Usannsynlige låtskrivere
Visepresidenter og andre opphavsfolk
Tekst: Frank Michaelsen
Vi har mye å forundre oss over her på bloggen om dagen. Merkelige forklaringer og sammenhenger dukker stadig opp. Her er noe av det:
- Visepresident Charles G. Dawes skrev melodi til nr. 1-hiten «It’s All in The Game»
Han var Calvin Coolidges visepresident og dessuten nobelprisvinner. Han skal også ha komponert melodien til sangen som skulle bli en hit for Tommy Edwards i 1958: «It’s All in The Game».
Den unge amatørmusikeren og senere visepresidenten komponerte melodien «Melody in A-Major» i 1911. Han fremførte låten for vennen Francis MacMillen som i all hemmelighet tok med seg notene til et musikkforlag. Ikke lenge etter fant Dawes portrettet sitt i et butikkvindu, plassert sammen med eksemplarer av noten hans.
«Dawes Melody», som den etterhvert ble kalt, forfulgte vår mann gjennom hele karrieren som politiker. Han ble angivelig svært lei av å høre den hvor enn han dukket opp.
Noen år senere husket låtskriveren Carl Sigman visepresidentens gamle komposisjon da han trengte noe passende til en sentimental tekst han hadde skrevet. Etter å ha gått via både Louis Armstrong og Nat King Cole, endte «It’s All in The Game», som den nå het, hos Tommy Edwards. Da havnet visepresidentens gamle melodi på 1. plass på R&B-bestselgerlisten og på den britiske singellisten.
- Michael Jackson skrev «Do the Bartman»
En anmelder omtalte 1991-hiten som en «surprisingly funky tune». Hun visste det ikke da, men den var skrevet av låtskriver og produsent Bryan Loren sammen med en viss Michael Jackson. Jackson forble ukreditert av kontraktsmessige årsaker.
Senere gjestet Kongen av pop serien under pseudonymet John Jay Smith. Til denne episoden i tredje sesong skrev han sangen «Happy Birthday Lisa» som ble inkludert på albumet Songs in the Key of Springfield.
Det ble kjent at Jackson stod bak «Bartman» først i 1998, da serieskaper Matt Groening avslørte dette på en animasjonskonferanse.
- David Lettermans sidekick Paul Shaffer skrev «It’s Raining Men»
Paul Jabara og Paul Shaffer skrev denne i 1979 og tilbød den opprinnelig til både Diana Ross, Donna Summer, Cher og Barbra Streisand (!) før den altså havnet hos The Weather Girls.
Ifølge Shaffer selv avslo Summer fordi hun nylig var blitt en born again christian og ikke kom til å finne seg i tekstlinjer som «Halleluja – it’s raining men – Amen».
«It’s Raining Men» skulle fremføres offentlig for første gang under Gay Pride Day. Co-låtskriver Jabara hadde skaffet dansere fra Studio 54, regnjakker og en svær muskelmann. Utover dette var innslaget mangelfullt planlagt, noe publikummet reagerte på med buing. De hadde nettopp hørt en engasjert taler og syntes ikke muskelmannen Jabara hadde skaffet passet til anledningen.
«Jeg fortalte deg jo at låta sugde», skal Schaffers kjæreste ha sagt avslutningsvis. Hun mislikte sangen fra før og ble ikke noe mer begeistret nå. Senere solgte den i 6 millioner eksemplarer.
- Neil Diamond skrev «Red Red Wine»
Sangen ble først utgitt i 1968 og handler om noe såpass sobert som et lite barns begravelse. Hovedpersonen i sangen drikker seg også til døde, noe som er lettere å høre når låta ikke fremstår i UB40’s glade reggae-tapning.
[youtube width=»640″ height=»360″]https://www.youtube.com/watch?v=BeJ55sUacPM[/youtube]
Faktisk ble «Red Red Wine» covret av to andre band før UB40 prøvde seg i 1983. Det skulle riktignok aldri være noen vei tilbake for «Red Red Wine» etter reggae. Her ser du Neil Diamond selv synge reggae-versjonen.
Boblere: Bono og Edge skrev Bond-låta «GoldenEye», Otis Redding skrev «Respect», Marc Mothersbaug i Devo skrev spillmusikken til Crash Bandicoot.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
