Elliot Murphy & Monica Heldal feirer Bob Dylans 75-årsdag på Parkteatret 24. mai

Av: Victor Josefsen

Bob Dylan har fans i alle aldre, og musikere i flere generasjoner har latt seg inspirere av ham, noe som gjenspeiler line-upen i feiringen av Dylans 75-årsdag på Parkteatret. Utøverne vil i hovedsak spille egne versjoner av Dylans sanger, men også noen egne. Her følger noen ord om utøverne som spiller.

Amerikaneren Elliott Murphy fra Long Island ble etter sin første plate i 1972 kalt «den nye Dylan» av Rolling Stone magazine og litt senere omtalt som en av «nye Dylans» sammen med Bruce Springsteen, Loudon Wainwright og John Prine. Han har siden gitt ut over 35 album og vil i løpet av 2016 ha spilt 2500 konserter over hele verden. Han har med seg den franske supergitaristen Olivier Durand som har vært hans faste gitarist siden midten av 90-tallet.

I 1973 ga en ung New Yorker ut en skive som kunne blitt en av 70-tallets store klassiskere. Ja, og burde blitt det. Dessverre ble det ikke sånn. Synd er det for «Aquashow», Elliotts debutskive, er noe av det fineste som ble sluppet på 70-tallet, skriver Musikkbloggen.no. I fjor slapp Murphy «Aquashow Deconstructed», en nyinnspilling av originalplata, som har fått strålende mottakelse. «Elliott Murphy har alltid gått framåt, aldrig fastnat i gamla hjulspår», skriver obladoo.se om samme plate og avslutter anmeldelsen slik: «Elliott Murphy har tydligen mycket kvar att ge ännu».

Det er synd, og merkelig, at Elliot Murphy fortsatt er en forholdsvis ukjent utøver, er omkvedet i de fleste anmeldelser, verden rundt (plater av konserter). Så å si alle kritikere og publikum, ikke minste de som har oppleved Elliot Murphy live, er enige om at Murphy er en stor låtskriver, vokalist og historieforteller, og sammen med den virtuose gitaristen Olivier Durand tar de to uttrykket til nye høyder. Så her det tydeligvis bare å ta turen til Parkteatret 24. mai for å oppleve Murphy & Durand.

Monica Heldal på besøk i Musikkavdelingen. Foto: Frank Mikaelsen.

Monica Heldal albumdebuterte i 2013 med «Boy From The North», som ble overstrødd av strålende kritikker og fikk anmelderne til å hente fram ord som «klassiker», «sjangersprengende» og «tidløs». Deichmans musikkblogg anmeldte albumet og skrev følgende: Monica Heldal henfaller ikke til tradisjonelle singer/songwriter-oppskrifter, uttrykket hennes er langt mer mangefasettert enn en gjennomsnittlig visepopsanger med retrosveis. «Boys From The North» består av søkende stemninger, men det som imponerer mest er uten tvil Monicas særegne gitarspill.

I april i år kom oppfølgeren «The One In The Sun». Asbjørn Slettemarks beskriver i vår serie «Min Platesamling» plata slik: «Fleetwood Mac møter akustisk Zeppelin, låter perfekt i Piega-høyttalerne.

I 2013 intervjuet vi Monica Heldal på Musikkavdelingen:

Hva gjør deg egenartet?

– Kanskje det er en blanding av gitarspillet og inspirasjonene jeg har. Les resten av intervjuet.

Monica Heldal overbeviste oss på Parkteatret samme år (og i april i år)

Monica Heldal på Parkteatret. Foto: Stian Schløsser Møller

Andre utøvere som feirer Bob Dylans 75-årsdag på Parkteatret er Tom Roger Aadland m/Kjetil Steensnæs, Trond Ingebretsen (Bjølsen Valsemølle), Roy Einar Dreng, Dylan Bonanza og Bobcats. Les mer om dem her.

PS Elliott Murphy og Olivier Durand holder en egen «intimkonsert» på Over Oslo bar på Grefsenkollen dagen etter Dylan-75. Onsdag 25. mai. Billetter på billetservice.

Her er en redigert versjon av en Bob Dylan sak vi publiserte i 2012 i anledning at den godeste Bob fylte 71 år.

Tekst: Thor Arne Sæterholen

Den 24. mai, fyller den godeste Bob 75 år. Dessuten er det i 2016 gått 54 år siden hans første album «Bob Dylan» ble gitt ut av Columbia Records i 1962. Talentspeideren og produsenten John Hammond ga den unge folkesangeren en sjanse – andre hadde takket nei.

«Bob Dylan» er ingen storslagen debut, men et enkelt og godt album bestående av amerikansk tradisjonsmusikk, folkeviser og blues. Kun Bob på sang, munnspill og gitar. Bare to av sporene var signert Dylan selv, «Song to Woody» – en hyllest til Dylans store forbilde på den tida, folkesangeren Woody Guthrie – og «Talkin’ New York», en humoristisk låt med en «snakke-synge»-teknikk rappet direkte fra den samme Guthrie. Dylan viser sine røtter på denne plata. Selv liker jeg best de tyngre bluesinfluerte låtene: «In my time of dyin'» – en folkevise som Led Zeppelin senere gjorde en bra versjon av – og «See that my grave is kept clean», skrevet av Blind Lemon Jefferson. Den unge Dylan synger disse sangene med stor innlevelse – han høres ut som en olding på kanten av graven.

En god plate, altså, men det var likevel umulig å forutsi det som skulle komme. Bare et år senere skulle Dylans låtskrivertalent slå ut i full blomst på plata «The freewheelin’ Bob Dylan». Der finnes «Blowin’ in the wind», og ikke minst «A hard rain’s a-gonna fall» – den første sangen som viste hva som bodde i Dylan av tekstlig billedrikdom og imaginasjon. Med dette talentet endret Bob Dylan ikke bare den amerikanske folkemusikkscenen, men senere også pop- og rockekulturen for all fremtid. Helt sant.

På forhånd: Gratulerer, Bob!

Sjekk også:

Strap yourself to the tree with roots – Bob Dylan i norsk litteratur

Dylanquizen