Fenomenet Monkees
Tekst: Frank Michaelsen
Davy Jones er ukjent i 1966, da han dukker opp på audition sammen med hundrevis av andre håpefulle. (Ifølge urbane myter skal den senere så beryktede massemorder-hippien Charles Manson også ha deltatt på audition for The Monkees. De lærde strides om sannhetsgehalten her, men det veier tungt at en av de andre Monkees-gutta påstår å ha sett Manson i TV-studioene.) The Beatles hadde nylig hatt stor suksess med filmene A Hard Day’s Nigh og Help, og det var dette hysteriet som skaperne Robert Rafelson og Bert Schneider ønsket en amerikansk-produsert variant av.
Tv-serien med den velkjente «Hey Hey We’re The Monkeys»-vignetten ble sendt for første gang høsten 1966 og ble en suksess over hele verden (Norge inkludert). Jentene faller pladask, og kanskje særlig for avdøde Davy Jones som uten tvil var castet som kjekkasen. Peter Tork spilte en goofy, elskelig karakter på TV-showet, og ble i hovedsak The Monkees svar på Ringo Starr i The Beatles. En typisk episode hadde en enkel story-line (f.eks.: bandet må skaffe penger til husleie – finner en rar jobb – tråkker i salaten – spiller en låt – blir jaget rundt av arbeidsgiveren i beste farse-stil).
De nyeste singlene ble godt promotert i hver episode, og låter som «Last Train to Clarksville» og «I’m a Believer» konkurrerte salgsmessig med gruppen de var ment å etterlikne, altså Beatles. Noen av de beste låtskriverne i USA skrev for Monkees og hitsene kom tett så lenge TV-serien gikk.
Det ble en slags skandale da det ble offentlig kjent at bandet ikke trakterte noen av instrumentene man hørte på albumene (noe som ingen ville brydd seg om i dagens post-Milli-Vanilli virkelighet. Monkees sang i hvert fall). Produsentene ville gi bandet minst mulig kontroll, slik at skuta kunne styres etter det som til enhver tid var kommersielt strategisk. Derfor fikk bandet heller ikke skrive noen av låtene de sang. Men dette skulle forandre seg da publikum ønsket å høre dem live. Monkees måtte på turné og begynte derfor å øve mellom Tv-opptak. Gradvis fikk de kontroll over studioproduktet sitt også, noe som fører til en mer egenartet musikk, som på albumet Headquarters.
Rafelson og Schneider er svært misfornøyde med mytteriet gruppen har begått og bestemmer seg for å kansellereTV-showet på dagen. Helt avslutningsvis begår de et «barmhjertighetsdrap» ved å lage den bisarre og håpløst intetsigende Monkees-filmen Head.
Fra midten av 80-tallet og frem til Davy Jones’ død er The Monkees et av de hyppigst gjenforente bandene fra 60-tallet, med utallige konsertturneer samt mimrebesøk på TV-show. De resterende medlemmene har senere turnert hyppig. I fjor sommer turnerte Michael Nesmith og Micky Dolenz som em duo for første gang under navnet The Monkees Present.
Saken er oppdatert torsdag 21. februar 2019.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
One thought on “Fenomenet Monkees”