Øya 2014: Guttedrøm i oppfyllelse

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe

Foto: Frank Michaelsen

Norges nye favoritt heter Daniel Kvammen. Han er naturlig sjarmerende på scenen, skriver gode låter og synger på dialekt. For halvannet år siden spilte han noen hjemmesnekra låter på en fest for noen venner. I år opptrer han på Øya.

Til tross for at bare tre låter er tilgjengelige, har unge Kvammen rukket å bli bemerkelsesverdig populær. Under by:Larm tidligere i år sto vi tett i tett på Crossroad for å få med oss dette nye bandet som ikke så mange hadde hørt om før. Etter by:Larm fulgte konsert på Parkteatret hvor artisten selv flere ganger uttrykte hvor stort dette var, og sommeren har vist seg å blir særdeles travel med den ene festivalen etter den andre. Kvammen er unik i sin oppriktighet, og selv om han kan virke litt uvant og nervøs på scenen formidler han låtene sine med en oppriktig spilleglede. Musikkbloggen møter Daniel Kvammen på Øyafestivalens første dag for å snakke om Hemingway, hjertesmerte og låtskriving.

Gratulerer Daniel Kvammen, det er jo virkelig ditt år i år.

– Ja, det er visst det. Det går veldig bra.

Jeg må også få lov til å gratulerer deg med Øya-gig. Hvordan blir det å spille her på Øya i morgen, tror du?

– Jeg har sagt det flere ganger før, men det er på mange måter en guttedrøm. Det å få lov til å spille musikk foran folk gjør meg ganske priviligert.

– Jeg har kjørt gjennom en del scenarioer i hodet mitt. De fleste ender godt. De som ikke gjør det prøver jeg å ikke tenke på. Jeg tror det blir veldig moro uansett, men jeg har ikke helt fått oversikt over hvordan stemningen kommer til å bli. Men det kan jo ikke bli noe annet moro, Øya-publikummet pleier jo å være veldig bra. Jeg har en klar plan.

Vil du røpe den for oss?

– Nei, det handler mest om å være i zen og ha selvkontroll.

Fra hobbymusiker til festivalfavoritt

Jeg tenkte vi skulle begynne med begynnelsen. Når var det du egentlig begynte med å lage musikk?

– For min del er dette litt rart. Jeg har jo spilt musikk siden jeg var rundt 16. Men i senere tid hadde jeg ikke innbilt meg at jeg skulle drive med musikk. Vi hadde et punkband da jeg var yngre, og det endte på den mest smertefulle måte på en pub i Oslo, på gamle Garage. En gammel rockeklisjé der, bandet oppløstes på scenen. Etter det var det ikke så mye spilling. Siden den tid har jeg lagd noen låter på gutterommet, også spilte jeg disse for noen folk jeg kjente på en fest for halvannet år siden. Det var en overveldende tilbakemelding. Så bare balla det på seg, de kjente noen som booka noe og plutselig sto jeg der med band, også har det bare gått slag i slag. Det er veldig rart, men det er veldig moro.

Hvordan fant du fram til den type låter du lager i dag? Hvordan fant du ditt sound?

– Som med alt annet i dette bandet så er det organisk. Jeg var heldig og fikk med noen veldig flinke folk i begynnelsen, også har vi dratt ut det beste fra de. Istedenfor å tenke at man skal dytte bandet i en retning, så skal vi heller bruke folka våre til det de kan og la de få spillerom og utvikle det de er flinke på. Dermed har det blitt en organisk utvikling av det soundet vi har hatt. Jeg tror at noen kan bli litt overraska på konserten i morgen, for det går ganske mye opp og ned i dette settet. Vi slutter på en helt annen tone enn det vi starta på. Det kan bli spennende!

Tekstarbeid og Hemingway

Hvordan går du fram når du skal lage en ny låt? Hvor starter du, melodien eller teksten?

– For min del er det ofte det er melodier det går på, men det er jo veldig forskjellig. Innimellom kommer det bare en tekstlinje, eller en frase, også kommer det. De gangene der teksten og melodien kommer samtidig, da føler jeg at det kan bli veldig veldig bra. Jeg har hatt et par sånne hvor teksten kom i løpet av fem minutter og det bare satt som et skudd.

Hvilken låt var det?

– Det er en som heter Slik sku eg likt å bli. Jeg spiller den i morgen, det er en ballade som jeg skrev fort og teksten blei veldig fin. Så er det jo andre siden også, det å jobbe fram en låt kan også bli bra, men det må komme organisk. Jeg har noen tekster som har ligget i to år fordi jeg ikke har funnet de rette formuleringene her og der.

Det høres ut som om du legger mye arbeid i tekstene dine, på hvilken måte er tekstene viktige?

– Hele virket mitt er jo tekst. Jeg bruker ganske mye tid på det. Det krever ganske mye av livet ditt av å drive med dette. Morten Myklebust, en god kompis som også er låtskriver, sa en gang at det verste med å drive med musikk, er at det går og kverner hele tiden. Så hver gang du sitter og prater med noen kan det være som om du er på en helt annen planet fordi du sitter og tenker på en tekst.

– Jeg bruker jo mye av fritiden min på dette, jeg står ikke opp klokka ni og gir meg klokka fire. Det blir jo forhåpentligvis bra. Jeg kan leve med det så lenge resultatet blir bra til slutt.

Har du noen forfattere som for eksempel har inspirert deg eller som du liker godt?

– Den Gunvor Hofmo-diktsamlinga som heter Gjest på jorden, den liker jeg godt og jeg har vel en låt som er inspirert av den. Det var noe Kafka på gang her om dagen også, noe med en gammel hest som ikke kunne gå. Jeg har alltid vært glad i klassisk litteratur. Mye Hemingway og sånt.

Du er altså en Hemingway-mann?

– Ja, det vil jeg påstå. Jeg har ikke lest alt, men jeg har lest det mest essensielle.

Hva likte du best?

– Er det ikke The Old Man and The Sea en alltid kommer tilbake til?

Jo, kanskje det. Hva er det du liker ved akkurat den romanen?

– Jeg har hatt et prosjekt hvor jeg har prøvd å kommer meg vekk fra overdådig metaforbruk og hvor jeg prøver å være direkte, og kanskje det kan relateres til Hemingway. Jeg prøver for all del ikke å påstå at det er helt den samme kvaliteten, men det er vel noe i det der med å være direkte og ikke bruke så mye dill-dall for å komme fram til poenget. Det føler jeg at det kanskje ikke er så mange som gjør i Norge per nå. Det er jo litt spennende, tenker jeg.

En kommer vel ingen plass alene her i livet, gjør en vel det?

Viktige vennskap

Jeg vet jo at du har en veldig god venn som heter Martin Koldaas som har betydd mye for deg. Hvorfor er nettopp dette vennskapet så spesielt for deg?

– Det er jo han som har pusha på. Martin er en veldig givende person, og han er flink til å pushe fram folk han har trua på. Og jeg som ikke hadde trua på musikken min selv, så var bare han der og kjørte på og sa det var kjempebra. Han er en sånn person du kan stikke til å sitte og klage og klage, også er  han bare utrolig god og støttende tilbake. Sånne folk får du ikke nok av her i verden. Han er jo en raring, da, men det er bare kult. Jeg liker folk som er litt rare. De har som regel mer å by på.

Tror du at du hadde vært der du er i dag hvis det ikke hadde vært for han?

– Nei, på ingen måte. Det gjelder Martin, og det gjelder veldig mange andre. Når en står i en soloartist-situasjon, så er det klart at det blir mye oppmerksomhet på meg, men det er veldig mange, inkludert Martin, som har vært med på å bygge dette steg for steg. Det er helt uvurderlig, og det er helt konge at folk i det hele tatt gidder. En kommer vel ingen plass alene her i livet, gjør en vel det?

Neil Young og Nordstoga

Du jobber jo med mange dyktige musikere nå, men hvilke musikere kunne du tenke deg å jobbe med i fremtiden?

– Odd Nordstoga! Det er helt oppriktig. Han er en så vilt bra låtskriver og instrumentalist. Det er veldig tight, noe som kanskje er litt geekete. Ellers er det veldig mange folk en skulle likt å ha med seg, men jeg er fornøyd med de jeg har. En må jo være litt lojal, da. Gutta mine er helt fantastiske, de er jeg skikkelig glad i. De har som sagt vært veldig delaktige og lage soundet til bandet.

Hvilke musikere er du inspirert av?

– Det er mye! Hovedinspirasjonen min og det jeg alltid går tilbake til er jo Neil Young. Men, det er så mye rart, og for min del er musikk et bredt spekter av følelser. Jeg synes det er vanskelig å dra ut enkeltpersoner, men sånne som Nordstoga og Bjella, og Gene Clarke og de gutta der. Akkurat nå hører jeg nesten utelukkende på Odd Nordstoga og samtidsmusikeren Nils Fram.

Hva hører du på mens du vasker opp?

– Jeg hadde nok kanskje satt på Paul Simon. Det er bra oppvaskmusikk.

Du synger jo på dialekt og har tidligere uttalt at du spiller en rolle i språkdebatten. Hvordan da?

– Ja, jeg vet ikke om det var det jeg sa, men da jeg begynte å spille musikk hadde jeg ingen agenda språklig sett. Men, jeg skjønner jo at jeg blir en del av det når jeg står der, og jeg prøver å være bevisst på hvordan jeg bruker språket mitt. Hvis jeg tar avvik fra standarden gjør jeg det bevisst. Jeg føler jeg må være bevisst rolla mi, men jeg mener jo at språket er en progressiv ting som en må få lov til å leke seg med. Så jeg er ingen purist, hvis det er lov å si.

Du blir ofte sammenlignet med Stein Torleif Bjella, hvorfor det tror du? Er det et reelt slektskap?

– Det er veldig naturlig at folk sammenligner oss, folk har ikke så mange andre referansepunkt. Om jeg skal svare helt ærlig på det så synes jeg det er noen ganske store forskjeller, i tillegg til at det er noen helt opplagte likheter. Det er vel også naturlig at det utvikler seg slik at det er flere i fra samma miljø som blir inspirert til å drive med musikk i lignende sjanger. Akkurat som om god hip hop avler mer god i hip hop i Bergen, så går det vel en naturlig linje i Hallingdal fra Hellbillies, til Bjella, til meg. Det er ikke noe stress i det hele tatt, det er jo bare et kompliment. Så lenge en har sin egen vri på det.

Hjertesmerte

Når jeg har vært på konsert med deg har du gjerne nevnt litt jentehistorier. Må det være litt hjertesmerte?

– Nei, men det blir jo fort det, da. Før skrev jeg ikke kjærlighetslåter i det hele tatt, men så har det blitt mer av det senere for jeg synes virkelig det er veldig fint hvis en får det til å funke. Jeg håper ikke at jeg har skrevet altfor mange kjærlighetslåter. Har jeg gjort det? Kanskje jeg har det. På en eller annen måte så er jo alt hjertesmerte. En kommer jo alltid tilbake til smerte. Kanskje ikke så mye hjerte, men jævlig mye smerte. En må jo prøve å ha en orginal vri på det, ikke fortelle de samme gamle frasene om igjen.

Har det vært litt inspirerende med damer også?

– Ja, folk generelt er jo inspirerende, da. Det er jo mye rart som skjer her i livet. Det er vel litt som Lars Lillo sier, at en skriver mye om livsproblemer, men en lærer jo ikke så veldig mye. Det går bare i en loop. En gjør jo akkurat samme skiten om igjen, så jeg regner at jeg om 20 år så sitter jeg sikkert og skriver låter om damer og om hvordan det har gått beint til helvete da og.

Da håper vi kanskje at det blir damer?

– Nei, nå har jeg en dame, så jeg håper det blir mer av henne.

Høstplaner

Hva jobber du med akkurat nå?

– Nå prøver jeg å fokusere på morgendagen, for det er viktig at det er tipp-topp i morgen. Også er vi i studio og driver med plate. Vi har med oss Even Ormestad som har spilt i Jaga Jazzist, og gjort en del plater før med blant annet Jonas Alaska. Det tror jeg blir veldig tøft. Vi har jo akkurat begynt, så vi er usikre på hvilken retning det går i. Det er veldig spennende, og ganske slitsomt.

Når kommer debutalbumet?

– Jeg tror ikke det kommer før i januar. Han som gir det ut skal gi ut Hanne Kolstø i høst, så vi må vente. Det er egentlig bra, så får vi god tid på det.

Dette har jo vært et veldig bra år for deg, du har spilt på by:Larm, Parkteatret og diverse festivaler. Hvor går egentlig veien videre?

– I høst skal vi ta det ganske med ro. Jeg tror at vi skal bruke høsten på å øve ganske mye, få plata under huden som liveband. Også skal vi gjøre en veldig stor konsert sammen med en venninne. Etter det regner jeg med at vi gjør ferdig plata, og turneer forhåpentligvis. Så gjelder det å bare peise på, og det er det som er moro. Jeg skal også bruke høsten på å skrive noe litterært som ikke er sangtekster. Det kan jo bli skikkelig dårlig og det kan bli skikkelig bra. Det er veldig spennende. Jeg har noen jern i ilden, men hovedfokus blir på plata.

Hva gleder du deg mest til å se på Øya?

– Det må være Outkast, det var stort på ungdomsklubben på Geilo! De er så rare, og det liker jeg.

Vi lar Daniel Kvammen løpe videre til neste avtale, men vi kan love at det ikke er siste gang du hørte noe fra denne mannen med en forkjærlighet for Hemingway og Odd Nordstoga. Ble du nysgjerrig på hvilken stor konsert Kvammen skal spille på og hvem han skal spille sammen med? Det viste seg nemlig at det er selveste Kaja Gunnufsen som er den omtalte venninnen, og konserten skal foregå på Rockefeller i oktober. Vi gleder oss stort!

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog