Konsertanmeldelse: Kaleidoskopisk Altin Gün på Sentrum Scene

Fullmånekvelden torsdag 28. september fikk et forhåndsutsolgt Sentrum Scene i Oslo ta del i kaleidoskopisk og hypnotiserende anatolisk folkemusikk blandet med deep funk fra nederlandske Altin Gün. Det ble en medrivende aften hvor dansen og begeistringen var lett å se overalt i konsertlokalet.

Tekst og foto: Jan-Olav Glette

Drøye nitti minutter etter at dørene åpnet kjørte Altın Gün i gang uten noen form for support. Det vil si, det var passende musikk over anlegget, og spesielt den siste låten «The Mexican» av Babe Ruth fikk folk til å riste i stolene og bevege seg lengre nede i lokalet.

Så var det klart for en sublim, transelignende opplevelse i en og en halv time. «Rakıya Su Katamam» av Selami Şahin, fra bandets ferske album «Aşk», drar i gang sjelfullt og medrivende. Deres versjon er groovy og suggererende med akrobatisk bassing, og de har tilført synther til gulasjen.

Jeg forstår ingenting av tekstene, med rytmene føles i mage og bein. Pedaler sørger for heftig reverb og wah wah balansert med skrikende synthlyder. Det svinger. Budskapet og musikken er livsbejaende. De 1700 tilstedeværende svaier med til den kraftfulle låten. Festen er i gang. Tilhørerne lytter andektig eller svinger på kroppen som om de er magedanserinner eller sjamaner.

Musikken til Altın Gün, som betyr gylden dag på tyrkisk, er mangfoldig og variert i likhet med den rike anatoliske musikkarven de plukker fra. Det er lett å la seg blende av den sterke musikaliteten. Det er fra første stund stramt og velspilt, selv om de musikalske tonene i seg selv er flytende og flyktige – psykedeliske, og tidvis ganske så funky også.

Bandet nøster tråder av tradisjonell anatolisk folkemusikk og moderne disco, synthpop eller deep funk. Noen elementer av dub og Ozric Tentacles‘ jammende neopsykedeliske synther er også med i den eklektiske miksen. Nederlenderne kombinerer tradisjonelle instrumenter med synther og analoge orgel- og gitarpedaleffekter. Resultatet er en slags psykedelisk musikk.

Erdinç Ecevit Yıldız veksler på hovedvokalen med Merve Daşdemir. I tillegg er de begge keyboardister, og han spiller bağlama, og hun en rekke perkussive instrumenter, som en stjerneformet tamburin og kastanjetter. Jasper Verhulst – spiller med Jacco Garden – står for stødig bass

Thijs Elzinga står for gitarplukkingen. Daniel Smienk sitter bak trommene og Chris Bruining slår på congas, djembe og andre perkusjon-slaginstrumenter. En fyr er innom underveis og spiller trompet. Ellers er de en sekstett.

I blant kan man se publikum av tyrkisk herkomst synge med til de velkjente folketonene fra hjemlandet. Det rytmiske elementet er dominerende. Daşdemir hamrer løs på synthpads, og skaper med det en slags motsetning eller samklang med den orientalsk klingende røsten sin. Samtidig rasler det i perkussjonen til Bruing til god, fengslende effekt.

Harmonien og samklangen mellom bass og trommer er perfekt, selv om de beveger seg rundt veldig ulike rytmer. «Kırşehirin Gülleri / Halkalı Şeker» er et av høydepunktene i settet, og viser bredden og dynamikken i bandets musikk. På «Çiçekler Ekiliyor» får de oss til å knipse med, før en heftig perkusjon-solo overtar oppmerksomheten utover i låten.

Altın Gün lykkes med å få publikum til å føle seg delaktige og med på noe unikt, tross at de kjører et fast konsertprogram uten særlig avvik. En behagelig og overbevisende, medrivende aften avsluttes med et par av bandets mest kjente låter som ekstranumre. «Goca Dünya», en cover av Orhan Gencebay, og fortryllende «Süpürgesi Yoncadan».

De aller ivrigste publikummerne tar turen videre til Kulturhuset hvor Goran Obad er DJ og bandet har etterfest og merchandise-salg.

Sjekk også:

Plateanmeldelse: Altın Gün – «Aşk».

Altın Gün – «Yol» (Deichman: Årets album 2021, Jørgen Wiig Salvesen).

Altın Gün – «Gece»(Deichman: Årets album 2019, Rolf Andersen).

Altın Gün – «On» (Deichman: Årets album 2018, Rolf Andersen).

Altın Gün – «Yolcu» (Ferske spor uke 17/2019).

Altın Gün – «Cemalim»(Ferske spor uke 40/2018).

Du kan låne musikk av Altın Gün hos oss.