Av: larsjunge Intervjuer 21. juni 2016

Min platesamling: Jacob Krogvold

Denne gangen er turen kommet til Thulsa Doom-vokalist og platebutikken Big Dippers ansikt utad; Jacob Krogvold.

1. Hva er den pinligste platen i samlingen din – som du har kjøpt selv, og ikke fått i gave?

– Vi begynner i den enden, ja. Hvorfor ikke. Mange vil vel kimse av enten mine Hall & Oates-singler med billedcover, noe svært fjollete filmmusikk eller Lou Reeds «Metal Machine Music» men ikke jeg. Jeg kimser nesten aldri. Men det er jo flaut å ha kjøpt en plate med lyden av europeiske damplokomotiver. Åpningssporet på «World of Steam» er lyden av et passasjertog som tøffer nordover fra Bromsgrove Station, pffiiuuut pffiiiuut sier fløyta. Som eier av denne plata får du garantert interesserte blikk fra alle med hovedfag i psykologi.

Plata kunne vært en inspirasjon for krautrock-pionerer som Neu og Guru Guru. Det er den garantert ikke.

2. Hva var ditt første kognitive platekjøp?

– De første kassettene jeg maste på mamma om at jeg måtte ha var begrunnet av en annen type behov enn alle leker og godteposer jeg hadde ønsket meg. Om kognitiv vil si bevisst og rasjonell var vel anskaffelse av Vazelina Bilopphøggers og Marius Müller blant mine tidlige fornuftige innkjøp. Husker også en tidlig Londontur med 50 pund i hånden. Det fineste jeg kjøpte var faktisk en Sex Pistols-t-skjorte, mye viktigere enn noen av platene.

3. Hvilken plate var den første som du fikk et seriøst forhold til, som åpnet opp din musikkinteresse for alvor, og som gjorde at du ble så interessert i musikk at det ble en levevei, en livsstil?

– En villt spennende plate, pompøs og moderne, som foreldre ikke syntes var noe bra og med en estetikk som elleveårige meg ikke forsto noen ting av men elsket likevel.

Frankie Goes to Hollywoods Welcome to the Pleasuredome var min Appetite for Destruction og min Never Mind the Bollocks.

4. Hvilken plate vil du si er din nøkkelplate – din hjørnestein – i samlingen din? Umulig spørsmål, men prøv å svare likevel.

– Jeg kjøpte Gene Clarks «No Other» uten å ha hørt en tone, sto med den i hendene og fikk det for meg at dette er noe helt spesielt. Fikk klokketro på både impulskjøp og egen radar etter det.

5. Har du noen komplette discografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist.

– Begynte å samle på Guided by Voices en gang, så begynte Guided by Voices å gi ut plater annenhver torsdag og da turte jeg ikke samle på noe mer. Men Angry Samoans har jeg kanskje alt med. Og Ween! Nei, jeg mangler sikkert noen singler der også.

6. Hvordan er platesamlingen din oppstilt? Alfabetisk/sjanger/kaos. Har du alt i stua, eller er noe forvist til dødens forkammer AKA loftet/kjelleren?

– Jeg har spleiset samlingen sammen med Ann-Karin, min kjæreste, sine plater. Da er det praktisk med alfabet så vi begge finner fram.

Unntakene, som står adskilt, er:

Jazz (bare jeg som bryr meg om de platene)

Hip-Hop (bare jeg og døtre som bryr oss)

Og en egen bunke med Ann-Karins metal med bandnavn som er umulig å huske. (Oranssi Pazuzu…. ingen som klarer å huske det!)

7. Russerne kommer, og du må rive med deg tre plater i farten. Hvilke? Eller, hvilke tre plater har du liggende klar i armageddon-bagen din?

– Russerne har sikkert allerede hørt Stones og sånn, så jeg får vel finne noe som er litt mer orginalt. Kanskje noe instrumentalt før praten kommer i gang? Da unngår vi språkbarrieren, det er viktig å være inkluderende. Jeg ville spilt Miles Davis Tribute to Jack Johnson. Da blir jeg entusiastisk og blid. Deretter kunne jeg satt på «Block to Block» med DePress! Kanskje tidenes beste norske plate. Svært inkluderende i dette tilfellet, med Pravda på coveret og en del russisk tekst. Og der står vi, russerne og jeg, og prøver å forstå Andrej Nebbs geni mens vi styrter hver vår økologiske øl.

Til slutt setter jeg på Scott Walker 4. For en plate! Litt ut på side 2 kommer «The Old Man’s Back Again (Dedicated to the Neo-Stalinist Regime)» og jeg er spent på å høre hva mine nye venner fra øst tenker om Scott Walkers refleksjoner over deres hjemlands brokete historie.

Visste du at et russisk band (tror de er fra Moskva) spiller cover av Thulsa Dooms «Birthday Pony». Slikt gjør meg stolt.

8. Hvilket lydformat er ditt foretrukne i dag? Strømming, vinyl eller CD?

-LP-plater er min favoritt.

9. Er det en plate du blir spesielt melankolsk av, som minner deg om en spesifikk periode i livet ditt?

– Fikk knust hjertet mitt et par ganger i tidlige tenår når jeg hørte mye på Prince. Du kan tro jeg fikk meg en herlig cocktail av følelser når jeg satt på «Parade» i april i år. Ellers blir jeg rørt av å spille plater som jeg satt på når jeg ruslet rundt i stua med en baby som ikke ville sove. Massive Attack – Safe from Harm og Elliott Smiths «Either/Or».

10. Hvilke låter hater du? (Prøv å begrense til topp tre, dersom mulig)

– Cranberries – Zombie er ekstremt enerverende og var i tillegg en dårlig timet kommentar til konflikten i Belfast. Jeg møtte mange fine irer på en festival i ’93 som ville ha besøk i nord, og beskrev situasjonen der som fredeligere enn på svært lenge. Slike ting skal man altså tenke på når man lager musikk. Cranberries er fra Tipparery, tror jeg. Hater den låta.

Refrengene til Roxette er ikke gode nok. Per Gessle er helt på villspor ved flere anledninger. Coldplay er musikken som datamaskiner vil lage når de blir så smarte at de gjør narr av mennesker.

For noen år siden kastet jeg opp i munnen hver gang jeg hørte reflektert rap med hang til etikk eller livsvisdom . Guru bare «… I am the traveller..» Jacob bare «jeg hiver deg». Nå er jeg møkk lei all sexteknikkrap. Mye ordbruk i rap, vet dere. Må bruke mye tid på å skrive ord da kanskje? Gjør det, da. Tusen takk.

11. Hvilke plater er du ferdig med, og kan aldri sette på igjen? (Ihjelspilt).

– Jeg blir nok aldri ferdig med noe som helst. Går litt lei Neil Young av og til, men vi finner alltid sammen igjen.

12. Om du måtte velge et (musikalsk) tiår, hvilket?

– 2020-2029. Det skal bli bra.

13. Hvem er verdens mest oppskrytte/ og undervurderte band – og hvorfor?

– Folk må gjerne skryte av band de liker, jeg liker entusiasme. Mange skryter av The Rolling Stones, The Velvet Underground og The Stooges. Hvert ord er fortjent. Asbjørn Slettemark skryter av Iron Maiden, jeg er ikke like begeistret for Iron Maiden, men liker å høre på når Asbjørn forteller. Jubel er bra.

Verdens mest undervurderte band er Jennifer Herremas’ RTX. Plata «Transmaniacon» er 2000-tallets «Forever Changes». Mayhems «Chimaira» er også et grovt undervurdert mesterverk og en stor kunstnerisk triumf.

14. Er det noen band du har hatt anledning til å se live, men droppet, for så å angre etter at de ble oppløst? Altså hvilke konserter har du gått glipp av som du hadde anledning til å se.

– Kommer ikke på noen, men mamma var på språkreise i england i ’63 og fikk velge mellom å se Beatles eller Tommy Steele. Hun valgte feil.

15. Setter du på en viss type musikk for å komme i humør, eller setter du på musikk etter det humøret du er i?

– Noen ganger vet jeg hva jeg vil høre før jeg setter nøkkelen i døra. Andre ganger står jeg lenge foran platene og prøver å huske om det er noe i hyllene som jeg har glemt bort men som er like kult som Urge Overkill eller Thin Lizzy. Denne uka har jeg spilt mye Van Morrison. Det gjør meg smått euforisk. Bra å lage mat til. Kjøkkenet blir grisete, men maten veldig god

16. Er det en anerkjent plate, et “mesterverk”, som ikke imponerer deg, eller som du aldri helt har sett det geniale ved?

– Ja. Men han som laget den er død nå, og har dermed ikke mulighet til å komme med tilsvar, så vi får la den ligge.

På mer generell basis setter jeg liten pris på at folk synger sånn skikkelig lyst. Hva er så mesterlig med å synge skikkelig lyst? Å synge ikke altfor lyst i et toneleie du ikke trenger å være bikkje for å oppfatte er mye mer genialt, syntes jeg.

17. Er det en plate du har hatt på blokka i mange år, men som du ikke har fått tak i ennå?

– Jeg vil ha mere Samhain. Og «Security» med The N’betweens. Og singelen til Missbrukarna, kanskje Hudiksvalls aller beste band.

18. Hva er den mest verdifulle platen du eier/hva er det meste du har betalt for en plate?

Aner ikke. Om jeg gjetter tar jeg sikkert feil.

Kjøpte Sleaford Mods – ReTweeted for nesten 800,-, det er en dyr plate for meg, men jeg har ikke angret.

19. Hva setter du på søndag formiddag?

Noe rock. Denne søndagen ble det Melechesh, NRBQ og Colleen Green.

20. Hvilken plate kjøpte du sist, og hvilken er den neste du har på blokka?

Kjøpte plata til Spirit in the Dark, «Now is the Time». Svært godt kjøp. Har hørt den sikkert 20 ganger på jobb og må ha den hjemme også. Da snakker vi bra plate. Gleder meg til de nye platene fra Hedvig Mollestad Trio.

Bonusspørsmål: hvor ofte oppgraderer du HIFI-komponenter eller hodetelefoner?

Bonussvar: Oppgraderer Hifi hvert 23. år. Bytter stift oftere.

Leser du musikkblader/magasin? Hvilke? Leser du dem slavisk, eller etter feature? Hvilke musikknettsider er inne i den faste rutinen din?

Leser lite. Sorry Deichman. Sovner for lett. Abonnerte på innelivsbiblene Mojo og Uncut en stund, gikk lei. Kjøper de igjen om jeg tilfeldigvis skal reise akkurat når Narvesen har dem til 49,-, og da er det akkurat som om Mojo har forsøkt å lage et nytt nummer, men endte opp med å lage forrige nummer en gang til. Om jeg får for mange déjà vu-opplevelser i løpet av en flytur blir realitetsoppfatningen min forstyrret, og det kan jo ikke være bra. Men jeg har lest «Please, Kill Me», som er min bibel, flere ganger. Og Morrisseys selvbiografi. Elsket den.

Musikknettsteder besøker jeg sjelden, Sorry musikknettsteder, men jeg prater om musikk hele dagen. Min kompis Gareth sier at jeg kan skravle musikk helt til kuene kommer hjem, og når kuene kommer hjem skravler jeg musikk med dem også.

Les også:

Min platesamling: Kari Slaatsveen

Min platesamling: Frode Grytten

Min platesamling: Bård Torgersen

Min platesamling: Asbjørn Slettemark

Min platesamling: Tore Renberg

Thulsa Doom:

Øya 2014: Schlägerparade fra Thulsa Doom
EP-anmeldelse: Thulsa Doom – She Fucks Me
Musikkfest Oslo 2013 konserthøydepunkt: El Doom & The Born Electric

Sjekk også:

Lou Reed er død
Morrisseys Lou Reed-hyllest

Krautrock – Vilje til eksperimentering
Oslo Psych Fest 2015: Michael Rother plays Neu!

Prince lever!