Hvis den frankofile siden av deg skriker etter fransk sang, kan du ikke gå feil med Malajube
MALAJUBE
LABYRINTHES (2009)
CITY SLANG
4
Malajube, fra Montreal, Canada, tok ett skritt fram, og to tilbake når de fulgte opp suksessalbumet «Trompe-L’Oeil» fra 2006. På «Labyrinthes» spiller de fortsatt munter indierock, uten at de blir likegyldige for den del, og synger fortsatt på fransk. De er fortsatt lette å like, og her er låtene deres enda mer umiddelbare, både på godt og vondt.
«Labyrinthes» er et godt stykke unna å kunne hamle opp med forgjengeren, men har likevel sine øyeblikk som får blodet til å bruse.
Det starter unektelig friskt med “Ursuline”, en instant crowdpleaser som inneholder en frisk miks av postpunk og garasjerock, før den tar en progressiv vending. Det er nesten grandiost, noe som også kan sies om mesteparten av plata. Men det tar ikke så lang tid før Malajube begynner gå seg litt bort. Der forrige album var en aldri så liten heisatur, har de på «Labyrinthes» satset på det trygge og umiddelbare, som litt for mange ganger bare blir endimensjonalt. Men de gangene publikumsfrieriet derimot funker, sparker de også godt fra seg.
«Labyrinthes» er et godt stykke unna å kunne hamle opp med forgjengeren, men har likevel sine øyeblikk som får blodet til å bruse. Og skulle du synes at Muse er for pompøst, mens den frankofile siden av deg skriker etter fransk sang, kan du uansett ikke gå feil med Malajube/ RUNE AAS
Vi anbefaler også Malajubes «Trompe-L’Oeil» og «La Caverne»