Av: admin Anbefalinger 3. mai 2015

Ørkenblues og Atlantersus

800px-Touaregs_at_the_Festival_au_Desert_near_Timbuktu,_Mali_2012

Festival au Désert har funnet sted nord i Mali årlig siden 2001. Festivalen bygger på en gammel tradisjon fra ørkenfolket der, en tradisjon som gikk ut på å møtes og utveksle informasjon og kultur. Fra 2001 ble dette videreført i form av en musikk- og kulturfestival som også var åpen for omverdenen. Musikere fra hele verden har opptrådt der, på terskelen til ørkenen, blant de fattige og fargerike malierne. (Malierne er berømte for sine stoffer i intense farger og fargekombinasjoner, og Mali er også et av verdens fattigste land.)

Men så ble det bråk i Nord-Mali. I 2012 var det tuareg-opprør (tuareger er en nomadisk folkegruppe som utgjør omtrent sju prosent av befolkningen i Mali, og som også finnes i flere av nabolandene). Tuareg-opprøret, også kalt Azawad-krigen, førte blant annet til statskupp i 2012, og en FN-intervensjon i januar 2013. Musikerne i Mali har vært spesielt utsatte, siden ekstremister har innført lover som forbyr musikk.

Og det i Mali! Mali som nyter stor internasjonal anerkjennelse for sine musikktradisjoner, Mali som har et stort antall verdenskjente musikere: Rokia Traoré, Salif Keita, Amadou & Mariam, Bassekou Koyaté, Toumani Diabaté, Tinariwen, Oumou Sangaré, Ali Farka Touré … lista er lang og imponerende. Ørkenblues, kalles noe av denne musikken. Selv for meg som aldri har vært i ørkenen er det som jeg aner den bak tonene, ser de tørre sanddynene for meg, mørkegult sollys mot en dirrende het horisont. Ifølge Igo Diarra, intervjuet av nettstedet This is Africa, forlater ikke musikere fra Mali landet sitt for å bo i Europa. Han mener det har hjulpet dem å holde på sin sound, sin lydrikdom, sin særegenhet. «Noen sier at musikken i Mali er inspirert av flyten i elva Niger,» sier Diarra, en musikkprodusent, radiopersonlighet og kulturelt engasjert malier.

Siden bråket i Mali har de ikke kunnet gjennomføre Festival au Désert der slik de pleide, men de har i stedet arrangert en festival i eksil ulike steder i verden. I 2013 ble Festival i eksil arrangert som en del av Oslo World Music Festival, blant annet med en helaften på Rockefeller. Det norske bandet Atlanter har tatt opp i seg noen elementer fra ørkenbluesen, og de var også med den kvelden på Rockefeller. Norske Atlanter og en hel rekke med musikere fra Mali. Der spilte de innimellom Imarhan N’Tinezraf, Takamba Super Khoumeissa og Vieux Farka Touré (sønn av Ali Farka Touré). Debutplata til Atlanter – som kom ut i 2013 – heter Vidde, og man aner paralleller tvers over halve jordkloden på flere plan. Atlanter, sidestilt med de afrikanske musikerne, gjør at kvelden fyller verdensmusikkbegrepet med mening.

I 2013 ble Festival au Désert tildelt WOMEX Award for Professional Excellence. Prisen ble delt ut under WOMEX (World Music Expo) i Wales uka før Oslo World Music Festival, og festivaldirektør Manny Ansar tok imot den, på vegne av festivalen. Prisen ble delt ut av Andy Morgan (manager for Tinariwen i åtte år), og i sin tale snakket han blant annet om de ekstremistiske grupperingene som forbød musikk i ti måneder, og at skyggen av denne filosofien fortsatt henger igjen i Nord-Mali: «In effect, that shadow has turned the Festival in the Desert into the frontline in a cultural war dominated by religion, a war that is also being waged in Algeria, Egypt, Yemen, Pakistan, Afghanistan and many other parts of the Muslim world. Festival director Manny Ansar and his dedicated team feel the heat of that conflict every day and their courage deserves our gratitude and respect.»

Under festivalen i Oslo i november 2013 var planen å holde en ny festival i Timbuktu i januar 2014, men på nettstedet til festivalen står det «still in exile». Dessverre.

Tekst: Ranja Bojer

Sjekk også:

Afro-blues fra Mali