Legendariske Wire spiller på Oslo Psych Fest – RITUAL 2015
Programmet til Oslo Psych Fest – RITUAL 2015 er nå klart.
Av: Stian Bjørnsson Hope & Victor Josefsen / Foto: Pressebilde
Michael Rother (NEU!, Harmonia), Clinic, Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso UFO, The King Khan & BBQ Show, The Holydrug Couple, Spids Nøgenhat, Electric Eye, Hills, Destruction Unit, De Underjordiske, Spectral Haze, The Low Frequency in Stereo, og sist, men ikke minst, Wire, spiller. Vi tror det blir en rå helg.
Årets festival er den tredje i rekken, og nå blir det altså ny psykedelisk fest på Vulkan Arena 9-10. oktober. Oslo Psych Fest har også hanket inn del internasjonale psych-DJs som spiller før, mellom og etter bandene.
Wire
Punk, post-punk, artrock, new wave, eksperimentell rock, ja Wire driver med alt dette, og i 2013 var det på an igjen med Change Becomes Us.
Wire har hatt mange lange pauser, og en del utskiftninger siden de startet opp, men Collin Newman og Graham Lewis har vært med fra begynnelsen av, i 1976. Wires trekløver Pink Flag, Chairs Missing og 154, som kom ut siste halvdel av 70-tallet, er for lengst gått inn i historien som suverene klassikere, og er et must for alle som liker post-punk/new wave.
Change Becomes Us er strengt tatt ikke en ny plate, det er i all hovedsak gamle sanger skrevet om igjen, noe av låtmaterialet er faktisk fra liveplata Document and Eyewitness fra 1981. Men selv om mye har skjedd siden den gang, og nye folk har kommet til, ville dette vært en perfekt oppfølger til overnevnte trio. Wire har ikke mistet mye av energien i løpet av de 36 årene som har gått, de rocker fremdeles godt, og er fremdeles lekne og oppfinnsomme nok. De klarer til og med kunststykket å lage vakker musikk. Noen ganger skal det en god gammel punker til for å lage knall musikk, og 61 år (i dag!) gamle Collin Newman er definitivt en av dem.
Wires 13. album, som kom tidligere i år, er simpelthen kalt Wire. Når en gruppe velger å gi ut et selvtitulert album langt ute i karrieren er det alltid fare for at de ønsker å vise hvem de egentlig er, ta tilbake sitt originale uttrykk og identitet.
For dem som kjenner Wire fra før av, er dette neppe tilfelle, Wire har alltid gått sine egne veier og nekter å bli identifisert på bakrunn av tidligere bragder. De leier heller inn et coverband til å spille gamle låter på konserter enn å spille dem selv, det sier litt om deres musikalske integritet.
Når det er sagt, de har ikke funnet opp det berømmelige hjulet på nytt heller. Wire tar opp tråden fra Changes Becomes Us, om enn noe snillere i uttrykket. Det er ikke like kantete som forgjengeren, mer poppete, og kan lett beskrives som gruppas mest tilgjengelige album, noe åpningslåten Blogging vitner om.
En kan lett bli forledet til å tro at de er blitt gamle og kjedelige (de fleste har tippet 60 år, foruten nykomlingen Simms), og det tar litt tid før de kommer skikkelig i gang. Men de skifter imidlertid retning etter hvert, fra og med Sleep-Walking, ca. halvveis uti, kommer Wires fordums glansdager virkelig til syne, og albumet blir bare bedre og bedre.
Albumet avsluttes med Harpooned, en mastodont av en låt på over åtte minutter, komplett med samples og forvridde gitarer. Noe som passer elegant til den noe psykotisk episoden som skildres i teksten: «Set fire to the kitchen, the damage was bad/I sat down by the fountain and went quietly mad».
Wire bør havne høyt opp på listen over årets plater i 2015.
Wire-skribleriene er en redigert versjonen av Stian B. Hopes «Ukas Tips!»-saker som tidligere er publisert her på bloggen.
Sjekk også:
Foto: Pål Bellis
Øya 2015 – Galaktisk reise med Spectral Haze
Plateanbefaling: Neu! – «Neu!»
