Øya 2014: Kolstø / Atlanter / Frøkedal – Kjente takter fra nye konstellasjoner

Tekst: Rune Aas
Foto: Markus Thorsen

Onsdag formiddag, og gjenfødelsen av Øyafestivalen på Tøyen er fortsatt i sin spede start. Etter at Monica Heldal åpnet festivalen på Amfiscenen tre kvarter tidligere, står Kolstø / Atlanter / Frøkedal for tur på Vindfruen. En kunne vel knapt nok fått et bedre utgangspunkt for en festival som skal finne igjen seg selv etter å ha relokalisert til Tøyenparken, med tre sterke navn som har slått seg sammen til en ny og mangehodet indiekonstellasjon. Nytt festivalområde, nye bandkonstellasjoner, men likevel noe gjenkjennelig og umiskjennelig «øyafestivalsk» over det hele.

Vi snakker altså om tre artister som tilsammen har en god håndfull glimrende utgivelser bak seg, og i norsk indiemålestokk kan vi vel begynne å lefle med det småkleine begrepet «superband». Sånn sett knytter det seg alltid en viss spenning til om den slags funker i praksis. I Tøyenparken, i det som er bandets andre konsert noensinne, viser det seg at samarbeidet har båret frukter. Til en viss grad.

For etter hvert som lydbølgene brer seg ut mot publikum, er det ingen som helst tvil som at Atlanter, Hanne Kolstø og Anne Lise Frøkedal er en bra match. Men selv om Kolstø og Frøkedal er fremtredende på scenen, er det også tydelig at det er Atlanter som har hatt mest innvirkning på lydbildet, i det som må kunne kalles verdensmusikkbasert indiepop med semi-tropiske vibber. Låtmaterialet er bunnsolid, men den snikende følelsen av at Kolstø/Frøkedal-delen av bandet burde kommet mer til i låtskrivinga blir liggende der under hele konserten.

Inntil videre høres samarbeidet mer spennende ut på papiret, men alt tatt i betraktning er det her høyst godkjent fra et band som bør bruke mer tid på å finne sammen.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog