Chvrches – Snakker vi originalt? Kredibelt? Å nei du
Chvrches på John Dee 31. oktober 2013. Foto: Stian Schløsser Møller
Om du kategorisk sverger til at popmusikk skal være gitarbasert er neppe Chvrches noe for deg. Takler du ikke at artister dyrker frem lette og umiddelbart fengende melodier, skamløst designet for dine velværeorgan kan du sikkert lukke ørene her.
For musikken den skotske trioen komponerer tipper jeg er den vi kommer høre strømme ut av svenske interiørbutikker fremover, eller kanskje det er den musikken tv-kanaler vil bruke som overdub til idrettsprestasjoner for manipulativt å dytte frem den siste rest av opprivende engasjement i seeren. Den kyniske tredjedelen i meg protesterer, men resten av skrotten møter Chvrches med bejubling og et par svingende danseføtter
Chvrches er et band “skapt på Internett” sies det. Siden oppstarten av 2011 har musikken spredd seg som en ilddans i tørt gress gjennom blogger, forum og i andre sosiale medier, og bandet har også vært svært villig til å gi av seg selv på nevnte medium. Når førstealbumet The Bones Of What You Believe kom ut, var det for meg en nesten pinlig kakafoni av übertrivelig synthpop. Låter som «The Mother We Share», «Gun» og «Recover» ble umiddelbare favoritter, ikke minst grunnet den krystallklare vokalen som vaket på overflaten, pussig nok totalt finslipt for skotsk aksent.
Every Open Eye når kanskje ikke opp til debutalbumet i kvalitet; der var jo også over halvparten av låtene fine som en bøtte med gull, men det er heller ikke milevis unna. Hør bare på «Never Ending Circles», «Clearest Blue» og «Leave a Trace» og fortell meg noe annet.
Snakker vi originalt? Kredibelt? Å nei du. I det store leksikonet om auditive trender fra vår tid vil neppe avsnittet om Chvrches stå skrevet i blokkbokstaver. Bandet er nok muligens glemt om tyve år. Men i dag er Chvrches en liten bit av den populærmusikalske smørbrødlisten som sier at pop skal være strømmende elektro med myke åttitallsskyer manet frem av mye synthesizere, samplere, og ikke minst allsangvennlige refreng. Dessuten skal bandnavnet ditt være kort og snappy. Du får pluss om du har få vokaler i navnet, og dessuten er skrivefeil akseptert om det hjelper det estetiske uttrykket. Smørbrødlisten er befriende for noen, frastøtende for andre. Men jeg svelger det glatt.
Dette er en redigert versjon av anmeldelsen som ble publisert på Musikkbloggen – Bergen Offentlige Bibliotek
Tekst: Arild Ness
Sjekk også:
Chvrches på John Dee 31. oktober 2013. Foto: Stian Schløsser Møller
Skotske Chvrches på John Dee – Bilder
