Albumlytt: Tung, tung hiphophistorie

Tekst: Ingerid Silsand / Foto: Knut Akselsen

Bodø, Norges svar på Compton? Mye begynte å tyde på det da Tungtvann entret den musikalske scenen i 1999, som et friskt spritpust blant stort sett kleine artister som hadde prøvd seg i samme sjanger. Hiphopen i Norge holdt på å gå nedenom og hjem til Tungtvann kom dundrende. Man hørte det straks, at dette var noe annet. Det var kompromissløst og ekte, på eget morsmål, noe helt nytt inntil da hvis man ser bort fra enkelte artister man ikke kunne ta seriøst på grunn av høy putefaktor og gjøgleri. Ja, det kom reaksjoner på Tungtvanns drøye tekster.

Men nok om det foreløpig, først en kjapp titt på tidslinja. Fra 1999 var det et kappløp mellom blant annet Tungtvann, Apollo og Klovner i Kamp om å gi ut den første norskspråklige hiphop-plata. Fra det tidspunktet Nord og Ned kom ut i år 2000, floppa all engelskspråklig hiphop i Norge. At Tungtvann redda norsk hiphop sammen med et lite knippe andre artister ble tydelig. Siden har mange har latt seg inspirere av Tungtvann til å bruke eget morsmål, som for eksempel Lars Vaular.

Fra Rock mot rus til Operaen

Jørg-1 (Jørgen Nordeng) og Poppa Lars (Lars Audun Sandness) har alltid lefla med andre sjangere, og Jørgen har gitt ut flere bøker. Det er nærmest en uendelig mengde band og prosjekter bandmedlemmene har ved siden av, både Jørgen, Lars og «verdens beste sidekick», Håvard «Jan Steigen» Jenssen. Er de ikke bittelittegrann… intellektuelle? Rett og slett høykulturelle? Mistanken slår enda mer til når de skitne, skitne tekstene til Tungtvann 25 år etter debuten Reinspikka Hiphop har blitt så stuereine at den ble framført i selveste Operaen 15. september. Jada, med KORK, Lars Vaular, Jaa9 & OnklP, Tyr, Oscar Blesson, Grim Pil og Rambow. Og ikke minst Petter, den svenske rapperen som inspirerte Tungtvann til å begynne å synge på norsk.

Dialektprisen fikk de også, og ikke nok med det: «Ubudne gjesta» fikk Alarmprisen for beste låt i år 2000. Det er kanskje ikke så rart at de måtte havne øverst på pallen og ende opp i kulturens høyborg. Og ikke bare Operaen, men også kulturell høyborg nr. 2 tvers over gata, i Deichman Bjørvika på Albumlytt med Kent Horne.

Så nå skal jeg la gutta snakke selv.

Oslokomplekset

Det skal vise seg å ikke være kokettering når Poppa Lars virker noe nervøs, men i godt humør, når jeg såvidt rekker å hilse på ham før han og Jørg-1 entrer scenen i Deichmansalen. Vi skal jo bare lytte til hele Nord og Ned og deretter plukke den fra hverandre bit for bit når Kent Horne og publikum skal få stille spørsmål om hvorfor de tok de valga de gjorde for 24 år siden, som en slags forsinka muntlig eksamen. Vi frammøtte er i hvert fall glade for at de gidder.

Poppa Lars og Jørg-1 tar det fra begynnelsen, da de møttes på Rock mot Rus på Andenes i 1992, hvor de også møtte Jan Steigen. Jørgen forteller at A-Team gjorde at han skjønte at det gikk an å rappe i Norge. De hadde likevel ikke mye selvtillit i starten, da de kalte seg Momentum og rappa på engelsk.

Poppa Lars: Vi hadde et stort kompleks over å ikke komme fra Oslo.
Jørg-1: Vi så opp til byer som hadde tog.
Poppa Lars skyter inn at de hadde tog i Bodø.
Jørg-1 snakker om at hiphop i Oslo på den tida i stor grad kom fra Groruddalen, med sine posses, regler og hierarki. Etterhvert ble de kjent med innflyttere fra Evje og Horten som dreiv med hiphop og det ble naturlig å joine dem. I 1998 solgte Jørg-1 alt, flytta til Oslo, og var notorisk til stede på jams i hovedstaden. I stedet for å tilpasse seg Oslos hiphopmiljø fant de ut at de heller ville være en del av innflyttermiljøet.
Jørg-1: Når vi slutta å prøve å være som dem begynte Oslofolk å synes vi var kule.

Fra engelsk til norsk

Vi hører en tidlig låt på norsk, «Eventyr». De ser ikke happy ut på scenen. «Dette er litt dårlig Tungtvann», sier Poppa Lars. «Men det er ok beats».
Kent: Var dere platesamlere som fant kule beats?
Poppa Lars: Jeg kjøpte ikke plater for beats først, men gjorde det etterhvert.

Momentum spilte i Harstad i 1998 og da var bare én låt på norsk, den slo an og de fikk selvtillit til å gjøre mer på norsk. De ga ut Reinspikka Hiphop på eget initiativ og regning i desember -99. 100 eksemplarer, som mange kjapt fikk lyst til å slå kloa i. En av de som hadde et eks var Tommy Tee, som spilte den på National Rap Show.
Jørg-1: «Det virka som han likte det».
Han likte det såpass godt at han dessuten inviterte dem til å bidra på samleplata Scandalnavia, en slags godtepose av datidens navn i skandinavisk hiphop.

Platekontrakt til jul

Fjerde juledag ringte Gry Zakariassen fra EMI og ville signe dem, noe de først trodde var en spøk, nærmest. Vi vet jo alle hvordan dét gikk, og fra da av åpna det seg muligheter, som bedre utstyr.
Jørg-1: Vi var en revival for undergrunnsrap, intellektuell og hard rap. En del av den pakka var å gi ut 12-tommere, og albumet kom høsten år 2000.
Poppa Lars: Vi hadde minimalt med kompetanse om de vanlige prosessene. Det var lo-fi og jeg hadde en sampler og ikke mye mer. Jeg visste ikke noe om hverken mixing eller mastring.
På spørsmålet om de ville ha tung eller lett vinyl, svarte de tung, rett og slett fordi det hørtes bedre ut, til de lærte at tung vinyl ikke funker til scratching. I Norge var det bare Tommy Tee som kunne mixe, så plata ble miksa og mastra i Stockholm.
«Vi ville fikse det selv».
Den første «fiksinga» skjedde bak kjøkkenet til Poppa Lars uten mulighet til å mixe, og det kunne ikke være noe matlaging når de jobba. Gutta trengte et studio. Valget falt på Panser Studios i et øde lokale på Kalbakken, der fikk de proff innspilling som kunne tas med til mixing i Sverige.

Hold det ekte

Jørg-1: Vi visste hvordan et debutalbum skulle se ut. Det måtte for eksempel være skits og en damelåt eller to.
Coverbildet er tatt ved Stargate ved Akerselva av kompisen Rune Bendiksen. De skulle holde det ekte, ikke corporate, og brukte kompiser til det meste. Noe som aldri ville skjedd med en større utgivelse i dag. De fikk en annen kompis, Meter, til å tusje logoen. Den pryder bakteppet i Deichmansalen i kveld, king size. Flere i salen har Tungtvann-gear på seg, blant annet blir det spotta en vintage Tungtvann-bandana på en av Deichmans ansatte. Coveret og innersleeven til vinylen som også selges i kveldens merch blir sendt rundt i salen for nærmere inspeksjon. Kent Horne setter på en remix av «Fire Elementa» på anlegget, en låt som oppsummerer en god del av tankesettet deres i år 2000. Tungtvann mente da at Fire elementa var åpenbart valg av singellåt i prosjekt «hold det ekte», bransjen får gjennomgå og de fire elementene «produsenta, dansera, rimsmeda og skribenta» er hiphop. Eller?

Fysisk jubileumsformat

Det går unna for Tungtvann om dagen, de har oppå alt sammen gitt ut jubileumsalbum, i papirformat og ikke vinyl denne gang. Det er satt sammen av Jørgen og er et samarbeid med tegneserieskaper John S. Jamtli fra Mo i Rana, med en smakebit fra tegneserien «Pøbel» som handler om Tungtvann. Albumet er smekkfullt av historie og memorabilia, designa av Paddywax, og artister som Lars Vaular og Grim Pil er med. Graffiti og King Size? Ja, så klart. Det er ikke minst et dybdeintervju med Jan Steigen, som ikke er med dem på scenen i kveld.
Snakker om historie, så er de ikke like sikre på 24 år gamle avgjørelser i dag når Fire Elementa stilner i salen. Reaksjonene på scenen lar ikke vente på seg.
Poppa Lars: OOOOOUFFFF.
24 års selvransakelse og musikalsk utvikling på baken har satt spor, men vi i publikum er ikke like kritiske som Jørg-1 og Poppa Lars. Den gang var det derimot andre som var kritiske, ikke bare til Tungtvann, men til hele sjangeren og miljøet.

Ka e hiphop?

«Ka e hiphop» spurte Ingunn Kyrkjebø i programmet Vandaler Vrenger Plater (VVP) på NRK, hvor hun til slutt spør om graffiti rett og slett er hærverk. Tungtvann syntes det var såpass moro at de søkte om og fikk tillatelse til å ta med sample av henne på plata etter Fire elementa, men hun følte seg hengt ut.
Poppa Lars: Vi måtte sende et unnskyldningsbrev etterpå.
I dag skjønner de ikke hvorfor de ikke valgte andre låter til singelutgivelse, som for eksempel (Æ gir mæ nu) Faen eller Ubudne gjesta.

Kappløp med gjesteartister

Kent: Så fikk dere masse gjesteartister med på Nord og Ned.
Jørg-1: Nesten ingen rappa jo på norsk, så det var ikke mange å velge i. Kevin skulle egentlig være med, men det skjedde ikke. Og så var det et kappløp om å gi ut den første norske plata. Blant annet med Apollo, som er gjesteartist.
Kent: Var det ikke et kristent band fra Tønsberg dere også hadde kappløp med?
Jørg-1: Evig Poesi het de, men de var ikke med på plata.
Poppa Lars: Pen Jakke fra Fredrikstad som er med hadde vi mer til felles med.
Jørg-1: Man skulle fylle opp en CD på 80 minutter, og det måtte være dobbeltalbum for å gjøre den scratchbar.
Kent: Når var dere fornøyd?
Poppa Lars: Når det var nok låter.
Jørg-1: Og bra nok. Poppa Lars er et petimeter og brukte rødpenn. Vi skulle lage et klassisk debutalbum.
Selv om Klovner i Kamp kom dem i forkjøpet med utgivelse det året kom Nord og Ned endelig ut i oktober -00, med releaseparty på John Dee.

Sampling vs programmering

Poppa Lars forteller at de ikke hadde computermaskin å mixe med der på rommet bak kjøkkenet hans før Nord og Ned, «alt var ganske kaos før det». Det skulle fort endre seg og dessuten hadde han noen spesielle skills:
Poppa Lars: Jeg hadde ord på meg for å være god til å «programmere».
Det fnises. Stemningen i salen er i det hele tatt god, gutta er proffe også her og det er ører på stilk fra de mange frammøtte.
Poppa Lars: Så i teorien kunne vi sluppet unna med ulovlige samples, hvis det hadde vært ulovlige samples. Alt det norske er klarert, det utenlandske er programmert.

Albumlytt

Det for noen nervepirrende albumlyttet av de 13 låtene pluss intro står for tur og Tungtvann forlater scenen. Kent Horne håndterer dobbeltalbumet på den belyste vinylspiller’n på scenen i en ellers mørklagt sal. Fansa småprater lavt og lytter. Det å bli bortskjemt med ungdommelig breialhet fra år 2000 over Deichmanssalens kvalitetsanlegg er ikke hverdagskost og for meg høres plata velprodusert ut til fingerspissene. Jeg tar meg i å lete ut favorittfraser i hver låt, i tillegg til storkiosk-linja på Lappa er det selvsagte klassikere som i (Æ gir mæ nu) Faen:

Heile jævla industrien e full av banditta, termitta og fitta
Æ e dynamitten som spræng hele sulamitten i bita

En annen selvsagt favoritt fra Ubudne gjesta:

Ho Kari Bremnes e gammel men slettes ikke fæl
Gi mæ ei helg og æ skal få ho tell å slutt å skjel

Mer om henne seinere.

Etter lyttinga er det tid for prat og spørsmål fra salen. Selvransaken vedvarer.

Kryssilden

Poppa Lars: Jørgen måtte gå og legge seg nedpå litt og jeg vet ikke hva jeg syns sjøl. Det gjelder spesielt siste låt (Supermann Elsker). Men det hørtes bedre ut enn jeg frykta.
Jørg-1: Vi holdt lyttefest for venner på Bernt Ankers som seinere ble Saigon 1, halvlitern kosta 19 kroner.
Poppa Lars: Vi så for oss at høydepunktet i karrieren vår ville være å varme opp for større amerikanske rappere. Det skulle slå godt.
Kent: Jeg ble ikke flau av å høre på dere selv om det var norsk rap.
Jørg-1: Det var noe annet med Lars sine beats enn det triste som lages nå.
Gry Zakariassen: Vil dere si noe om feminismen?
Poppa Lars: NEI!
Gry: Vi har jo gått noen runder rundt det i både ny og gammel tid.
Supermann Elsker blir omtalt som slutty.
Gry: Syns dere det gikk på kompromiss med deres syn på feminisme?
Begge: EMI kunne gått en runde med seg selv her.

Det blir spurt fra salen om det stille partiet på samme låt og svaret er at plata er lagd som en CD og ikke LP. Noen av oss husker hvordan det er å sovne til en CD og bråvåkne igjen til sånne oppvekkere.

Poppa Lars: Den andre gangen jeg har sett Jørgen flau er da vi spilte etter Kari Bremnes.
Her må det skytes inn at musikkmagasinet Beat intervjua Anneli Drecker i år 2000 etter å ha blitt «hylla» sammen med Kari Bremnes på Ubudne gjesta, og at hun lettere himmelfallen svarte at Tungtvann nok mente det godt.

Den siste skansen

Kent: Hva fant dere på de 12-13 åra etter dette?
Poppa Lars: Det var en helt annen industri før, så i 2007 følte jeg at vi hadde runda prosjektet vårt.
De ga ut albumet «Siste skanse» i 2006 med en låt kun med Terje Nilsen på vokal.
Jørg-1: Vi hadde gitt ut jævlig mye i hiphopsammenheng i 2007, fire fullengdere, masse EPer og så videre.
Poppa Lars: Jeg var lei, hadde fått en sønn og flytta nordover i 2008.
Her blir det litt muntlig, humoristisk skittentøyvask mellom Lars og Jørgen, grunnet et innlegg med Jørgen i tabloidpressa samme år. Det virker som om de har kommet over det nå.
Det er refleksjon også på andre måter og Jørgen nevner at de aldri følte seg populære.
Jørg-1: De andre hadde refrenger og shit.

Fra happy go lucky til KORK

De skulle feire 20-årsjubileum i 2020, det ble ikke noe av på grunn av pandemien. Det som derimot ble noe av, var at det ble gøy å jobbe sammen igjen. Såpass gøy at det ble samarbeid med KORK i Operaen 15. september, på den utsolgte kjempeoppsetning nevnt innledningsvis.
Jørg-1: Fram til 2007 var det ganske happy go lucky.
Fra happy go lucky til operaen, der altså.
Poppa Lars: Steamdome – Ola Kværnberg har vært med på å skrive.
Jørg-1: Vi skal ikke stå i operaen med bare et par strykere. Vi har ikke jobba sammen siden 2007 og vil ikke fucke opp noe.
Poppa Lars: Det er ikke bare oss som skal spille i operaen. Det er noe ville greier vi ikke hadde sett for oss for 20 år siden.
Gry: Hva tenker dere om da de hørte det partituret med Bransjehora framført i Operaen i dag?
Poppa Lars: Det hørtes nesten ut som gammel soul.

Før vi vet ordet av det og egentlig vil høre mer, sier Kent at tiden er ute, og Jørg-1 avslutter med noen bevingede ord:

«Det var svett, men hyggelig i kveld.»

---

Jørg-1’s 5 utvalgte låter

Petter «Vinden Har Vänt»
Dette har vært sagt til døde, men det var Petters første album, og «Sidewalk Headliners»-samleren med svenske rappere som ga meg/oss trua og var ledestjerne på det å bruke eget språk.

Promoe «Poor Lonesome Cowboy»
Promoe fra LoopTroops «vise» om livet som blakk, taggende hiphopper som stjal dasspapir på restauranter og tagget var viktig for å formulere mitt eget liv.

Company Flow «Vital Nerve»
El-P er mest kjent for Run The Jewels i dag, men denne låten (og albumet den er på, «Funcrusher Plus», var et knyttneveslag av dimensjoner. Sonisk skittent og knallhardt, og med supersmarte, men breiale tekster: en revolusjon da hiphop var i ferd med å bli for stuerent. Også identitetsbyggende.

Kool Keith «Get off my Elevator»
Poppa Lars er jo oppkalt etter Ultramagnetic MC´s-låten «Poppa Large», så Keith må med. Han var inne i en «andre vind på denne tiden», og bombarderte med fete utgivelser som «Sex Style»

Hot Boys «We On Fire»
Med Juvenile i spissen og en purung Lil Wayne på slep: denne bouncete New Orleans-gjengen forandret hvordan jeg tenkte musikk. Høres neppe på «Nord og ned» men den var der.

---

Utenlandske produsentene Poppa Lars var inspirert av i «Nord og ned»-tiden

DJ Premier

Q-Tip

Havoc

Marley Marl

DJ Krush

---

For å dra det litt inn i bøkenes verden her i Deichman, har jeg stilt «Norges hiphop-ekspert nr. 1», Øyvind Holen, noen spørsmål siden han snart er aktuell med sin tredje bok om norsk hiphophistorie. «Hiphop-Norge» utgis på Kontur forlag 9. november. Den vil helt sikkert finnes på biblioteket etterhvert!

Hva tenker du om Nord og Ned i dag?

Idet disse spørsmålene dumper ned i innboksen sitter jeg og filer på en tekst om Tungtvanns tidlige historie, som skal bli et kapittel i «Hiphop-Norge». Her er jeg blant annet innom et gammelt intervju fra 2004, hvor både Jørgen og Lars bekymrer seg for hvordan man eldes med verdighet i hiphop. Men du spurte om «Nord og Ned». Det har helt klart holdt seg og er jo intet mindre enn et vannskille i den norske hiphophistorien. «Nord og Ned» var helt klart det viktigste og beste av de første norskspråklige hiphopalbumene, selv om det fortsatt hadde ankeret festet i noe tradisjonelle hiphopverdier, både tekstlig og musikalsk.

Hva tenker du om at Tungtvann med venner skal spille med KORK i den stuereine operaen?

Dette føles helt naturlig. Det har jo lenge vært slik at hiphop nærmest automatisk har blitt regna som musikk for ungdomsklubben, jeg var jo for eksempel med Tungtvann til Svalbard i 2002, da de glade og fornøyde ble booka til Solfestuka i Longyearbyen, mens det nok en gang viste seg å være et under 18-arrangement. Vi opplevde jo nettopp at The Simpsons-vitsen om en konsert med Cypress Hill og London-symfonien ble virkelighet, fordi det nettopp ikke var en vits lenger, forskjellen er jo at Tungtvann i Operaen aldri har vært noen vits, det er vel snarere pussig at det ikke har skjedd mye tidligere.

Noe annet du har lyst til å si i anledning av at det har gått 24 år?

Siden jeg skriver bok om norsk hiphophistorie er det jo viktig å ikke glemme forhistorien, det som gjorde at «Nord og Ned» føltes som en slik helstøpt debut. Det var mye forarbeid som førte til at Tungtvann tilsynelatende plutselig dukka opp. Men det viktigste for norsk hiphop er ofte ikke de som begynte, men de som aldri slutta. Mange av de som heiv seg på trenden i 84 ga seg fort, men det er de som aldri ga seg som skal ha æren for at norsk hiphop fortsatt står sterkt: Pay2, Tommy Tee, Madcon, Gatas Parlament, Son of Light og Tungtvann.

Les Øyvinds sak om turen med Tungtvann til Svalbard i 2010 her:
Utelivsuke, dag 4: Tungtvann på Svalbard – Øyvind Holen (wordpress.com)

Lån Hiphop-hoder her:

Hiphop-hoder – Deichman.no

Nye hiphop-hoder – Deichman.no

 

 

 

 

---