Plateanmeldelse: The Nels Cline Singers – «Macroscope»
Nels Cline, spiller ikke han i Wilco? Joda, helt riktig, og for mange er han nok bare kjent derfra. Men mannen med de høye buksebena (ser ut som han konstant venter flom) har lang fartstid som musiker, både innen rock, punk og avantgarde jazz. Han startet karrieren i LAs impromiljø i 1978, og debuterte som musiker på Vinny Golias album Openhearted (1979) som 23-åring. Han har siden deltatt på over 70 innspillinger.
The Nels Cline Singers (Clines hovedprosjekt ved siden av Wilco), spiller en slags blanding av mainstream jazz, avant-garde, improvisert støy og rock. De debuterte i 2002 med Instrumentals, som består av, ja nettopp, instrumentaler, og slapp sitt 5. Singers-album Macroscope i fjor. Det nærmeste du kommer synging i dette prosjektet for øvrig er Cline som laller ordløst i bakgrunnen av og til, en slags Glenn Gouldsk nynning, om du vil, sjekk f.eks ut låtene Respira og Macroscopic på den siste plata.
Foruten sitt eminente gitarspill i Wilco har Nels Cline samarbeidet flere ganger med Mike Watt, Thurston Moore og Lee Ranaldo, alle godt kjent for å utfordre tinnitusen. På Macroscope finner man tydelig inspirasjon fra disse garagepunk-gutta, pluss Jim Hall-aktig gitarspill, americana, elektronisk støy, brasilianske trommer og progrock à la King Crimson.
Cline har uttalt i forbindelse med The Singers: «I would like us to arrive at a point that has no boundaries, that’s totally amorphous. It’s like sunshine or mist, it’s everywhere and nowhere». Eller sagt på en annen måte: «I was a rock and roll kid, but after hearing Coltrane and Miles and Weather Report, then Indian music and Nigerian pop and that sort of thing, there was no turning back. From that point on, the idea of purism just was not possible.
Det er nettopp kombinasjonen av de ulike utrykkene som fascinerer, selv om man kanskje ikke liker støy og elektronika så godt, rekker man ikke å bli lei av det, for i neste øyeblikk er gruppa langt inne i et galopperende perkusjonskjør, eller hvis det blir for pene og pyntelige gitartoner, skrur Nels plutselig på fuzzen, tråkker inn pedalene, bokstavelig talt, og blåser deg rett av banen i beste garagepunk-stil. Macroscope er ikke en plate for alle, det er uansett vanskelig å forholde seg likegyldig til den, til det er den for variert og intelligent gjennomført.
The Nels Cline Singers spiller på Nasjonal Jazzscene i morgen, og med tanke på hvor mye av musikken til Cline & Co som er improvisert, er det en stor sjanse for at du vil oppleve noe du aldri har hørt før. Dette blir unikt, be there!
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
