Videopremiere & intervju: Johnny Kahlua
Johnny Kahlua er basert i Oslo, men med røtter fra utkanten av Kristiansand, nærmere bestemt Høvåg. Han har spilt inn tre album tidligere som han har nå fjernet fra Spotify for å gjøre plass til sitt kommende album, som han liker å kalle for debutalbumet sitt. Fra dette albumet har han sluppet singelen «One And One Is Only Two», som vi kjører videopremiere på. Vi har også tatt en liten prat med Johnny.
Av: Victor Josefsen
Snart kommer debutalbumet ditt, men du har sunget og spilt lenge. Når skrev du din første låt? Har du visst hele livet at du skal bli musiker?
– Siden jeg har en far som er musiker, er nok musikken og skaperevnen i mine gener, men det var først når jeg var rundt 16-17, da jeg oppdaget Beatles og Rolling Stones, at jeg skjønte at dette var noe jeg var mer interessert i enn bare å lytte. Jeg lærte meg selv å spille gitar ved å studere Jimi Hendrix i timesvis, og begynte etter hvert å skrive låter etter jeg hørte låtskrivere som Bob Dylan og Neil Young for første gang.
Hva handler låtene dine om? Hvor personlige er tekstene?
– Låtene på debutalbumet handler om forskjellige ting fordi de er skrevet over en lengre periode av mitt liv, men skal jeg forsøke å trekke en rød tråd så handler de mest om jenter.
– Jeg var veldig opptatt av den gamle autentiske bluesmusikken, fra den britiske blues-boomen på 60-tallet og helt tilbake til Bessie Smith og Robert Johnson.
Hvem er dine største musikalske inspirasjonskilder? Er du typen som går rundt og har idoler?
– Som nevnt tidligere, er mine største musikalske inspirasjonskilder artistene jeg hørte på i tenårene; The Rolling Stones, The Beatles og Jimi Hendrix, i tillegg er musikken til John Mayall og Canned Heat en helt essensiell del av hvorfor jeg ville bli musiker. Jeg var veldig opptatt av den gamle autentiske bluesmusikken, fra den britiske blues-boomen på 60-tallet og helt tilbake til Bessie Smith og Robert Johnson. Jeg ser fortsatt på meg selv som en bluesmusiker selv om det nesten ikke er blues å spore på debutalbumet som kommer.
– Jeg lærte meg selv å spille gitar ved å studere Jimi Hendrix i timesvis, og begynte etter hvert å skrive låter etter jeg hørte låtskrivere som Bob Dylan og Neil Young for første gang.
Hvem er din største kritiker? Deg selv, eller andre nære kollegaer, venner, familie?
– Min største kritiker er desidert meg selv! Jeg har alltid gått min egen vei, og forsøker å lage den musikken jeg selv har lyst til å lage. Men siden min far er en profilert musiker, som bl.a. har spilt for et utsolgt Wembley og turnert statene mange ganger, må jeg innrømme at jeg hører på hans kritikk også, selv om det er sjeldent at han kommer med noe negativt lenger nå.
(Videoen er fjernet fra YouTube m.m., red.anm. oktober 2021)
Her kan du søke etter og låne utgivelser, bøker og noter i Deichmans katalog
Sjekk også:
The Beatles – Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967)
The Beatles – The Beatles
Gamle juleplata med Beatles
Er det vits å lese noe mer om Beatles?
Albumanbefaling: McCartneys «Ram»
George Harrison og ukulelen
The Beatles – «Don’t Let Me Down»
Årets beste Youtube-klipp – Nirvana med McCartney som Kurt
Paul McCartney var fan av dette bandet
Paul McCartney – å finne den perfekte produsenten
Albumanbefaling: McCartneys «Ram» (1971)
Den mest sammensatte og komplekse The Rolling Stones–plata
Dommedagsvarsel fra Rolling Stones
It’s Only Rock’n Roll (But We Like It)
The Rolling Stones – Sympathy for the Devil er inspiret av
Fem album som har inspirert Friendship
Love and theft for 75 years – (a cut-up poem)
Strap yourself to the tree with roots – Bob Dylan i norsk litteratur
Bob 71 – «Bob Dylan»
Elliot Murphy & Monica Heldal feirer Bob Dylans 75-årsdag på Parkteatret
5 skiver bedre enn sitt rykte – Bob Dylans «Saved»
Kjente plateomslag: Her ble bildene tatt!
Neil Young spilte inn vinyl på direkten
Neil Young har omfavnet sosiale medier
Neil Young + Crazy Horse = sant
Who killed Jimi Hendrix?
Jimi Hendrix «Electric Ladyland»
Kontroversielle platecover: Jimi Hendrix – Electric Ladyland
Jimi Hendrix var avgjørende for sounden til Blue Cheer
Talking Blues på Notodden bibliotek
Robert Johnson: En av de aller største blueslegendene
Albumanbefaling: Albert King – Live Wire/Blues Power
Intervju: Hans Kristian Nordin
Fysen på litt blues’ig psych rock?
Union Scene 10 år: The Devil and the Almighty Blues
Reisebrev: Langs bluesens akse med «Quarter Wolf»
The Jon Spencer Blues Explosion på Parkteatret
Mirel Wagner sier selv at hun er opptatt av de gamle blues-musikerne fra 1920-30-tallet
Jack White covrer Little Willie Johns «I’m Shakin’»
Bluesprisen 2014 til Jan Tore Lauritsen
Albumanbefaling: Sam Cooke – Night Beat
Lonnie Mack – The Wham of that Memphis man