Av: larsjunge Intervjuer 18. august 2016

Min platesamling: Pedro Carmona-Alvarez

I disse dager er Pedro Carmona-Alvarez aktuell med sin nye roman «Bergen Ungdomsteater» – den etterlengtede oppfølgeren til «Og været skiftet og det ble sommer og så videre». Han har også en lang bibliografi bak seg bestående av både dikt, antologier og andre romaner.
På 90- og tidlig 2000-tallet var Pedro frontfigur i det feiende flotte Bergensbandet Sister Sonny, og i senere tid har han hatt flere musikalske pseudonymer som Moonpedro, blant andre.

Foto: Pressebilde

1. Hva er den pinligste platen i samlingen din – som du har kjøpt selv, altså ikke fått i gave?

– Som mange andre på min alder har ikke jeg noen særlig pinlige plater, rett og slett fordi jeg ikke lenger skammer meg over ting jeg liker. Når det gjelder fortiden kan jeg nok ha skammet meg over å ha likt visse ting, men jeg ser jo hva og hvorfor jeg har likt disse tingene, så det er på en måte greit. Jeg nevnte det for en kompis her om dagen: Counting Crows´«August and Everything After» er en sånn plate jeg skjønner er nokså klein, særlig på grunn av vokalist Adam Duritz´ pretensiøse og anmasende synging. Men den gang den kom ut omfavnet jeg den, særlig tekstene likte jeg. Når jeg hører den i dag, blir jeg litt flau, men samtidig står 22-åringen og ser strengt på meg fra et hjørnet av rommet. Husk meg, sier han. Og da må jeg jo det.

2. Hva var ditt første kognitive platekjøp?

– To plater. Kjøpt på Obs’en på Alnabru eller deromkring i 1985; Paul Youngs «The Secret of Association» og Tracy Ullmans «You Caught Me Out», med deriblant salige Kirsty MacColls nydelige «Terry».

3. Hvilken plate var den første som du fikk et seriøst forhold til, som åpnet opp din musikkinteresse for alvor, og som gjorde at du ble så interessert i musikk at det ble en levevei, en livsstil?

– Den røde Beatles-platen, 1962-66.

4. Hvilken plate vil du si er din nøkkelplate – din hjørnestein – samlingen din? Umulig spørsmål, men prøv å svare likevel.

– «Psychocandy» med The Jesus And Mary Chain. Her finnes alt det jeg noensinne har likt: enkle akkorder, romklang, énfingers gitarer, støy og en trommeslager som ikke spiller på cymbalene.

5. Har du noen komplette discografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist.

– Beatles. Og Dylan (pluss litt til), Cohen, Kate Bush. Tom Waits, Townes Van Zandt, Jenny Hval. Noen korte: The Pogues,The Smiths, Slowdive, Pixies, Talking Heads, My Bloody Valentine. Mange halve: Sonic Youth frem til «Murray Street». Springsteen frem til «Tunnel of Love». Cocteau Twins fram til «Blue Bell Knoll». The Cure frem til «Wish». Waterboys frem til «Dream Harder». U2 frem til «Zooropa». Cowboy Junkies frem til «Black Eyed Man». The Church frem til «Priest=Aura».

6. Hvordan er platesamlingen din oppstilt? Alfabetisk/sjanger/kaos.  Har du alt i stua, eller er noe forvist til dødens forkammer AKA loftet/kjelleren?

– Plater og utvalgte cd-bokser i stuen. Ingen orden eller system, men jeg finner alt akkurat når jeg vil. En hel haug med cd´er befinner seg også i studioet mitt i Bergen. Ellers har eg en god plastpose med kassetter, mest mixteiper jeg lagde på 80 og tidlig 90-tall. De får snurra litt de og.

7. Russerne kommer, og du må rive med deg tre plater i farten. Hvilke? Eller, hvilke tre plater har du liggende klar i armageddon-bagen din?

– I går: Mercedes Sosa, «En Vivo». Cocteau Twins, «Treasure. Leonard Cohen, «Songs of Leonard Cohen».
I dag: The Cure, «Faith. Miles Davis, «In a Silent Way». Prefab Sprout, «Steve Mcqueen».
I morgen: Magnetic Fields, «69 Love Songs». The Pogues, «Rum, Sodomy and The Lash». Nico, «Chelsea Girl».

8. Hvilket lydformat er ditt foretrukne i dag? Strømming, vinyl, CD?

– Alt sammen. Pluss kassetter.

9. Er det en plate du blir spesielt melankolsk av, som minner deg om en spesifikk periode i livet ditt?

– Hundrevis. Jeg er en nostalgiens arkeolog; jeg nekter å godta at nostalgi er en billig, kjip, sentimental følelse. Jeg tror på forvandling og gjengangere og er nødt ta konsekvensen av det. I går hørte jeg på Nick Caves «Your Funeral… My Trial» og jeg så en million små ting jeg hadde glemt; samtaler, oppvåkninger, eksess, vennskap, lys.

10. Hvilke låter hater du? (Prøv å begrense til topp tre, dersom mulig)

– Lite hat her, altså. Desverre. Jeg pleier stort sett å unngå drit og er dermed lykkelig uvitende om alt det forferdelige som finnes der ute. Men jeg så Mastodon på Øya her om dagen. Og det var helt forferdelig. Men jeg hater det jo ikke.

11. Hvilke plater er du ferdig med, og kan aldri sette på igjen? (Ihjelspilt).

– Vet ikke. Tror ikke jeg blir ferdig med ting, jeg.

12. Om du måtte velge et (musikalsk) tiår, hvilket?

– 80-tallet. Selv om nittitallet var et gøyere tiår.

13. Hvem er verdens mest oppskrytte/ og undervurderte band – og hvorfor?

– Nææ. Jeg vet ikke. Angående oppskrytt-het: Jeg synes ikke vi skal skylde på bandene. De bare gjør det de gjør, uansett. Men jeg kan jo alltids nevne Muse.

Undervurdert-het er også vanskelig: Jeg liker The Clientele, og de leser jeg nesten aldri om. Jeg går for dem.

14. Er det noen band du har hatt anledning til å se live, men droppet, for så å angre etter at de ble oppløst? Altså hvilke konserter har du gått glipp av som du hadde anledning til å se.

– Nei, egentlig ikke. Men jeg prøvde å komme inn på Imperiet i 88, på avslutningsturneen. Det gikk ikke. Og jeg droppet Radiohead i 95, da de varmet opp for R.E.M., fordi jeg syntes «The Bends» var oppblåst og U2-aktig i forhold til «Pablo Honey». Jålete? You bet.

15. Setter du på en viss type musikk for å komme i humør, eller setter du på musikk etter det humøret du er i?

– Begge deler. Kommer an på hva jeg skal.

16. Er det en anerkjent plate, et “mesterverk”, som ikke imponerer deg, eller som du aldri helt har sett det geniale ved?

– Jeg har, i likhet med milliarder av indie-kids, aldri forstått noe særlig av Steely Dan, annet enn at de er kjempeflinke musikere. Jeg har prøvd. Med respekt og åpenhet. Men nei. Det er bare så stygt.

17. Er det en plate du har hatt på blokka i mange år, men som du ikke har fått tak i ennå?

– Nei. Jeg har det meste, tror jeg.

18. Hva er den mest verdifulle platen du eier/hva er det meste du har betalt for en plate?

– Jeg betalt mye penger for diverse bootlegs på 80/90-tallet, den gang vi måtte enten 1) godsnakke med han sure med ølmagen på Pretty Price i Dronningens gate eller 2) brevveksle med kassettfriiks fra Belgia eller Nederland. Men jeg betalte aldri så mye som jeg gjør nå om dagen hver gang Dylan bestemmer seg for å gi ut disse boksene sine. Jeg er riktignok ikke helt kokko. Jeg kjøper ikke 46-cd-boksen. Men jeg gir gladelig 1200 spenn for alt han gjorde mellom 65-66, selv om jeg har mye av det på råtne mp3-er andre steder fra før av.

19. Hva setter du på søndag formiddag?

– Søndager er jazzdagen. Etter en gammel tradisjon fra den gang Sister Sonny-bassist Lars Heinz og jeg bodde sammen; Miles, Coltrane, Monk, Charlie Parker, sånne ting. Klassisk skit. I det siste har jeg også spilt Kamasi Washingtons «The Epic» en hel del.

20. Hvilken plate kjøpte du sist, og hvilken er den neste du har på blokka?

– Sist kjøpt: Jenny Hval, «Apocalypse Girl» og Carmen Villain, «Sleeper».
Neste kjøp: Okkervil Rivers «Black Sheep Boy» på vinyl.

21. Bonusspørsmål: hvor ofte oppgraderer du HIFI-komponenter eller hodetelefoner?– HI FI – når ting går i stykker.

Hodetelefoner – hver gang jeg glemmer å ta med når jeg er ute og reiser (jeg har en hel haug)

22. Leser du musikkblader/magasin? Hvilke? Leser du dem slavisk, eller etter feature? Hvilke musikknettsider er inne i den faste rutinen din?

– Pitchfork, Uncut, Mojo leser jeg jevnlig. Er innom Gaffa, Popklikk, Deichmannbloggen (Deichmans musikkblogg, red.anm). Ellers leser jeg Sound On Sound og Tape Op, som jo best kan karakteriseres som studiorelatert pornografi.

Foto: Eva Lene Gilje Østensen

Les også:

Min platesamling: Tord Krogtoft

Min platesamling: Jacob Krogvold

Min platesamling: Kari Slaatsveen

Min platesamling: Frode Grytten

Min platesamling: Bård Torgersen

Min platesamling: Asbjørn Slettemark

Min platesamling: Tore Renberg

Sjekk også:

Intervju med Pedro Carmona-Alvarez

Moonpedros digitale gris