi litt lettere unna. Vi er fremdeles skammelig fornøyde med forrige album, «Lights And Wires» (2008), på grensen til det ukledelige vil jeg nesten si. Men «The Mission Bell» blir likevel noe annet. «Feed Vågen»-albumet (2020) gikk temmelig langt inn i et eksperimentelt og elektronisk landskap, mens det nye albumet nå tar et steg mot det organiske igjen, men ikke helt tilbake. Trommene er erstattet av støvete trommemaskiner for eksempel. De elektroniske elementene her sitter bra sammen med våre gamle gitarer.
– Det tok litt tid å bestemme oss for å faktisk lage et nytt album. Foto: Pressebilde
Spilt sammen helt tiden
Jake Ziah har spilt, turnert, samarbeidet med musikere fra øverste hylle og det er verdt å nevne Paolo Vinaccia, Torstein Lofthus, Tor Egil Kreken (sistnevnte fra nevnte Darling West) og David Wallumrød. Bandet turnerte en del i Norge og Frankrike og de fikk musikken sin på film sammen med spaghettiwestern-kompinist Ennio Morricone, Tarantino-skuespiller Harvey Keitel og Emmanuelle Béart. De ga ut fysiske album i Norge, Frankrike, USA og Taiwan. Alt i alt har de gitt ut to album, en svart EP og en liten sak som nok bare var på minidisk og som ble solgt til venner og familie.
Etter en pause ga Arnar Vågen og Syvert Feed ut det eksperimentelle albumet «Feed Vågen» i 2020. De vurderte å vente på grunn flaggermuseffekten fra Midtens rike samme år. Men de var modige og lot det stå til. De to har uansett vært så å si aktive musikalsk hele tiden.
Hva har dere bedrevet musikalsk før pausen og plata «Feed Vågen» som kom i 2020?
– Vi har hatt noen få konserter og har skrevet og spilt sammen mer eller mindre jevnlig hele tiden, selv om det tok litt tid å bestemme oss for å faktisk lage et nytt album. Arnar har jobbet med et soloprosjekt som Vågen & Høystakkforbundet og ga det ut på vinyl. Det er musikk som aldri kommer til å finnes digitalt, ifølge ham selv. Jeg har jobbet lenge med et prosjekt i en litt annen sjanger som heter Atomic Soul som begynner å materialisere seg i disse dager. Ting tar tid, men noe av dette kommer ut i løpet av høsten på samme label som Jake Ziah sammen med en annen artist som heter El Sancho.
I 2022 kom et dobbeltalbum med Jake Ziah, kun på svart og hvit vinyl. Og kun i Frankrike. Bandet har fem eksemplarer igjen, men akter å beholde to av dem selv. Tre er dermed til salgs i Norge. Men du kan kjøpe det i en liten platebutikk i Rue Saint-Denis i Paris, udødeliggjort av junirevolusjonen og Les Misérables. Arnar har også gitt ut en egen vinyl som Vågen & Høystakkforbundet.
– Coveret er et bilde to arbeidskarer som sitter på en haug med metall. Den kan smeltes om til ødeleggende kanoner eller klingende klokker.
Plate-comeback
Jake Ziah gjorde et plate-comeback med nevnte «Feed Vågen» i 2020. I 2023 har de sluppet tre singler på Atomic Soul Records, og kommer altså med albumet «The Mission Bell» i dag 22. september og er samtidig i gang med neste album som slippes høsten 2024.
Hvorfor et nytt plate-comeback nå?
– Er ikke 90- og 2000-tallet i vinden om dagen da? Neida, det korte svaret er at musikk er en veldig vikrig del av livet til oss begge og vi har egentlig aldri sluttet å spille sammen, så comeback er kanskje en overdrivelse. Da både jeg og Arnar bodde samtidig på Sørlandet i en periode jobbet vi videre med ting. Vi var i Paris og promoterte en utgivelse av en Jake Ziah-vinyl på Le Maquis Music. De streite låtene fra «Feed Vågen» ble med på denne. Det som skjedde der gav oss nok et ekstra puff for å spille inn et nytt album nå. At vi i tillegg fikk Geir Sundstøl gjorde at entusiasmen steg mange hakk! Han er en legende. Nå er vi i gang igjen og det føles veldig fint.
I gang igjen, ja, hvordan har det norske musikkmiljøet eller norsk musikk utviklet seg siden dere selv startet?
– Det blir laget helt vanvittig mye bra musikk nå. Folk er utrolig dyktige og man kan oppleve norske artister i verdensklasse på en liten klubb i Oslo ganske ofte. Det er luksus! Samtidig er det blitt sånn nå at man på mange måter er tilbake til populærmusikkens start på 50-tallet der artister måtte få en singel på radio for å promotere en turné, ikke motsatt, som det har vært fram til nå ganske nylig. Det ble laget mye fint på 50- og 60-tallet, så hvem vet om konsekvensen av dette blir bra eller dårlig? Noen savner albumet, andre ikke.
Hvilke utøvere har å imponert dere i løpet av de siste årene og kanskje influert deres råferske utgivelse «The Mission Bell»?
– Det blir fort en lang liste, men for å prøve å begrense litt så oppdaget jeg Dijon for litt siden, og at noen av de greiene han, eller de, holder på med funker så bra som det gjør er nesten litt uforståelig. Det virker nesten som om de ikke spiller samtidig, men det bare svinger likevel. Det er imponerende. For et band! Og for et år siden, litt overraskende, krøp den fransk/belgiske new beat-artisten Stromae under huden på meg da vi lette etter enkle videoideer til en «Feed Vågen»-låt. Det er musikk jeg aldri hadde forestilt meg å like tidligere, og det er ganske gøy. Og så The Smile da! Nok en gang: for et band! Jeg var heldig å få sett dem på Sentrum Scene her i vår. Ellers har nok spesielt Daniel Lanois, Ry Cooder, Tom Waits og Radiohead satt dype musikalske spor i oss begge.
Hva er bakgrunnen for albumtittelen «The Mission Bell»?
En misjonsklokke (mission bell) satte den daglige rytmen til alle som levde ute på misjonsmarkene. Den varslet ikke bare når det var tid for å gå til kirken. Den varslet også når det var tid for å spise frokost og middag og når det var tid for å arbeide eller tid for å hvile. Klokker ble også brukt til å varsle kriser og samle folk til kamp mot ødeleggende flammer og flom. I krigstider kunne likevel klokkenes verdifulle metall bli smeltet om til kanoner. Det er der er vi nå. Coveret er et bilde to arbeidskarer som sitter på en haug med metall. Den kan smeltes om til ødeleggende kanoner eller klingende klokker. Noen av låten på «The Mission Bell» bærer litt av denne tematikken med seg, mens andre låter skuer innover.
Platepremiere!
Sjekk også relaterte saker under, klikk «Last inn mer», og du må muligens klikke «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
