Øya 2013: Unknown Mortal Orchestra
Tune in , turn on, drop out.
Tekst/Foto: Frank Michaelsen
Flere av bandene jeg har sett de siste dagene har hatt altfor mange medlemmer. Derfor var det deilig å se Unknown Mortal Orchestra. Et friskt lite powerhouse i trio-format. Gitar, bass og trommer. Du skulle tro de så seg nødt til å makse hele tiden – inspirert av f.eks The Who. Men nei. Musikantene er modige nok til å etterlate seg masse luft og gi hverandre spillerom.
Suksessen bandet har hatt denne våren kan de takke sitt knippe sterke låter for. Den glad-suicidale sommervisa «From the Sun», Grateful Dead-pastisjen «The Opposite of Afternoon», den hjerteskjærende perlen «Swim and Sleep (Like a Shark) og den umiddelbare klassikeren «So Good at Being in Trouble» er alle gullkutt fra andrealbumet «ll» (2013). Sistnevnte låt kunne like gjerne vært fremført av The Impressions i 1958.
Foruten å se ut som bi-rollen i 90-talls indie-komedien «Clerks» er bandets bassist virkelig en luring. Bassspillet må beskrives som John Entwistle og Paul McCartneys ulovlige kjærlighetsbarn. Sammen med Ruban Nielsons multitasking på gitar (gjerne rytme og solo på en gang) utgjør de et komplett orkester med en strukturert arbeidsfordeling.
I live tapning mister låtene sin nære og intime kvalitet. Mye fordi vokalist Ruban Nielson må gutse litt for å trenge gjennom i en live setting. De myke melodilinjene vi kjenner fra albumene blir erstattet med en stakkato, nesten reggea-aktig feel. Dette kler låtene dårlig.
Det blir også kjedelig når bandet tripper ut i lange jamme-partier. Fra disse gutta vil jeg høre låter. Ikke pretensiøse avsporinger i støy. De etterlater et liveprodukt som står en del tilbake for plateproduktet. Så for meg, er og blir Unknown Mortal Orchestra et dødsbra albumband.
One thought on “Øya 2013: Unknown Mortal Orchestra”