Konsertanmeldelse: Moro med The 5.6.7.8’s på Gamla
Det var et rimelig artig gjensyn og gjenhør med den japanske kultgarasjetrioen The 5.6.7.8’s fra Tokyo i Oslo foran et fullstappet og forhåndsutsolgt Gamla fredag 1. november. Musikalsk enkelhet, coverlåter og sjarme som dro i gang dans og fikk folk til å smile.
Tekst og foto: Jan-Olav Glette
Med på menyen fikk publikum også garasjeveteranene The Launderettes som også spilte med The 5.6.7.8’s på John Dee for godt og vel 20 år siden – forrige gang undertegnede så trioen og ditto psychobilly-moromennene The Cavebones.
The Launderettes på Gamla. Foto: Jan-Olav Glette
Det er den eneste gangen The 5.6.7.8’s har vært i Oslo før nå, på Devil Dolls-festivalen i 2002, arrangert av trommis- og daværende Girlsville fanzine-redaktør Cecilie Asker (nå kulturredaktør i Aftenposten).
The Cavebones på Gamla. Foto: Jan-Olav Glette
Det sikret en flott helaften supplert med Steinar Kallanders utvalgte Halloween-slagere på anlegget før, mellom og etter bandene. Kanskje var det mer kuriøst og gøyalt enn egentlig virkelig bra, men litt uskyldig moro takker man aldri nei til. Det låter nemlig friskt, enkelt og kult av de tre japanske kvinnene, tross at det skrangler og man tidvis knapt hører trommene. Vokalen er noe begrenset og tynn, uansett hvem av de tre som synger. Dette oppveier de imidlertid med den gode, joviale stemningen, og litt skrik og skrål er også festlig.
Trioen, som ble formet allerede i 1989, ble vel aldri noe mer enn en novelty-greie og et kultfenomen, selv om Hollywood tok de til sitt bryst i og med lydsettingen av Uma Thurmans hevn-vendetta. Søstrene Sachiko og Yoshiko «Ronnie» Fujiyama utgjør kjernen og de konstante bestandelene i bandet, som i utgangspunktet var en kvartett, men nå er en trio med tilbakevendte Akiko Omo på bass og backup vokal (hun hadde sin første periode i bandet på 1990-tallet). Ronnie utstråler en slags uanstrengt kulhet.
Musikalsk spenner både uttrykket og referansene relativt bredt der de er innom såvel rock n roll, surf, reggae-takter, doo woop, punk og psychobilly, men med et senter av garage beat. 1950-talls ramalama står på plakaten. Iblant nærmer det seg tyggegummipopens verden.
The 5.6.7.8’s er et rimelig habilt danseband med plenty av sjarm og et godt utvalg coverlåter på repertoaret. Verken mer eller mindre. Låtene er korte og konsise. De får oss til å danse, smile og le. Mangelen på selvhøytidelighet smitter, og sørger for en løs, god stemning hvor man snur seg. Folk synger og knipser med på kommando, skåler med bandet og virker å ha det festlig. For undertegnede blir dette rimelig eksotisk, og borger derfor for en hyggelig kveld på byen
«Bomb the Twist» er en låt tidlig i settet mange kjenner igjen. Her går det unna både raskt og høylytt. Det er nynnbart og gjenkjennelig. Men det muligens først under ekstranumrene intensiteten og publikumskontakten for alvor slår i full blomst. Og da glemmer jeg nesten å slå fast at atmosfæren er rimelig god under avslutningslåta «The Barracuda» i grunnsettet.
Første ekstranummer innledes med at vokalist og gitarist Yoshiko forklarer at denne glemte hun å ta med på settlisten. De spiller Woo Hoo-låten alle kjenner fra lydsporet til Quentin Tarantino–filmen Kill Bill. Så følger Nancy Sinatras «Bang Bang (My Baby Shot Me Down)», Tommy James & the Shondells’ «Hanky Panky», med en relativ gnistrende gitarsolo, og «Batman Theme Song» i rask rekkefølge, før de sier tusen takk og arigato og avrunder aftenens opptreden.
Dessverre var ikke de britiske turkameratene The Masonics eller Ludella Black med over Nordsjøen. I stedet spilte lokale helter i form av nevnte The Launderettes og The Cavebones.
I koffertene hadde The 5.6.7.8’s bl.a. ‘Japan Tour EP’- splittsjutommeren med nevnte The Masonics og T-skjorter for salg for de ivrige kjøpelystne. Sannelig ikke dårlig det heller.
Morten Henriksen fra The Yum Yums skal ha takk for å forgylle helgen til oslofolket, drammenserne på Kometen og mossingene på Ålen Bar med uskyldsren moro. Det kan vi aldri få nok av.
Sjekk også relaterte saker nederst, inkludert «The Launderettes: En av Norges cooleste rockettess, klikk «Last inn mer» for å få med deg flere, og klikk «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.
Sjekk også:
The Cavebones – «Surfin Zombie» (Ferske spor uke 35/2021).
I 2017 hentet Jostein Hestøy frem sitt velrenommerte Pure Lust Productions plateselskap igjen for en live-EP med Firebeats Inc. Etter det har kommet spennende utgivelser fra The Cavebones, Cousin Caterpillar, Peau De Peche, Staxrud Allstars m.m. (Sommerspor).
– Det var ikke noe garasjerockmiljø i det hele tatt på den tiden. Det var vel egentlig bare Willy B., oss, pluss mitt tidligere band The Cosmic Dropouts og Peau De Peche. Mye innavl med andre ord. Bulle var tidligere i Popcorn Explosion, men det var mer et slags hardrockband enn et garasjerockband. Etter hvert kom det flere band til, The Cutbacks, Cavebones, Kåre & The Cavemen pluss mye fint fra Bergen, forteller Arne Thelin. (The Lust-O-Rama: Fuzz og skranglete beats).
Østfold er kraftig representert på platen med Mandalai Lamas, The Cavebones, Bithammer!, The Boogietraps og The Yum Yums. (Kari Westergaard: Fra kazoo og rytmeegg til Freeze!!! Fuzz!!!!!!!).
The Launderettes – Rebel Love (Vinyl, 7″, 1999) (Plateanmeldelse: The Cheaters – «The Cheaters»).
‘Det er en fabelaktig bok som nettopp har blitt skrevet om damene som var involvert i disse bandene….’ [«Girlsville: The Story of The Delmonas and The Headcoatees», publisert av Spinout Publications]. (Boka er skrevet av Saskia Holling, kom ut i vår, og anbefales sterkt – for øvrig startet Cecilie Asker i The Launderettesen fanzine på slutten av nitti-tallet med delvis samme navn, Girlsville, og som også handler om damer og musikk, red.anm.). (The Nettelles: Standhaftig Garage Punk).
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
