Plateanmeldelse: Exuma – «Exuma»
Exuma
«Exuma»(1970)
Mercury
Skremmende bra! Det første du hører er en ulv som hyler, gresshopper, padder og tunge slepende skritt på en grussti. Begynnelsen på en skrekkfilm? Så kommer bongo, bjeller og diverse rytmeinstrumenter inn og en stemme som messer:
«I came down on a lightning bolt
Nine months in my Mama’s belly.
When I was born, the midwife scream and shout,
I had fire crystals coming out of my mouth.
I’m Exuma, I’m the Obeah Man!»
En akustisk gitar støtter det skeive kompet som rasler og stønner frem det skremmende budskapet.
Dette var den første platen til musikeren, poeten og maleren Anthony McKay fra Bahamas og New York, en plate som ingen visste hvor de skulle plassere, enten det gjaldt radiostasjoner eller platebutikker, og som en følge av dette altfor få fikk høre. Platen hadde heller ikke opplysninger om hvilke musikere som var med, ingen foto, bare et malt cover med en skrekkslagen skikkelse med «Exuma» risset inn i pannen. Hva slags musikk er dette? En gumbo av Mardi Gras, R&B, Bahamas, rock, Afrika, soul, voodoo og zombier. Jeg tenker på Roky Erickson, tidlig Dr. John (Gris-Gris), Sly Stone, Captain Beefheart og primitiv folkemusikk når jeg spiller platen. For dere som liker psykedelisk garasjerock kan det nevnes at vokalisten i Blues Magoos, Peppy Castro, er med på platen.
Ulike artister som Blixa Bargeld og Nina Simone var også fan av denne mannen som vokalt kan minne om både Richie Havens og Fred Neil. Lytt selv:
«You won’t go to Heaven,
You won’t go to Hell,
You’ll remain in your graves,
With the stench and the smell.
O Dambala, come Dambala.»
Anmeldelsen er tidligere publisert på Stavanger bibliotek og kulturhus
Tekst: Olav Nilsen
er kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
