Plateanmeldelse: Savages – «Silence Yourself»

«Silence Yourself» (2013)

Matador / Pop Noire

6

Stilisert» og sexy post-pønk // I motsetningen til den sterke lytt-til-deg-selv-monologen i videoen til åpningssporet «Shut Up» begynner debutalbumet til Savages med dialog fra et gammelt filmklipp. Det er litt skuffende, men «Silence Yourself» byr likevel på den mest sexy post-pønken siden Siouxsie and the Banshees. Den britiske kvartetten er et av årets mest hypede band. Det er fortjent. De fleste riffene i deres kompliserte, men enkle, utagerende budskap om frihet og sensualitet er brukt tidligere. Det er likevel en befriende freidig gjenerobring av pønk-rock som et moderne uttrykk. Det være seg om den er dempet, drøy eller hissig, eller ganske enkelt perfekt avrundet og vill. Savages gjør den uansett stilsikkert relevant. Det spiller ingen rolle om de selvsikkert forteller at «Here I Am», vrir seg i lengsel i «Waiting For a Sign», eller snerrer mot ekte-menn i nest siste sporet «Husbands». De gjør alt med samme forførende forståelse av at summen av intellekt og følelser er større enn de enkelte musikalske deler. /Aslaug Olette Klaussen

Anmeldelsen er tidligere publisert i Spirit 3 2013

Aslaug Olette Klausen er frilansjournalist og medieviter. Anmelder musikk for Spirit og Gaffa. Tilkallingsvikar i Journalisten, og skriver relativt fast for Ballade. Har vært blant annet medieovervåker og webkommunikatør. Skrev for musikkmagasinet Puls på slutten av 90-tallet.

Savages har nettopp sluppet det nye albumet «Adore Life». Aslaug Olette Klaussen anmeldelder skiva for GAFFA og åpner slik: Britiske Savages leverte en av 2013s mest forfriskende debuter med «Silence Yourself». På oppfølgeren tar kvartetten kunst-postpønken melodiøse skritt videre. Les resten.

Sjekk også:

Foto: Stian Schløsser Møller
Roskilde 2013: En heseblesende opplevelse (Jehnny Beth i Savages)

Don’t Let The Fuckers Get You Down