Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 5. juni 2014

The Posies: To klassiske plater – «Frosting on the Beater» & «Amazing Disgrace»

For to år siden feiret The Posies 30-årsjubileum med konsert på John Dee. Ken Stringfellow & Co feiret også 25-årsjubileum for gromalbumet «Frosting on the Beater». Og i år feirer The Posies plate «Amazing Disgrace» 25-års jubileum. Et gromalbum det også.
Tekst: Victor Josefsen

I anledning re-release av The Posies‘ første album «Failure» fra 1988, som opprinnelig ble utgitt på kassett, feiret de med å spille akustisk på The Triple Door i Seattle 23. august i 2014. En fin neddempa debut er det, og henholdsvis 22 & 28 år senere sparket gruppa også godt i fra seg med deres nest siste album «Blood Candy» (2010) & «Solid States» (2016). The Posies med andre ord fortsatt oppegående.

 

 

 

På 90-tallet var The Posies høyst oppegående, som med låta «Flavor of the Month», det samme med albumene «Frosting on the Beater» (1993) og «Amazing Disgrace» (1996). Don Fleming produserte «Frosting…» og de lød nesten som en amerikansk utgave av Teenage Fanclub. (Fleming produsert også Fanclubs kremalbum «Bandwagonesque», 1991). Ellers var det ikke vanskelig å høre inspirasjon fra band som Hüsker Du og Big Star.

 

 

 

Tre år etter «Frosting on the Beater» ble altså det den gang noe oversette albumet «Amazing Disgrace» (1996) gitt ut. Fortsatt sterke melodier og effektive riff med enda mer uvøren snert i. En utvikling som kan sammenlignes med Weezers mer mørke utskeielser på «Pinkerton» (1996) i forhold til den selvtitulerte powerpop-perlen av en forgjenger. Eller Kung Fu Girls gnagende intensitet på tilsvarende oversette «Puzzle»(1995) i forhold til «This Is The Kung Fu Beat» (1993).

 

 

 

posies001

 

Både «Frosting…» og «Amazing…» er spekkfulle av nydelige harmonier innhyllet i kraftpop, med andre ord: to powerpop-klassikere. Og som nevnt innledningsvis holder både 2010 & 2016 plateutgaven av bandet stø pop-kurs. «Blood Candy» og «Solid States» anbefales til dere som liker harmoniene til nevnte Big Star og Teenage Fanclub, Superstar eller norske Hiawata!, for den saks skyld. Og frontmann Ken Stringfellow har linker til Norge, både med The Diciplines og fine Beezewax.

 

The Posies. Her bilde i forbindelse med «Amazing Disgrace» i ’96.

 

 

 

Saken er oppdatert 6. juli 2021.

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser, bøker og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *