Plateanmeldelse: Sandra Kolstad – «Zero Gravity State of Mind»
Hvor vanskelig er det egentlig å være god? Roskva Koritzinsky møter Sandra Kolstad i høstens første Ferdigsnakka. Singelen er et utdrag fra Roskva Koritzinskys kommende roman «Flammen og mørket». I «Tegn på godhet» møter vi noen som forsøker å gjøre godt, men som samtidig kanskje gjør vondt verre. Her er anmeldelse av Sandra Kolstads siste album.
Befriende, tilgjengelig moderne elektropop.
Sandra Kolstad
«Zero Gravity State of Mind» (2014)
Red Eye Transit
5 av 6
Sandra Kolstad har på sin tredje utgivelse; Zero Gravity State of Mind forlatt det iskalde elektroniske 80-tallet som preget forgjengeren. Hun befinner seg også langt fra den lovende debutens maskinelle referanser. Likevel høres hun distinkt og godt gjenkjennelig ut som seg selv.
Lydbildet er her betydelig mer organisk enn man har hørt henne tidligere. Uttrykket er også mer modent, i ordets aller beste betydninger. Det er en gjennomgående sikkerhet, for ikke å si utfordrende trygghet, på hele albumet.
Dette betyr imidlertid ikke at eksperimenteringen, som har vært med på å gjøre henne kjent og kjær også utenfor de smalere elektronikakretser, er lagt bort. Den har bare tatt nye former. Der hun sist knirket seg frem, slår hun nå om seg i inviterende musikalske fakter.
Det er nesten som hun leker med lytterens forventninger til hva tilgjengelig elektropop skal være. For tilgjengelig, det er dette utvilsomt. Men ikke på riktig den samme satte måten som hos de fleste det ville være naturlig å sammenlikne henne med. Til det er de blippende, bloppende og blåsende innfall i så vel over- som undertoner for mange.
Nå har sjangeroverskridelse alltid vært en av hennes sterkeste sider. Dette blir bare enda tydeligere i disse mindre futuristiske komposisjonene. Denne gangen er det den utvidede samtiden, og ikke minst; pianoet som fører an i stemninger som nesten kan kalles varme.
Sandra Kolstad omtaler selv Zero Gravity State of Mind som et sted hvor vi slipper forestillinger om oss selv, våre medmennesker, verden og tiden. En tilstand av frihet. Det er et ganske fint budskap. Og i grunn ganske likt hvordan det høres. Dette er et riktig befriende, moderne popmusikk.
Anmeldelsen er tidligere publisert i Spirit.
Aslaug Olette Klausen er frilansjournalist og medieviter. Anmelder musikk for Spirit og Gaffa. Tilkallingsvikar i Journalisten, og skriver relativt fast for Ballade. Har vært blant annet medieovervåker og webkommunikatør. Skrev for musikkmagasinet Puls på slutten av 90-tallet.
Sjekk også:
Sandra Kolstad hyller kvinnekampen på Island
Deathcrush og Sandra Kolstad musikkvideoer til SXSW-festivalen
