Øya 2014: Little Dragon – litt utilgjengelig, mest awesome
Klubben som ikke vil ha meg som medlem?
Tekst / Foto: Frank Michaelsen
En vri på Woody Allens Annie Hall-sitat beskriver godt opplevelsen av å se indie-electronica-bandet Little Dragon live. Musikken er ikke slående tilgjengelig ved første møte. Melodiene lurer seg unna – samtidig som helheten utøver en vanvittig tiltrekning. Jeg vil være med i denne klubben fordi jeg i utgangspunktet ikke får være med.
Følelsen forsterkes når et dansegulv ledet an av over gjennomsnittet gode dansere oppstår spontant foran scenen.
Frontkvinne Yukimi Nagano gjør en bemerkelsesverdig hipp figur. Hun slår tamburin og danser på instinktiv refleks. Et mystisk oppkomme av kulhet bak mørke shades.
Årets singel «Klapp Klapp» er helt klart den høyeste varden i landskapet. Sassy og poengterte vers møter langlinjet og eterisk refreng. En pulserende synth-bass dytter det hele elegant av gårde. Låta er konsertens høydepunkt og generell must hear.
Little Dragon ble faktisk startet allerede i 1996. Etter et langt liv som undergrunnsfavoritter kan det se ut som de endelig har ruslet ut i «lyset». Lista over store navn som går gode for svenskene blir stadig lengre.
Avslutningsvis tar jeg meg selv i å utføre noen prøvende trinn på gressplenen og tenker at – jo, kanskje jeg får bli med i klubben allikevel.
