«Alfing» i Gul sone
Det er som kjent 100 år siden Alf Prøysen ble født, og mannen hylles velfortjent over alt. Thor Arne Sæterholen og Ola Sørlie, to erfarne trubadurer, kanskje bedre kjent som Holen, feirer mannen med en intimkonsert her på Deichman.
Foto: Ellen Aabakken
Vi slo av en liten prat med gutta og lærte en ting og to om den godeste Alf.
Hva er det som gjør at Alf Prøysen fremdeles er aktuell i dag?
– Gode viser går sjelden ut på dato, og etter mitt skjønn er Alf Prøysen fortsatt den største visedikteren vi har hatt her i landet. I disse blå-blå tider er det fortsatt stor ytre forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Prøysen gir ofte stemme til de svakeste og løfter dem opp. Det handler mye om likhet og menneskeverd, uansett ytre betingelser. Og en kjærlighet til vanlige folk på tross av alle deres tilkortkommenheter.
Hva er Prøysens sterkeste side?
– Blikket. At han ser menneskene han skriver om. Og at han behandler dype temaer tilsynelatende lett og med humor.
Hvordan har dere arrangert sangene, har dere en egen vri?
– Vi holder oss ganske strengt til originalmelodien, men eksperimenterer en del med rytmen. Du kan vel si at med oss låter Prøysen mer som pop eller rock, selv om vi jo bruker akustiske gitarer. Vi har blant annet en versjon av «Kjæm du i kveld», og den høres nesten ut som Honky tonk women av Stones.
Det er som kjent mange som har tonsatt tekstene til Prøysen, hvem liker dere best?
– Ja, Prøysen hadde mange gode hjelpere, og tilgang på flotte melodier. Jeg har ingen klar favoritt. Her kan flere nevnes: Finn Ludt, Bjarne Amdahl, selvfølgelig, og svenske Ulf Peder Olrog. Og flere.
Har dere en favorittlåt av Prøysen?
– Steinrøysa neri bakken er en favoritt, sier Thor Arne.
Hva kan vi forvente oss på fredag?
– God, avslappet stemning, åtte flotte viser, spill på mange strenger, og kanskje litt mye munnspill.
En perfekt opptrapping til helgen med andre ord. Møt opp i Gul sone folkens
Sted: Deichmanske Hovedbibliotek, Gul sone
Tid: 28/11 kl. 15.00
GRATIS!
Se her for mer info
Les også:
Om hæin er borte så lever’n lell…
