Bare Bach
Tekst og bilder: K Linnea Backe
Jeg kommer alltid tilbake til Bach, Johan Sebastian Bach især, selv om mannen hadde en haug med unger, hvorav en del ble svært gode komponister. Sammen med å være et barn av sin tid, så er komponister også seg selv uttrykksmessig, de beste er veldig seg selv – og så har de øvd mye og lært teknikk, fordi man uten teknikk ikke har redskap til å uttrykke det man ønsker å si slik man ønsker å si det.
Og siden jeg var pianist, er jeg svak for pianomusikk. Det er liksom noe med å kunne få være med på moroa – hvis man vil. J.S. Bach har også skrevet en hel del musikk som kanskje kan kalles, eller dublere som, undervisningsmusikk, altså ganske lett å spille, men siden en dyktig komponist har laget den, likevel svært god musikk.
Voksne nybegynnere især, har for eksempel glede av det første preludiet fra Das Wohltemperierte Klavier, BWV 846. En begynner kan lære noen takter i uken, oppleve alle tonearter som finnes sånn omtrent og attpå til høres ganske imponerende ut. Hør på lenken under for å se om du ikke er enig i at dette høres ut som veldig proff og ikke minst elegant musikk. Her spilt av Sviatoslav Richter, en av de legendariske historiske pianistene.
https://www.youtube.com/watch?v=c8rxkDAaaJ0
På denne innspillingen hører man at det er «stykke» nummer to. Dette er en fuge. Fugen kan betegnes som en slags musikalsk flette, hvor en tematisk idé blir flettet sammen, ofte med seg selv, snudd på og bearbeidet i flere stemmer; altså kontrapunktisk. Dette gjøres etter et grunnleggende regelverk primært, men selvsagt med unntak hvis komponisten ønsker det. Her er nok fugen vesentlig vanskeligere å spille enn preludiet, men preludiet står fint alene og har en spennende fremdrift, ikke minst. Man hører virkelig at stykket drives fremover, en karakteristisk ting i barokkmusikk. Dette gjøres her ved at komponisten stadig jobber seg gjennom nye tonearter og lager spenninger via dissonanser, altså akkorder som høres mer krydret ut. Disse går så over i en akkord uten en slik spenning, men som ikke er akkorden man startet i – preludiet er altså ikke over, før man er tilbake i C-Dur igjen, hovedtonearten, og helt til da, har man en tydelig følelse av fremdrift.
Av andre mer håndterlige ting Bach har laget, er de franske suitene. Når man underviser, brukes de gjerne sammen med, eller som substitutt for, de tostemmige invensjonene. Jeg har en svakhet for suite nummer fem i G-Dur og kanskje især gavotten. Her spilt av Glen Gould.
https://www.youtube.com/watch?v=JgNzpDBbQD8
Suiter er en samling dansesatser, altså rett og slett danser satt sammen etter er visst mønster, for å skape balanse og underholdning via varierende tempo og karakter. De utviklet seg fra populære folkelige danser, til å bli videreutviklet hos de store komponistene. Som kunstmusikk er de kanskje ikke lenger så dansbare for amatører, men J.S. Bachs franske suiter er virkelig vidunderlige å høre på.
Gavotten er ellers en populær dans i renessanse og barokk, ganske livlig og med et improvisert kyss på slutten, noe som senere, dessverre kanskje, ble erstattet av overrekkelsen av en rose. Her er suiten i sin helhet, nok en gang spilt av Glenn Gould som også er en av de viktige historiske pianistene.
https://www.youtube.com/watch?v=Ffqxu7-tPjM
Til slutt til en pianist som spiller aktivt nå; Maria J. Pires, en interessant dame både live og på innspilling. Hun sa i et intervju hvordan hun tror det at hun er villig til å ta sjanser, hjalp hennes karriere. Nå er jo det å gå opp på et podium en sjanse å ta i seg selv, men jeg regner med at hun kan ha ment at hun var villig til å fortelle sin musikalske historie slik hun ville, ikke en selvfølge i en tid som ofte er opptatt av å lage spektakulære «show» mer enn å fortelle dype historier. Her spiller hun J.S.Bachs Klaverkonsert i A-Dur BWV 1055.
https://www.youtube.com/watch?v=I7g4gzUCzWU
Vet du forresten at Deichman Bjørvika har to bra elektriske pianoer man kan øve på, og en hel del noter man også kan låne? Man behøver ikke reservere; er pianoet ledig, er det fritt frem med øving helt til stengetid om man vil. Velkommen!