Plateanmeldelse: I Break Horses – «Chiaroscuro»
I Break Horses
«Chiaroscuro» (2013)
Bella Union
4
Aambitions // Tospannet i I Break Horses kombinerer mørk-lys electro (Chiaroscuro = mørk-lys på italiensk), med en ekstra dose, ja, riktig, mørk-lys electro. Attityden er mystisk, selvsagt. Sjekk pressebildene på World Wide Web. Svenskene har allerede blitt hypa i de «rette» kretsene etter debutalbumet «Heart» (2011). Dessuten, å ha blitt håndplukket til USA-turné av M83 og valgt ut som support for Sigur Rós i Europa, deriblant spilling på Wembley Arena, stopper ikke akkurat hype-maskineriet. Fortjent? Joda, «Heart» er et betagende electro-slash-shoegaze-album med hint til Cocteau Twins, Slowdive og tidlig M83.
På debuten «Heart» framstår I Break Horses som lys i sinnet (og sjel). På oppfølgeralbumet derimot, med den noe pretensiøse tittelen «Chiaroscuro», er Maria Lindén and Fredrik Balck atskillig mer mørk i sinnet. Kanskje pga. av gnagende prestasjonsangst for å følge opp alle godordene med det vanskelige andreabumet?
Vel, nok flåseri, på låter som rave-aktige «Faith» og pop-sensible «Denial» er det livets lyse side som gjelder, de er i hvert fall fengende og relativt ukompliserte. Det lys-mørke konseptet til I Break Horses minner om The Residents’ «The Tunes of Two Cities» fra 1982, som lydsetter forskjellene mellom to kulturer, illustrert musikalsk med alt fra cocktail jazz til mørk-mørke saker. En klassiker med substans! Substans er også å finne på «Chiaroscuro». Virkemidler er trommer skrudd out of tune i «Medicin Brush», monotont smådunkelt og dunkende univers med innlagt Art of Noise-«Moment in Love-assosiasjon» i «You Burn» og skeiv apokalyptisk ghost-electronica i avslutningslåta «Heart To Know», som fader ut albumet og speiler I Break Horses’ gjenklang for personlige kvaler.
«Chiaroscuro» er utfordrende, ofte, om så ikke alltid topp stemning (les: stemningsfullt), så i alle fall stemningsbærende, drevet fram av søkende og skurrende elektronikk, inkorporert distansert mørklagt vokal, «signert» Maria Lindén. I Break Horses har tydeligvis hatt store vyer med andreskiva deres; å komme opp med et helt egenartet og sjelfullt nybrotts-uttrykk. Og det liker jeg, og triller terningkast 5 for konseptet og 4 for utførelse. Referanser: Tenk en krysning av Beach House, Crystal Castles og, tja, Fever Ray. Sjekk ut I Break Horses og «Chiaroscuro», og «Heart» også. / Victor Josefsen
Anmeldelsen er tidligere publisert i Spirit
I Likhet med I Break Horses spilte Lykke Li på fjorårets Roskilde Festival
5. mai i fjor slapp hun sitt tredje album «I Never Learn» og den hjerteskjærende videoen «Love Me Like I’m Not Made Of Stone».
Vi minner også om «Get Some».
Palte
Plateanmeldelse: Lykke Li – «Wounded Rhymes»
Ellers var f.eks. Say Lou Lou og Samaris klar for Roskilde.
Du kan låne musikk av utøvere som er nevnt i anmeldelse, bare søk her.
