Av: Frank Michaelsen Intervjuer 14. august 2013

Øya 2013: Intervju med Deathcrush

Allerede før Deathcrush slapp sin debutsingel våren 2013, har bandet surfet på jungeltelegraf-bølgen.

Tekst: Maria Santi Bagtas / Victor Josefsen
/ Frank Michaelsen / Foto: Nikolaj Jonas Blegvad

Den fyrrige trioen, som består av Vidar Evensen, Linn Nystadnes og Åse Røyseth, har spilt flere konserter i hjemlandet Norge enn hva et så lite land egentlig tillater: I tillegg har de besøkt ti andre land hittil på sin ferd, og lovordene om Deathcrush har haglet bl.a. i NME, Drowned in Sound og ClashMusic.

Vi møtte Deathcrush backstage etter fredagens konsert på Øya og spurte hvordan de opplever hype, publikum og en god Deathcrush-konsert.

Bra konsert! Vi la merke til at det var veldig mange unge menn som digget dere.
– Haha. Ikke bare unge. Hva var det tromissen vår sa? «Hvis flere menn over 40 kommer og snakker til meg nå, så…» Vi favner bredt og er fornøyde med det.

Dere har fått mye hype i inn og utland. Hva har det betydd for dere?
– Det er deilig når vi skal skrive om bandet på internett. Før måtte vi finne på alle de fine tingene selv. Nå kan vi faktisk sitere andre. Det er deilig! Haha.

Blir dere stressa av skryt eller går det fint?
– Man må bare gjøre det man ellers ville gjort og se på god omtale som noe positivt. Det viktigste er hva vi synes selv. Er vi misfornøyde med en konsert, hjelper det ikke at noen andre sier den var bra.

Deathcrush består av Vidar Evensen, Linn Nystadnes og Åse Røyseth

Når er det dere føler at en konsert har gått skeis?
– Hvis jeg har tenkt på scenen,svarer Linn Nystadnes. – En konsert er 45 minutter der du slipper å tenke. Hvis jeg opplever at jeg vurderer situasjonen mens jeg spiller, da er jeg ofte så sint etterpå at jeg ikke er tilsnakkendes. Det er kanskje litt i musikerens natur å ville nå en transelignende tilstand. Som sjamanen med trommen sin. Musikk er jo en primal urkraft. I det du går på scenen skal du være helt klar og det eneste du skal gjøre er å slippe. Da må selvsagt låtene sitte godt. Det er irriterende med band som «bruker et par låter på å spille seg varme.» Hvis en låt ikke funker, skal den ikke være med. Publikum forventer å oppleve noe mer enn en øving liksom.

Bruker dere humor i musikken?
– Det vi driver med er det viktigste i våre liv. Men det må gå an å le av det innimellom. Mange band er dårlige på det. Noen sier at vi ikke tar musikken seriøst, men vi tar den blodseriøst, selv om vi ler. Den nye manageren vår sa brydd etter en konsert: «Jeg må få spørre. Under konserten lo jeg veldig mye. Er det… Greit?» Vi bare, ja! Ekte rockn’ roll skal være litt latterlig. foteller Linn Nystadnes.
– Hvis du ikke har det gøy, hvorfor spiller du konserter? For å sitere Gene Simmons: «Rap-stjernene er de nye rockestjernene; med bling og attitude tar de ikke seg selv så høytidelige. Mens rockestjernene nå til dags stirrer ned i skoa sine og er så jævlig deprimerte». Litt sånn «hvis jeg rører meg nå så tror folk at jeg ikke tar det seriøst liksom», konstaterer Vidar Evensen.

Sceneshowet deres er også ganske «livat»? Er dette nøye planlagt?
– Manageren lurte også på dette. Han var vant med elektronikakonserter der det visuelle er planka på forhånd. Hos oss er det mer.. «det er dette som skjer når jeg beveger på kroppen min. Det er bevegelsesmønsteret mitt.» Haha. Så nei, det er ikke nøye planlagt.

Neste år blir Øya-festivalen på Tøyen. Hvem håper dere å se der?
– Hvis Chrome hadde kommet ville vi dævva. De er jo aktuelle igjen med «The Lost Chrome Tracks». Øya er gode på sånn «nå er de tilbake igjen»-booking, så vi håper på Chrome!, utbryter Vidar Evensen entusiastisk.

Noe mer vi bør vite?
– Vi kommer med en maxi-singel i september!

Med et flexidisc poster-magasin satte Deathcrush nylig standarden for sin kommende singelserie