Der Narum hører hjemme

Søskentrioen finner veien med sitt fjerde album; Heme.

Tekst: Stian Bjørnson Hope / Frank Michaelsen
Foto: Frank Michaelsen

 

Hver gang Narum har gitt ut en plate tenker storebror og låtskriver Lars Christian Narum at det blir lenge til neste gang. Han skjønner knapt at det kan komme noe mer musikk i det hele tatt. Hans yngre søsken Benedikte og Jon Anders derimot har alltid stor tro på at inspirasjonen kommer tilbake til låtskriveren. Og det gjorde den denne gangen også. Sammen med en firbent venn.

– Ja, det gikk veldig trått sånn i starten av arbeidet med denne plata. Men så fikk vi bikkje i heimen. Det begynte å komme låter helt uten at jeg trenge å lete etter det. Halve skiva er skrevet på bikkjeturer, meddeler Lars Christian.

 

Er hunden kreditert som låtskriver da?

 

– Ja, den fikk en takk i coveret, svarer Lars Christian.

 

 

Søsken

Søsknene fra Eina på Toten synes arbeidsfordelingen i bandet fungerer godt. Benedicte synger, Jon Anders spiller gitar og produserer. Låtskriver Lars Christian står også for tangentene. – Blir det noe krangling, siden dere er søsken?

– Vi gidder sjelden kaste bort tiden på å krangle. Vi er ikke alltid så høflige med hverandre men det går helt fint. Vi samarbeider godt fordi vi vet hvor vi skal, sier Benedicte til samtykkende stillhet fra brødrene sine.

 

 

Ingen stor plan

Albumet «Heme» som Narum er aktuelle med, har møtt gode kritikker, i likhet med de tre tidligere platene. En tydelig stilendring på «Heme» er dreiningen mot det elektriske.

 

– Vi fant ut at sangene ikke ville ha fungert akustisk. Dessuten ville jeg lage låter som var mer utadvendte og oppe. Jon Anders og jeg har lenge stått med begge bena i rocken og møter Benedicte på halvveien med denne siste plata, sier Lars Christian.

2006 var året da de tre begynte å lage musikk sammen. Ambisjonene den gang strakk seg knapt utover det å selge noen få eksemplarer av en CD på Toten.

 

– Det var ingen stor plan bak det, det var bare noe vi ville gjøre, husker Lars Christian.

 

Har noen av dere hatt et sånt definerende «jeg kommer til å drive med musikk-øyeblikk?, lurer vi på.

 

Søsknene Narum blir litt stille. Vi hadde trodd spørsmålet skulle være lett. Men stillheten varer og rekker. Med hver sin versjon forteller de at de aldri har vurdert å drive med noe annet.

 

– Jeg har aldri hatt noen vanlig jobb, sier Jon Anders. Det har liksom bare blitt sånn her. Da jeg begynte å spille i band var jeg kanskje 13 år. Plutselig fikk jeg litt penger for spillingen og så ble det en jobb. I dag skjønner jeg såpass at jeg ikke kan drive med noe annet, sier han.

 

– Da jeg var liten klarte jeg ikke å uttale navnet mitt. Jeg måtte lære det – ved å synge det, forteller Benedicte. Når det gjelder jobb har jeg prøvd meg både i teater og som lærer, men det er på en konsertscene jeg virkelig føler meg komfortabel. Det er da jeg vet at jeg gjør det jeg kan best, sier hun skråsikkert.

 

Storebror Lars Christian minner seg selv på spørsmålet vårt igjen.

 

– Du ville høre om et definerende øyeblikk? Kanskje jeg har et: da jeg gikk i femte klasse, skjønte jeg for alvor hva John Lord (Deep Purple) drev med. Jeg skjønte at det gikk an å gjøre veldig tøffe ting på orgel. I tenåra var det vanskelig å se for seg at jeg kunne leve av den musikken jeg likte. Sørstatsrock var jo bannlyst på slutten av 80-tallet. Men allerede i 1993 kunne jeg spille denne musikken på heltid, husker Lars Christian. – Så det var vel den gangen jeg oppdaget John Lord. At jeg virkelig fikk interessen for musikk.

 

 

Spill mye

 

Fire plater i løpet av fem år. Trioen må ha god arbeidsmoral. Dette skjønner vi også når Benedicte begynner å fortelle om prosessen det er å bli en musiker.

 

– Ta så mange spillejobber du bare kan. Du kan ikke bare bestemme deg for å bli musiker og så skjer det. Du må spille. Mye.

 

Jon Anders stiller seg bak og sier – Ja, det er noen som misforstår dette. De skal gjerne spille minst mulig og tjene mest mulig penger, sier han.

 

– Men er det vanskelig å finne balansen her? Slik at man unngår jobber man egentlig ikke vil ha? spør vi.

 

– Man blir aldri dårligere av å spille, sier Jon Anders.

Norsk musikk

 

Sjangeren som Narum opererer i er nært koblet til Country og roots-musikken fra USA. En sjanger som har vært veldig populær i Norge i senere år. – Hva tror dere er grunnen til at mange nordmenn liker denne musikken?

 

– Jeg tror den har reist herifra. Gått noen runder i en miksmaster og kommet tilbake, reflekterer Benedicte.

 

Så den er egentlig norsk?

 

– Ja, sier Lars Christian og fortsetter: Rootsmusikken kommer jo fra ruralstrøkene i USA. Norge er jo egentlig et jordbruksland. Går vi tre generasjoner tilbake er de fleste fra en bonde eller fiskerfamilie, så kanskje det er noe man kjenner igjen. Også er det veldig fin musikk da.

 

Noe av Narums særpreg kommer fra tekstene Benedicte synger på klingende totning. – Er det vanskelig å balansere mellom ønsket om autensitet og lyrisk klang her? Noen på Eina blir sikkert fornærmet om dere ikke gjengir dialekten korrekt. Samtidig må dere ta hensyn til at det må låte fint i en sang?

 

– Det er ikke vanskelig å få tekster på totning til å låte pent. Dialekten er mye mer lyrisk enn bokmål, slik vi hører det. Det er flere vokaler å synge på og dessuten er dialekten ferdig slipt. Den har vært jobbet med i mange år og blir dermed lett å synge på, sier Lars Christian.

 

– Dessuten er mange av ordene vi bruker svært gamle, skyter Jon Anders inn. Særlig de som beskriver vær, vind og geografi.

 

Heme

 

Og med et siste spørsmål skal Narum få lov til å dra hjem.

 

– Plata deres heter «Heme». Er det et sted eller en følelse? Og hvorfor heme nå?

 

– Heme er summen av mange ting. Det var en tittel som kom seilende helt på tampen av plateinnspillingen. Albumet er jo spilt inn på Eina. Vi bor på Eina og mange av låtenes tema kan knyttes til Eina. I tillegg så føler vi oss musikalsk mer hjemme enn på lenge, sier Lars Christian mens han lener seg tilbake og høster de andres nikk.

 

Avslutningsvis om den rykende ferske platas tittel.

 

– «Heme» er et sted både musikalsk og geografisk.

 

Du kan låne musikk av Narum, og utøvere som er nevnt, bare søk her.