Plateanmeldelse: Arctic Monkeys – «AM»
Artist: Arctic Monkeys
Album: «AM» (2013)
Plateselskap:City Slang
4
Stilfull britpop// Som de tre singlene ”Why’d You Only Call Me When You’re High”, ”Do I Wanna Know?” og spesielt ”R u Mine” har avslørt; Dette er Arctic Monkeys nest beste album, kun overgått av den overstadig sprudlende debuten «Whatever People Say I Am, That’s What I’m Not». Skiva er spekket med gode låter som dog er litt for temposvake til å bli riktige floorfillers. Det som gjør at den likevel ikke når opp til debuten er nettopp at det ungdommelige overmotet, den overstyrte energien, friskheten og tempoet har blitt erstattet av midtempo anthems. Stilfullt og elegant, modent og fint heller enn frisluppet og vilt fra Sheffield-kvintetten. Gå til irske The Strypes for ungdommelig kåtskap og coolness, men sett på denne når du vil ha litt pause fra Alex Turners The Last Shadow Puppets-kollega Miles Kanes glitrende ”Don’t Forget Who You Are”. De er begge frilynte, lekne, selvsikre og potente plater med nikk til teatralske og storslagne Scott Walker og popraffinementet til de britiske modsene. / Jan-Olav Glette
Anmeldelsen er tidligere publisert i Spirit 04 2013
Jan-Olav Glette har skrevet for blant andre Ballade, Natt&Dag, NTB, Planetarium C, Rock Furore og internasjonale Totally Wired. Han har også med i booking gruppen til Hovefestivalen og er/har vært aktiv DJ i Berlin og Oslo.
Tidligere også konsertarrangør, og jobbet med Nick Caves «And The ass Saw the Angel» på hovedfag i litteraturvitenskap, og har også forelest om det på post-graduate konferansen «Contemporary Music and Cultural Studies» i Tampere.
Vi nevner også at han har skrevet en tekst om Hecker til litteraturfestivalen Audiaturs katalog, og levert bidrag til «101 skiver», om hvilke skiver som har inspirert ens musikksmak.
Her kan du søke etter og låne utgivelser, noter og bøker i Deichmans katalog
