By:Larm 2015: Daniel Kvammen
Glede, brodd og sårhet.
Tekst: Katrine Judit Urke
Jeg blir selvsagt forferdelig lei meg da SOAK må avlyse torsdagen, som er «min» By:Larm-dag. Men når hun erstattes av Daniel Kvammen overrasker jeg meg selv i å tenke at det blir helt greit.
Den gubbete dialektvisemusikken som sinnssykt mange digger for tida er egentlig ikke min greie. Ikke i det hele tatt. Men Kvammen har klart å sjarmere meg, antakelig på grunn av «Du fortenar ein som meg» som har vært støkk i hodet mitt de siste ukene.
Jeg må stå i kø utenfor Mono og har flaks da jeg kommer inn fem minutter før konsertstart. Kvammen har altså åpenbart sjarmert på seg mange flere fans enn meg. Og den elskverdige og spilleglade gjengen som entrer scena sprer gode følelser fra første sekund.
Kvammen veksler mellom lys og mørke både i musikk og personlighet. Han forteller på sin sedvanlige kjekke måte at By:Larm ringte ham for å si at de hadde gjort en feil ved å ikke booke ham. Men han forteller også at han er kjempenervøs før slippet av debutplata Fremad i alle retningar 13. mars. Og før han spiller «Du fortenar ein som meg» som siste låt, prøver han å lure oss til å tro at han skal avslutte med noe helt annet. Det går et lettelsessukk gjennom et frelst publikum når han drar i gang hiten.
Kvammen får til en blanding av ungdom, gubbethet, brodd og sårhet som resulterer i dialektviser som skiller seg ut. Vel verdt å stå i kø for.
Les også:
Øya 2014: Guttedrøm i oppfyllelse
Daniel Kvammen – Du fortenar ein som meg
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
