The Kendolls, Skallebank og Dårlig Hjort på Gamla
Tekst: Asle Tangen / Foto: Tommy Østby
Forretten var Oslobandet Dårlig Hjort, med klare referanser til 90-tallets pop punk, eller som de selv sa: “american pie musikk”, fikk de æren av å innlede kvelden med litt ”feel-good” pop rock. Her er det fyllefest med gutta eller klining med jenter i dusjen i studentkollektivet som gjelder. Dette er musikken for de som vokste opp i et standard norsk middelklasse hjem uten fedre som både drakk og banket mor. Her er det en ”happy-go-lucky” bekymringsløs holdning til livet som gjenspeiles. Det er litt som å sitte på et vorspiel i et guttekollektiv på slutten av nittitallet og høre på Green Day og Blink-182 og spille beer pong. Bandet er en vaskeekte rocketrio med gitar, bass og trommer. Jeg har i tidligere anmeldelser i Deichmans musikkblogg proklamert min fasinasjon for den klassiske rocketrioen. Et basic rått lydbilde som krever mye av musikerne. For å få en rocketrio til å låte bra må hver enkelt musiker være utmerket på sitt instrument. Det er Dårlig Hjort! Det som imponerte meg mest var hvor tight og naturlig alt låt. Med en helt fantastisk trommeslager som grunnmur, og en bassist som vet hvor han skal fylle ut tomrommene, ble dette en fryd og høre på. Når gitaristen både synger bra og spiller bra, ja da har du en vinner i mine ører. Med norske tekster og melodier som brenner seg inn i hukommelsen er Dårlig Hjort et liveband som låter helt fantastisk. Med de klassiske tre stemte vokalene (et must i pop-punk), og de litt uhøytidelige corny passiarene mellom sangene (også et must i pop-punk), fyller Dårlig Hjort 45 minutter med fest, moro og energisk spilleglede i ekte pop-punk-tradisjon. Masse synkron hopping og det klassiske ”syng etter meg…”-øyeblikket som hadde funka så mye bedre hvis det var litt flere i salen. Men det har absolutt ingen betydning, Dårlig Hjort leverte til dem som var der, og det er det viktigste.
Til hovedrett ble vi servert en skikkelig godbit fra Skien. Etter 45 minutter med sukkersøt pop-punk var det klart for et skikkelig skittent beist ved navn Skallebank. Med slagordet «det verste bandet i Norge» skjønner man at litt av den gamle «vi kan ikke spille derfor spiller vi punk»-attityden kommer inn. Noe av den beste punkrocken opp gjennom historien ble skapt av band som sverget til tregreps rock fordi de ikke fikk til noe annet. The Ramones, Sex Pistols, The Misfits osv. Selv om Skallebank kan flere enn tre grep synes jeg de har litt av den gamle punkattityden til musikken, det skal være litt grimt og skittent. Med låter som «Servitrisa er ei jævla hore», «Sopp i skrittet» og «Sexpunk» skjønner man at dette ikke er snille vestkantsgutter som skulle ønske sommerferien med gutta på Tjøme kunne vart litt lenger. Det som gleder en gammel Oslo-rocker er at Skallebank høres ut som Jokke og Raga Rockers spilt gjennom et punkfilter. Et røft og organisk lydbilde som sammen med den Michael Krohn-aktige vokalen bare funker. Det at de i løpet av kvelden spiller både Raga Rockers med «Slave» og Sex Pistols med «Anarchy in the UK» gir bare det lille ekstra singalong-elementet som spriter opp stemninga enda mer. Mer Skallebank til folket!
Desserten var The Kendolls fra Sverige. En eksplosjon av ett punkrockband. Fra starten i Göteborg i 2007 har The Kendolls mer eller mindre vært på veien. Spilt på skitne barer i Europa, klubber, festivaler, på alle steder som ville ta imot dem. Gjennom turnering har bandet formet musikk og liveshow til noe som virker som en kaotisk eksplosjon av musikk, svette og en form for absurd punk-aerobic. Fra de første gitarkordene startet den frenetiske dansen med gitar og mikrofon. Dette er et band som lever på veien, de låter tight og Beinhardt! The Kendolls er definitivt det hardeste bandet denne kvelden og man kan høre at de er inspirert av alt fra Kvelertak til The Stooges. Med låter som ”I Got Crabs” og ”Diablo Gringo” utsondrer bandet en deilig befriende energi som kler en scene som Gamla utmerket. Bandet høres bare rett og slett helt fantastisk ut live! Det er litt synd at publikum sviktet denne kvelden, men de få publikummerne som var igjen ble dratt inn i en verden av frenetisk punk og svette. En time med The Kendolls var akkurat nok til å sitte igjen med en følelse av at man ville ha mer. Et fantastisk band som fortjener et større publikum. La oss håpe de tar turen innom Oslo igjen!