By:Larm 2016 – Unnveig Aas

Etter å saumfart dagsprogrammet sto jeg igjen med ett navn igjen på blokka som gjorde meg litt usikker: Unnveig Aas. Umiddelbart kjentes det ikke veldig eksotisk, må jeg innrømme. Sammenlignet med for eksempel Kenton Slash Demon fra Danmark, eller Dolores Haze fra England.

Tekst: Lars Junge
Foto: Stian Schløsser Møller

Noen vokalister har en fin vibrato i stemmen og bruker den da gjerne hele tiden. På alle låtene, i alle refrengene. Man bruker det fortrinnet man har for det det er verdt. Så er ikke tilfelle med Unnveig Aas. Hun har en fantastisk vibrato som parkerer de fleste andres, men brukte den i fem sekund på ett vers i én låt. Det var der det passet med litt vibrato. Hun briefer ikke med evnene, men med avmåltheten i stemmebruken.

Stemmen hennes når dypt, men også høyt – når det trengs, men det virker ikke som hun har behov eller ønske om å dra det mot ytterpunktene. Det blir mye sterkere om hun bare deler ut litt om gangen. Frasering og diksjon er fader meg nær perfekt. Patos oppstår kun når tema i teksten ber om det. Tekstene handlet om parforhold, brudd og andre mørke greier.

Bak seg hadde hun et band bestående av lapsteel, trommer, hammondorgel, bass og elgitar. Selv spilte hun kassegitar på et par låter. På åpningslåten virket det som hun gjemte seg litt bak kassegitaren, men så satt hun den fra seg på andre sporet, tok mikrofonen i hånden og bustet noen moves på Verkstedets lille scene. Det også kjentes utrolig forfriskende i en alt-country setting. Bandet kan tildels minne om Wilco, rootsy men uten å være i nærheten av å bli sidrumpa. Låtene er proppet av små gitardetaljer (men bare litt av gangen, aldri for mye), orgelet ligger og bruser rolig i bakgrunnen. Less is more. Det er tross alt stemmen til Unnveig Aas det handler om her. Noen har trukket paralleller til Mazzyy Star, men hun er jo strengt tatt bare hes og luftig til sammenligning. Jeg tenker Judee Sill er mer passende.

For øvrig er det bare fire personer som heter Unnveig i Norge (jeg sjekket ssb). Det er faktisk langt fra kjedelig. Akkurat som musikken hennes. Kenton Slash Demons og Dolores Haze kan antagelig bare gå og legge seg.
 

 
Sjekk også:
Mer Unnveig Aas