Av: Bent Inge Hvitstein Anbefalinger 17. september 2016

Musikalske sidespor – uke 37/2016

Et av ukas musikalske sidespor: Signe Marie Rustad kommer med smårufsete (nesten) akustisk pop-country-album 23. september. Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas fem utvalgte tips.

Tekst: Bent Inge Hvitstein / Foto: Marthe Amanda

P.S. Eliot
Aktuell fordi: nylig kom dette oppløste bandets samlede utgivelser ut under tittelen «2007-2011». Det vil si to album, en EP og noen demoer. Hvis du ikke har hørt om P.S. Eliot, har du kanskje hørt om Waxahatchee og/eller Swearin’? Tvillingene Katie (Waxahatchee) og Allison (Swearin’) Crutchfield startet i ungdomsårene bandet Ackleys, før P.S. Eliot ble deres nye prosjekt. Som selvsagt er en referanse til forfatteren T.S. Eliot, om noen skulle være i tvil. To album senere gikk de hver til sitt. Nå er de ute på en kort reunionturné i USA. Foreløpig har de ikke annonsert ny musikk, men det er lov å håpe. P.S. Eliot spilte pop-punk med feministiske undertoner, inspirert av band som Bikini Kill og Sleater Kinney. Ikke like rå som de sinteste riot grrrl-bandene, men likevel freste de godt fra seg. Stemmen til Katie er et varemerke av ypperste klasse, uansett hvilket band- eller artistnavn hun gjemmer seg bak. Dette samlealbumet er et sterkt musikalsk dokument.

Stillehavet
Aktuell fordi: de har nylig sluppet et selvtitulert debutalbum, som også ble omtalt på musikkbloggen. Bak det storslagne og flytende navnet finner vi Marit Elisabeth Svendsbøe og Gaute Stedje. Elektroniske elementer og dype gitarer blandes med undervannslyder og dystre stemninger. Kjølig og forblåst, med mange klukkende lyder og en mørk bass som biter seg fast under overflaten. Tidvis deilig svevende, unnskyld, flytende, befinner de seg på de samme lydbølgene som blant andre Still Corners.

LVL UP
Aktuell fordi: nylig slapp de den tredje smakebiten fra sitt kommende album «Return to Love». Singelen «Spirit Was» kan minne om et mer rocka Modest Mouse. Den vender nesa i samme retning som de to første singlene, selv om sporene etter Neutral Milk Hotel ikke er like tydelige her som på «Hidden Driver», som kom i august. Verden trenger både et mer rocka Modest Mouse og et nytt Neutral Milk Hotel, så LVL UP må gjerne fortsette jobben med å fylle denne rollen. Litt grumsete lyd med mye gitarer som lusker rundt er varemerket. I dette tilfellet blir det trivelig og passe tilbakelent grøftekantrock. Musikkvideo til låtene finnes (ennå?) ikke, så vi får nøye oss med lydsporet til «Spirit Was».

Signe Marie Rustad
Aktuell fordi: 23. september slipper hun andrealbumet «Hearing Colors Seeing Noises». Det er fylt med smårufsete akustiske perler med poetiske vendinger. Sjangermessig vil jeg kalle Rustad en singer/songwriter som trekker like mye mot alternativ country som folk og pop. Harmoniske toner glir fint inn i øregangene. Hun vet også å legge litt mer fart og trykk i enkelte låter, som hun gjør det (i duett med Annar By) på «The Truth». En låt som skal være et ode til Robert Plant. Safe & Sound Recordings står bak utgivelsen. 6. oktober innledes en landsomfattende turné, med releasekonsert på Mono. Rustad er en stemme som skiller seg ut i et godt befolket singer/songwriter-landskap.

Drugdealer
Aktuell fordi: la deg ikke lure av det mildt sagt håpløse artistnavnet; denne karen kan lage god musikk. Albumet, med en tittel som står i stil til kvaliteten på artistnavnet, «The End of Comedy», inneholder en rekke slagere fra 1960- og 70-tallet. Slik kan det i det minste høres ut. Det er nesten som om den mer psykedeliske katalogen til The Beatles har blitt lagt på bordet foran Drugdealer, for så å bli smeltet om til nye toner. Ikke spesielt originalt, men det funker med sine flerfoldige la-la’s. Musikken er heldigvis bedre enn både navn og albumtittel skulle tilsi. Ariel Pink’s Haunted Graffiti er en naturlig referanse, og han har også bidratt på låten «Easy to Forget». Weyes Blood har også lånt vokal til to låter: tittelsporet og «Suddenly».