Konsertanmeldelse: Hilma Nikolaisen på Ingensteds

 Foto og tekst: Lars Junge

Artist: Hilma Nikolaisen
Hvor: Ingensteds
Når: Fredag 20. Januar kl. 21.00
Support: Stein and the fury

Vi møter opp på Ingensteds, denne nye scenen som har blitt et slags insted for litt hippere konserter. I kveld handler det om slippfest for Hilma Nikolaisens fortreffelige plate, Puzzler, som kom på tampen av fjoråret.
Stein and the Fury er oppvarming. Det er det nye bandet til Morten Øby (The Lionheart Brothers, Pirate Love) og Stein Bjercke (Lorenzo, The New Virginity). De er sortkledde og spiller en ærlig form for rock. Soundet deres kan minne litt om Black Rebel Motorcycle Club (førsteplaten fra 2001, B.R.M.C). Stein and the Fury hadde singelrelease denne fredagen, Don’t Leave Me Here. Dette kuttet var bandets klart sterkeste låt.

Så entrer Hilma Nikolaisen scenen. Umulig å ikke se, hundreogåttisju centimeter høy, platinablondt langt hår og knivskarp lugg. Hun har med seg en trommis, en gitarist, en bassist og to på perkusjon, i tillegg til to kordamer (hun ene må ha vært søsteren da hun er slående lik en av Hilmas andre søstre, nemlig Elvira). Broren Emil dukker opp og spiller synth på en eller to av kveldens låter. Fiolinisten Eivind Schau dukker også opp på flere av låtene. Hilma spiller overraskende nok ikke bass på noen av kuttene. Hun spiller derimot gitar.
Spesielt kult er det med de to på perkusjon. De holder det gående med kongas, tamburiner og shakers gjennom alle låtene. Konstant klapperslange.

Hilma opplyser om at hun har hatt bihulebetennelse i fjorten dager, stemmen hennes er kanskje noe nasal, men signaturen er der.
Det er mye folk på scenen, ti på det meste, men alt går på skinner. Kordamene kommer og går, fiolinisten bidrar på enkelte spor. Det går maks 20 sekund mellom låtene. Ikke noe tull med stemming, eller rot i change over. Det er sjeldent proft. Og det låter kanonbra. Konserten avsluttes med albumets åpningsspor og kanskje beste låt, Hermitage. De droner låten ut i langt over ti minutter og avslutter elegant ved at Hilma går av scenen mens bandet fortsetter å spille. Deretter forlater de scenen én etter én. Trommisen går til slutt. Ikke noe ekstranummer. Ikke noe dill dall. Bare superproft og veldig, veldig kult.

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.