Øya 2016 – Jamie xx

Tekst: Magnus Klafstad
Foto: Maja Brenna / Øyafestivalen

Britiske Jamie xx hadde fått jobben med å avslutte Øyafestivalens andre dag i Sirkus-teltet, og det ble fort tydelig at ikke alle i Tøyenparken var på PJ Harvey-konsert, for det var godt med publikummere her også. Til min overraskelse viste det seg raskt at det var snakk om et DJ-sett, noe festivalprogrammet ikke ga inntrykk av. Muligens var det et tolkningsspørsmål, men jeg hadde iallefall gledet meg til å se Jamie xx live. Nå har jeg riktignok hatt noen av mine aller beste musikkopplevelser på dansegulv, men for meg blir det fort noe litt klamt og David Guetta over det hele når en DJ skal spille for mange tusen mennesker. Heldigvis var det ingen som brydde seg om hva en gammel surpomp som meg mente om saken, stemningen blant publikum var god helt fra de første tonene fra «Gosh» rullet utover salen.

Jamie xx’ debutalbum In Color kom ut sist sommer og var et av fjorårets mest populære album. Sekserne satt løst hos de fleste anmelderne, og med god grunn. Albumet er en vekselsvis euforisk og  melankolsk hyllest til det beste av Storbritannias klubbmusikk fra sent 80-/tidlig 90-tall – rundt den tida da Jamie xx ble født altså. Bakgrunnen fra The xx er tydelig, men det er liten tvil om at dette er noe annet, noe større og mer stadionvennlig enn bandets dempede estetikk.

Men i kveld skulle han altså spilte plater. Settet knytta sammen afrodisco og house med nyere klubbmusikk, selvfølgelig med opptil flere drypp av karibiske steeldrums, som han er så glad i. Publikum gikk fra veldig entusiastisk til rett ut ekstatisk da han avslutningsvis dro på med en laaang reprise av «Gosh», og det kunne kanskje tyde på at det ikke bare var meg som hadde gleda seg til å høre flere låter fra plata likevel.

Alt i alt var det et helt fint, kompetent utført DJ-sett, men det føltes litt klinisk og sterilt. Muligens henger det sammen med at jeg kom rett fra Arcas galskap opp i Hi-Fi Klubben. Men jeg ser for meg at Jamie xx har spilt dette noen ganger før i løpet av festivalsommeren. Spilletiden festivalen setter av er jo også bedre egnet for konserter enn DJ-sett, på en time blir det lite tid til å bygge opp et sett ordentlig. Bonuspoeng må likevel deles ut for å avslutte med Suicides «Dream Baby Dream», det er aldri feil.

Og hei nordmenn: drit i å klappe i takt under DJ-sett. Det går helt fint, vi andre klarer å holde takta uten deres hjelp, ok?