By:Larm 2015: Fura
Det er alltid spennende å oppleve nye utøvere fra Island. På by:Larm i fjor serverte Sísý Ey fascinerende performance og året før leverte Sin Fang andektig drømmepop i kirka. Og på Roskilde i 2013 var vi med på en stemningsfull og magisk opplevelse sammen med Sigur Rós.
Tekst: Victor Josefsen Foto: Stian Schløsser Møller
Det er ikke så lett å skille seg ut når du spiller elektro, eller tilnærmet elektro, om dagen, men Fura har allerede overbevist stort både i hjemlandet og utlandet. Og de overbeviste på By:Larm også. Furas mer, la meg kalle det, mainstream uttrykk, krever åpenhet – selv om den «hoderystende» energien fra fyren bak laptopen smittet godt over på publikummet i det stappfulle P3-teltet. Men er du først mottakelig, og gir Fura det rommet de krever, er du garantert en lytteopplevelse.
Det som skiller Fura fra den gemene elektro-hop er bl.a. de velfungerende sfæriske passasjene, som er innlemmet i lydbildet, i tilegg til kontante beats. Selve lyden fra trioen er storveis denne kvelden, og må nok «ta mye av skylda for» at konserten, alt i alt, ble vellykket.
Fura framsto mystisk, som seg hør og bør, de er jo fra Island, må vite, og lyktes godt med sitt stemningsbærende elektro-gitar-maskineri. Noe monotont og vel striglet til tider, men på sitt beste, i låta Wolverine (tror den het det), skapte de stor dramatikk. Kontrasten mellom de huggende beatsa, gitarpålegget og vokalistens stemmeprakt kom virkelig til sin rett. Egenartet! Fura på sitt beste.
