Konsertanmeldelse: Dizzee Rascal: Grimefest med skitne bassrytmer på John Dee
En time med rå og skitne rytmer og en hardtslående bass vekket liv i daffe konsertgjengere på John Dee søndag 28. april. I hele lokalet ble det hoppet rett opp og ned mens den omstridte, prisvinnende britiske grime-artisten Dizzee Rascal rappet over tunge, skitne toner.
Tekst og foto: Jan-Olav Glette
Rappe beats og en blanding av noen gamle ikoniske grimelåter og pophits ble fremført av Dizzee Rascal utover sangene fra det ferske albumet «Don’t Take It Personal». En kombinasjon av macho bravado og sårbarhet. Det ble en livlig time med moderne britisk grime.
Karrieren til Dylan Kwabena Mills har vært nedadgående i det siste, og preget av en kjedelig rettsak der han ble dømt for å ha mishandlet kjæresten. Noe som gjorde det vanskeligere å lytte til hans gamle låt «2 Far» (var ikke på repertoaret denne kvelden) om problemer med å beherske sitt aggressive temperament og voldelige tilbøyelighet. Det er likevel godt med jenter ute blant publikum, og han når nok ut til at det nyeste albumet «Don’t Take It Personal» gikk rett inn på første plass på de uavhengige britiske salgslistene.
Med seg til John Dee har han D Double E (Darren Jason Dixon) fra Newham Generals og en DJ. Og ei dame som flyr rundt på scenen og filmer artister og publikum med mobiltelefon. Fokuset for aftenen er hans nye album. Det lyriske jeg-et viser seg fra et mer voksent utgangspunkt og synsvinkel. Men det er fremdeles oppløftende og energifylt. Og elementer av dubstep har fått plass i lydbildet.
«What You Know About That» er muligens den beste av de nye sangene sammen med «How Did I Get So Calm», som det står på den svarte T-skjorten hans, de sitter godt både blant publikum og de opptredende. Han har tillegg nok av gamle hits, og de kom som perler på en snor denne kvelden.
I 2003 fikk Dizzee Rascal Mercury Prize Award for beste album med «Boy in da Corner». Fra den leveres smakebiter av «Fix Up, Look Sharp», men dessverre ingen «I Luv U». Ved å blande UK garage, big beat og britisk hiphop skapte han sammen med læremester og tidligere venn Wiley (de har hatt en offentlig feide siden før pandemien) noe nytt og spennende. Fundamentet er, og har alltid vært, jungle og drum ‘n’ bass.
Flørtene med EDM og ravepopen til Calvin Harris og Armand Van Helden, «Dance Wiv Me» og «Bonkers», han fremførte den siste under åpningsseremonien til OL i London i 2012, lager bølger ute blant publikum. «Holiday» møtes med glede av mange med sitt baleariske lydbilde. «Bassline Junkie» skaper hysterisk god stemning. ‘Nordmenn liker skitten bass’, kommenterer han noe senere i settet da publikum får «Filthy Bassline», en låt han hevder er eksklusiv for oss, men den ble også spilt de foregående dagene i Danmark og Sverige. Han terger oss godhjertig, og forteller også flere ganger hvor glad han er for å være tilbake i Norge etter ti år.
Greien er at Dizzee Rascal har store låter. Slagere de fleste som har hørt på radio de siste tjue årene vil kunne kjenne igjen. Låter som får fart på dansegulv, og får frem allsang. Og profesjonelle som de er henter de frem disse til det koker i lokalet av frenetisk stemning. Det er vanskelig å ikke la seg rive med når han spytter ut gloser over en massiv bass og tunge beats. Publikum hoppet «rett opp og ned», som hans disippel Lars Vaular så fint uttrykte det, gjennom store deler av konserten.
Selv danset, hoppet og marsjerte de to rapperne rundt. Rascal tillot seg litt scratching med spillerne etter først å ha spurt DJ-en om de skulle spille «Back 2 Back». Mills begynte nemlig som jungle-DJ før han tok mic’en fatt. En dreven showman som tvinner publikum rundt lillefingeren, løper rundt og gjør handshakes både en og to ganger.
Nå er det andre navn som dominerer scenen. Stormzy, Dave, Kanon og Skepta har alle røttene sine her i disse tonene. Kvelden var en påminnelse om hans viktige innflytelse. En kort søndags dansefest ble det også. Publikum begynte allerede før London-rapperen entret scenen da den medbragte Dj-en spilte bl.a. «Informer» av Snow og KRS-Ones «Sound of da Police». De fikk svettet ordentlig den timen trioen holdt det gående. Det hele tok de tilstedeværende ut i et brøl av bass og gode vibrasjoner.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
