Av: Victor Josefsen Intervjuer 14. oktober 2024

Vilde Bye: Countryfolk med særegen vokal

– Det å spille coverlåter har i det hele tatt vært veldig viktig for å utvikle meg både som gitarist, låtskriver, vokalist og tekstforfatter. Det å tolke andres låter, og lære meg dem teknisk og lyrisk, er på sett og vis det som har lært meg mest, tror jeg, sier Tromsø-artisten Vilde Bye, som er aktuell med albumet «Colder».

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Carl Christian Lein Størmer

Vilde Bye sitt album «Colder» står frem som et av de sterkeste norske debutalbumene i Norge denne høsten innenfor country- og roots-segmentet. Med fine, store arrangement laget i samarbeid med Torgeir Waldemar har låtene virkelig fått ben å vokse på. Countryfolken preges av sterk innlevelse og hennes umiskjennelige stemme.

I samtale med Deichman musikk kan dere lese om hvordan hennes selvtillit som artist har vokst gradvis pushet frem av andre, om å tøffe seg med Townes Van Zandt og om stor kjærlighet til The Reigning Sound og Greg Cartwright generelt.

Vilde Bye. Foto: Carl Christian Lein Størmer

Hvor og hvordan oppsto den store musikkinteressen din?

Den har egentlig vært der hele livet, og interessen har bare økt med alderen, ikke minst etter jeg begynte å spille og skrive musikk selv.

Når skjønte du at det var dette du hadde lyst til å drive med?

Det har egentlig kommet ganske naturlig, og musikk har bare blitt en større og større del av livet, og nå er det er det vel blitt selve hovedfokuset, om man kan si det slik.

Hva var det som gjorde at vokal og gitar ble hovedinstrumentene dine?

Jeg ønsket meg gitar i seksårsgave, noe jeg heldigvis fikk. Begynte å ta gitartimer på Tromsø musikkskole allerede året etter. Siden har jeg ikke lagt den fra meg, og i dag har jeg kåken full av gitarer, både elektriske og akustiske.

Hvert halvår på musikkskolen var det konsert, der man skulle fremføre en låt for å vise hva man hadde holdt med, foran et stort publikum av familiemedlemmer og venner. Gitarlæreren min, Kjetil Andreassen, pusha på her, for jeg var ganske sjenert av meg, og etter hvert begynte jeg også å bli mer komfortabel med å synge, og da begynte jeg også å ta sangtimer i tillegg.

Når du bestemte deg for å synge og komponere låter?

I 2020, da jeg var 16, var jeg fortsatt bra sjenert, og selvtilliten på det å skrive egne låter var ikke akkurat helt på topp. En tidligere musikklærer fra barneskolen, Renate Ingvartsen, som nå var blitt bookingansvarlig for Rock Mot Rus, tok kontakt under pandemien og ba meg om å sende en egen låt til årets digitale rockemønstring. At hun pusha meg der og da, tror jeg var veldig viktig. Så det var da jeg egentlig skrev ferdig min første låt, sånn når jeg ble pusha, med en deadline. Haha!

Vil du fortelle oss om hvordan du utviklet din vokale stil?

Jeg har jo fått høre, er nok også enig, at jeg har en særegen måte å synge på. Da jeg begynte å ta sangtimer, ble jeg ofte korrigert i starten, for at de trodde jeg sang affektert, noe jeg overhodet ikke gjorde. Etter hvert som jeg har utviklet meg som musiker, føler jeg dessuten at jeg «funnet min stemme» og en slags vokal identitet.

Under Trondheim Calling i fjor, ble jeg «beæret» med å få en av låtene fra EP-en dissekert av et ekspertpanel, der noen av dem påpekte at vokalen min var særegen, men at de mente dette var en «trendy» måte å synge på. For meg handler det overhodet ikke om trend eller noe annet. Dette er sånn jeg synger. Så det ble jeg egentlig ganske fornærmet av. Haha!

Hvorfor country?

Her kunne jeg svart veldig langt. Jeg elsker jo country! Hver gang noen beskriver musikken min som nettopp country, får jeg alltid lyst til å tilføye «folk»-begrepet også, for de grensene der er jo ganske flytende. Jeg er veldig glad i, og fascinert av, låtskrivingen innen folk/country-sjangeren, og det har derfor alltid falt naturlig for meg å skrive musikk innen denne rike og fine tradisjonen.

Fortell om musikerne dine som spiller på skiva.

Jakob Haugstad Struve er min faste gitarist, og en av mine beste venner. Det siste året har vi begynt å skrive masse musikk sammen, og noen av disse låtene er også med på plata. Jakob er en stor del av prosjektet Vilde Bye anno 2024, og har bidratt med veldig mye som samarbeidspartner for å utvikle prosjektet videre.

Han var også med til Oslo i en av rundene da jeg spilte inn plata hos Torgeir, og bidrar med veldig mange musikalske innspill, og satte sitt preg på soundet. Han er dessuten en sykt dyktig og teknisk god gitarist, med bred erfaring fra masse forskjellige typer band i Tromsø. Når jeg spiller live, er det ofte i duoformatet, og da er det Jakob jeg spiller med.

Casper Nilsen er en veldig god og anerkjent hardcoregitarist, som jeg lokket ned i countryfella for noen år siden. Haha! Han er vel den jeg har spilt lengst med, og har også vært med i studio og på konserter. På grunn av hans bakgrunn som hardcore/metal-gitarist, var det veldig kult å la ham sette sitt preg på noen av låtene.

Bergljot Bjella var det Torgeir som foreslo å ta med på ståbass og elbass, og det sa jeg selvsagt umiddelbart ja til, og det er jeg veldig glad for, for resultatet ble helt topp.

Michael Barrett Donovan ble jo en essensiell del av innspillingsprosessen. Han og Torgeir laget strykarr sammen, som Michael spilte. I tillegg hjalp han meg også med å gå gjennom alle tekstene og finpusse dem, med en språklig og kunstnerisk kompetanse som var til stor hjelp, og som var med å løfte resultatet ytterligere opp.

Torjus Gisnæs Nevland er en veldig anerkjent trommis innen americana/country-miljøet i Norge. Jeg har sett ham opptre sammen med flere andre musikere jeg selv er fan av (Darling West, Frøkedal, Ole Kirkeng mfl..). Det var Torgeir som dro også ham inn, noen jeg er svært glad for, siden han gjorde en aldeles utmerket jobb med sette sitt preg på låtene.

Så må jeg jo nevne produsent Torgeir her også. Han har lagt på mesteparten av instrumentene på plata, både diverse gitarer, perk, tangenter og ikke minst kor.

Fortell om valget av albumtittelen «Colder» og hva du ønsket å uttrykke med den.

Her må jeg være såpass ærlig å si at det ikke har en ekstremt dyp mening, men da jeg så over låttitlene etter innspilling, synes jeg det var et fint valg. I ettertid kan man jo tolke det litt som man vil, men jeg synes den passer fint til soundet og musikken på hele skiva. Om noen andre der ute ønsker å finne, og finner, en dypere meningen med det, er det selvsagt bare å kjøre på. Haha!

På konsertene dine og på plate gjør du også en hel del coverlåter. Hva er forskjellen mellom det å synge og fremføre egenkomponerte låter og å tolke andres sanger?

Det er selvsagt en forskjell på å synge eget materiale vs. coverlåter, men samtidig, når jeg spiller live og fremfører låter, er det låtene jeg vil formidle, og da har det ikke så mye å si om det er mine egne eller coverlåter som spilles. Da er det alltid selve låten som står i fokus.

På albumet gjør du en versjon av Greg Cartwrights «Funny Thing» (den finnes på henholdsvis «Too Much Guitar», 2004) og «Home for Orphans», 2005).

Hva slags forhold har du til til ham som artist, Reigning Sound, Oblivians, Compulsive Gamblers, The Hypos etc., og denne låten spesielt? Og hva er forskjellen mellom din og hans versjon?

Originalen er av et av hans mange band, Reigning Sound, og er spilt inn i to helt forskjellige versjoner, på to forskjellige plater, én helt nedpå og én knallhard, og min versjon er egentlig en slags miks av begge. Det er jo dessuten en av verdens beste låter, så valget var sånn sett enkelt.

Vilde Bye. Foto: Carl Christian Lein Størmer

Du gjør også Townes Van Zandts «Nothin’». Fortell om relasjonen til ham, denne låten og hva som gjorde at du hadde lyst til å gjøre den.

Jeg begynte egentlig å høre på Townes, litt sånn for å tøffe meg. Haha! Men ganske kjapt utviklet dette seg til en genuin interesse og fascinasjon til musikken hans, og i særdeleshet tekstene. Townes’ unike gitarspilling er også en av hoved-inspirasjonskildene for min egen gitarstil. «Nothin’» er jo en kjempehard og mørk låt, og allerede som syttenåring begynte jeg å spille den live, ofte som åpningslåt, og er vel også den coverlåten jeg har spilt mest opp gjennom. Så det føltes helt naturlig å ha den med på plata.

Det å spille coverlåter har i det hele tatt vært veldig viktig for å utvikle meg både som gitarist, låtskriver, vokalist og tekstforfatter. Det å tolke andres låter, og lære meg dem teknisk og lyrisk, er på sett og vis det som har lært meg mest, tror jeg.

Den tredje coverlåten er med den for mange mindre kjente irske countrysangeren Holly Macve. Fortell om henne og låten «The Corner of My Mind» som du har valgt.

Da jeg hørte den første gang, traff den meg umiddelbart, og da tok jeg den fort opp i repertoaret på konsertene mine.

Torgeir Waldemar har altså produsert albumet, og bidrar dessuten som musiker. Fortell om det valget, hva han har kommet med og hans produsentstil.

Torgeir Waldemar som artist har jeg hatt et sterkt forhold til kjempelenge, og har vært en jeg har sett veldig opp til, så da muligheten bød seg, var det en nobrainer. Det er vanskelig å sammenfatte i et kort svar hva han har kommet med her, for det er så utrolig mye. Vi har gått gjennom alle låtene sammen, både lyrisk og musikalsk, og han har vært involvert i hvordan jeg synger, spiller gitar og i det hele tatt alt sammen på plata.

Jeg var jo nokså fersk i denne rollen, og kom ikke veldig godt «forberedt» inn i innspillingsprosessen i studio, så det var i grunnen ganske åpent hvilken retning det kom til å ta. Samarbeidet utviklet seg kjapt og godt, selv om han definitivt er en rimelig bestemt og sta type som vet hvordan han vil ha det. Det var ikke helt friksjonsfritt i studio heller, for å si det sånn. Haha!

Torgeir er jo dessuten relativt ny i produsentrollen selv også, og kom også med mange kunstneriske innspill som satte sterkt preg på låtene slik de ble.

Fortell om plateselskapet ditt Mother Likes It.

Mother Likes It er Anne Mette Hårdnes. Mette, som vi kaller henne, har vært med helt fra starten, og ga også ut debut-EP-en i 2022. Hun gjør en helt sinnssykt god og proff jobb, og det er hun som har gjort at musikken min har kommet ut til folk. Hun har også knyttet meg tettere opp mot musikkmiljøet i Norge, også sørpå. Jeg føler meg veldig godt ivaretatt av henne som artist. Mother Likes It er et veldig godt sted å være på.

Kan du til slutt velge fem låter som har vært viktige for deg?

1: The Beatles «In My Life»

Fordi det er en av verdens beste låter – av verdens beste band.