Øya 2017 – «Et hus tømt for kjærlighet: jeg baker kokosboller» og andre Øya-bøker. Del 4: Lørdag
Deichman sjekker ut Øya-artistene på en litt utradisjonell måte. Vi guider deg gjennom og lager spillelister for alle dagene. Vi plukker ut én låt per artist per dag, men det er ikke sikkert det er den beste låta. Men det er iallfall låta med den beste tittelen!
Tekst: Katrine Judit Urke
Foto: Frank Michaelsen
Bokomslag: Oktober, Pax, Gyldendal
De kultuttrykkene jeg bruker mest tid på er norsk skjønnlitteratur og pop og rock. Hva vil skje hvis jeg forsøker å blande dette, nærmest bokstavelig talt? Får vi andre assosiasjoner til titler når de står på et platecover enn når de står på et bokomslag? Hva slags bok ville for eksempel Thomas Dybdahls «One day you’ll dance for me New York City», med norsk tittel Ein dag vil du danse for meg, New York City ha vært? Det er slikt vi skal prøve å finne ut av ved å oversette sangtitler til boktitler. Nå er vi inne i festivalens siste og tradisjonelt koseligste dag. Det er lørdag!
13.00 Vazelina Bilopphøggers. Fra disse veteranene har jeg valgt meg låttittelen “11 år uten kvinnfolk”. Boka med samme tittel er perfekt for dere som leste Frode Grytten og Haruki Murakamis novellesamlinger fra 2016, Menn som ingen treng og Menn uten kvinner. 11 år uten kvinnfolk handler om menn og kvinner som av ekstremt ulike grunner har levd i sølibat i elleve år. Noen av novellene virker skremmende troverdige og får oss enten om vi vil det eller ei til å se litt annerledes på denne berømte forfatteren.
Dette er en herlig bloggroman sprunget ut fra en kjent blogg som inneholder en blanding av tidvis svært poetisk hverdagsskildringer og matoppskrifter og -bilder, noen av dem også svært poetiske.
13.50 Pom Poko. Fra dette unge norske jazzbandet har jeg valgt låta “Jazz baby”. Jeg håper flere enn meg husker den snåle, superenergiske romanen Pure Popmusicbaby! (2003) av Gaute Bie. Denne ble jo i 2005 fulgt opp med Go shootyrbaby. Nå kommer endelig bok nummer tre, jazzromanen Jazzbaby!. Karakterene i de foregående bøkene har blitt voksne, eller faktisk rett og slett gubber. De er smarte og fantastiske på å spille jazz, men de er også litt klønete, de vil enda litt mer enn de kan få til. En sjarmerende og intellektuell roman.
14.25 Morudes + Bushman’s Revenge. Dette er to norske band som for anledningen slår seg sammen til ett. Fra Morudes har jeg valgt tittelen «A house where love is gone» og fra Bushman’s Revenge (som har et utall fantastiske titler) har jeg plukka «Jeg baker kokosboller». Dette har endt opp i boktittelen Et hus tømt for kjærlighet: jeg baker kokosboller. Dette er en herlig bloggroman sprunget ut fra en kjent blogg som inneholder en blanding av tidvis svært poetisk hverdagsskildringer og matoppskrifter og -bilder, noen av dem også svært poetiske. Kommer til å ligge under mange juletrær denne jula.
14.25 Wet Dreams. Denne gjengen har utspring fra blant andre Death by unga bunga, et av de feteste norske livebanda vi kan oppleve for tida, så nå blir det fest selv om det er tidlig på dagen. “Wizzard staffing” er låttittelen jeg har valgt, wizard staff kan vel bety tryllestav, men det er visstnok også en drikkeleik og jeg tolker tittelen som en verbform av denne leiken. Leiken er en konkurranse om å drikke flest mulige øl kombinert med at det blir vanskeligere å vanskeligere å drikke da man får en høyere og høyere stabel med ølbokser å manøvrere. Boka Wizard staffing bruker denne drikkeleiken som en metafor på hvordan livet til protagonisten blir mer og mer komplisert jo mer han skaffer seg av kontakter, løgner og materielle ting. Lesningen gir høy puls både på grunn av stress og empati.
Broens låttittel “<3” er kanskje litt 2012? 2009? 2006?, men jeg kunne ikke brydd meg mindre.
15.10 Blood Command. Fra dette bergenspunkebandet har jeg valgt låttittelen «Untitled dance machine». Dansemaskin uten tittel er derimot ikke en god tittel. Boka er heller ikke særlig god. Romanen er surrealistisk og mesteparten av «handlinga», i mangel på et mer presist ord, er fra en ungdomsklubb på slutten av 1980-tallet. Den mest konsentrerte leseren, eller leseren som har et spesielt sterkt forhold til dansemusikk fra sent 80-tall, her snakker vi enkeltlåter fra hitlistene som for eksempel Fine Young Cannibals’ «She drives me crazy», kan kanskje få noe ut av boka, men for de fleste blir dette dessverre et intetsigende rot.
15.10 Broen. Norske Broens låttittel “<3” er kanskje litt 2012? 2009? 2006?, men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Boka <3 er boka mi, det. Jeg har altså skrevet den og den kommer snart og jeg vil ikke si noe om den for da blir jeg brydd.
15.55 Mikhael Paskalev. Da Paskalev spilte på Parkteatret i februar i år var det Ålesund-fest i publikum. Mot slutten av konserten hørte vi noen rope «spill spionsangæææn!». De mente da selvsagt hans største hit «I spy». Boka heter faktisk også Spionsangen og er en detektivhistorie for barn. Barna som leser lærer underveis en regle som de små detektivene bruker for å huske alt de må ha med seg: forstørrelsesglass, notisbok, penn (helst to), frakk (valgfritt), kamera. Nesten alle barn som er født på slutten av 2000-tallet har lest Spionsangen og kan synge med.
15.55 Childhood. Fra dette engelske rockebandet har jeg valgt låttittelen “Chiliad”. Dette kan høres ut som et konstruert ord, men det er et ekte ord som betyr tusentall eller årtusen. Ordet kiliade kan dessuten brukes på norsk og det er det som er boktittelen. Kiliade er en diktsamling der alle diktene er lange dikt bestående stort sett av tusen tegn (med mellomrom), men noen også av to og tre tusen. Kiliade vil særlig fascinere lesere som liker annen skjønnlitteratur som er bygget opp etter et gitt system, et nærliggende eksempel er Fibonacci-inspirerte Alfabet av danske Inger Christensen.
Romanen heter Gullhull fordi det er dette ekteparet i boka kaller gifteringene sine samt enkelte kroppsdeler.
16.40 Nils Bech. Det har blitt en del dans i disse boktitlene, og Nils Bech gir oss med “Contemporary dancing” enda en. Samtidsdansing er en novellesamling om en rekke unge mennesker som streber etter å passe inn i, eller snarere speile, samtida: Hva er det som er riktig nå kontra for et halvt år siden? Holder det å lese Natt&Dag eller må vi lese andre aviser også? Er det nok å handle på Velouria vintage eller må vi handle i utlandet? Noen vil, med rette etter mitt syn, påstå at boka ikke forteller oss så mye nytt. Men den er tross alt svært underholdende, kanskje særlig for Oslo-innflyttere i starten av 20-åra.
16.40 BadBadNotGood. Jazza hiphop fra Canada! «Sour soul» er boka Sur sjel som handler om en sur mann som heter Sjur. Siden Sjur er så sur så blir han kalt for «Sure-Sjur» og når han overhører dette får han lyst til å bytte navn. Så boka handler om identitet og spesielt hvordan navn knyttes til person; hvilket navn kan passe til en sur sjel? Har Sjur blitt så sur fordi han heter Sjur?
17.35 Stein Torleif Bjella. Refrenget til «Idiotisk einvegslove» lyder som følger: «Eg låg vakjin når du sov / Idiotisk einvegslove». Idiotisk einvegslove er sterkt inspirert av Bjellas tekster. Boka starter i denne senga, hovedpersonen ligger våken og hater seg selv. Lun humor og varm kjærlighet fra landet.
17.35 Shame. “Gold hole” er låttittelen jeg har valgt fra dette engelske rockebandet. Og her har vi endelig en tittel som lyder best på norsk. Romanen heter Gullhull fordi det er dette ekteparet i boka kaller gifteringene sine samt enkelte kroppsdeler. Boka er romantisk, men enda mer erotisk og er slik et ganske ålreit tilskudd til en type litteratur vi ikke har så store tradisjoner for i landet.
18.15 Jenny Hval. Fra Jenny Hval har jeg plukka låttittelen “Innocence is kinky”. I går spilte jo The Shins og de ga oss boka Det er skummelt å bry seg fra låta «Caring is creepy». Det er sexy å være uskyldig er oppfølgeren. Også her er tittelen henta fra en hverdagslig samtale i boka, samtidig som den forteller oss utrolig mye om hva boka handler om. Tenåringsgutten vi møtte i førsteboka har nå blitt litt eldre. Han har bestemt seg for å gjøre noe med forpliktelsesangsten sin og prøver å få seg både kjæreste og kule venner. Men han bruker feil metode; han tøffer seg så mye at han nesten blir småkriminell. Så finner han, på en ganske kjip måte, ut at han kommer lengst ved å være seg selv, å være uskyldig og forsiktig. Moralen er altså upåklagelig!
18.25 Mental Overdrive. Dette er en elektronikaartist fra Tromsø og fra ham har jeg valgt låta «Ravetune». Ravelåt er boka dokumentaren Nordic Disco Lights, fra nettopp elektronikamiljøet i Tromsø, er basert på. Boka er nasjonalromantisk, eller mer korrekt nasjonaleksotiserende og passer trolig best for utlendinger. Skildringer av snø, kulde og ekstremdølle oppvekster, og behovet for å komme seg vekk, er dominerende, og boka handler faktisk nesten like mye om dette som om musikken. Hvorvidt forfatteren kommer fra Tromsø har jeg ikke funnet ut av, men hvis så er tilfelle er det sannsynlig at han har brukt bokskrivingen som en terapi for å bli kvitt eller omskrive barndommen.
18.25 Unge Ferrari. Denne norske hiphopperen har en låt som heter “Ashanti” som er navnet på en vestafrikansk folkegruppe, men er det flere enn meg som husker sangeren Ashanti? Selv husker jeg henne best fra samarbeid med Ja Rule og Fat Joe på starten av 2000-tallet. Boka Ashanti er oppkalt etter artisten som dukker opp på mange måter: På en plakat på en vegg i et rom som er viktig for romanen, på radioen på biltur («what’s love? It should be about us, it should be about trust babe”). I tillegg er navnets betydning viktig, det betyr noe sånt som “på grunn av krig”. En vakker oppvekstroman om oppveksten i en norsk småby på 1990- og 2000-tallet. Jeg kjenner meg igjen i nesten alt og tror de fleste andre millennials også vil gjøre det.
19.10 Whalesharkattacks. Oslo-elektronika som blant annet har sluppet singelen “Positive disintegration” som har blitt til den morsomme romanen Positiv nedbrytning som kan minne litt om filmen Kunsten å tenke negativt for de som husker den, litt Arto Paasilinna-aktig i stilen, svart humor med varme. Biblioteklånere spør stadig etter humoristiske bøker, noe det alltid finnes for lite av, så både bibliotekarer og lånere er svært takknemlige for Positiv nedbrytning.
19.15 The Mystery Lights. Fra disse amerikanske garagerockerne har jeg valgt låttittelen “Flowers in my hair, demons in my head”. Blomster i håret, demoner i huet er en fin tittel, men boka kommer til å bli gjort narr av i mange kretser. Den er utgitt av en forening som jobber imot legalisering av narkotika og inneholder historier som hevdes å være fra virkeligheten, men som mange sterkt betviler at kan være sanne.
19.20 Mø. “Dummy head” er tittelen jeg har valgt fra danske Mø. Dummy-hode er en roman om en kvinne som etter en ulykke som forårsaker tredjegradsforbrenning i ansiktet får tilbud om å bytte hele ansiktet. Hun får lang betenkningstid og lever i en periode med et utstillingshode som viser hvordan ansiktet hennes kan bli seende ut på nattbordet. Etter hvert utvikler hun et nært forhold til denne dukken, det minner nesten om et søskenforhold, og når hun da må bestemme seg for hvorvidt hun vil få dette ansiktet selv, blir alt fryktelig vanskelig. Dummy henspiller også på Portishead-albumet som går igjen her, særlig låta «Sour times».
20.00 Vince Staples. Fra denne amerikanske rapperen har jeg valgt “Crabs in a bucket». «Crabs» kan bety så mangt, og «crabs in a bucket» er jo også et uttrykk, men jeg går for Krabber i en bøtte som starter som en deilig sommerroman: Den lange skoleferien i barndommen med bading, saltvann i håret, is på brygga. Denne sommeren lærer protagonisten også å fiske krabber og ikke minst lærer han nesten å slutte å være redd dem. Men så kommer august og skolestart og alt blir forandra: Klassen har fått ny lærer og han er ikke så grei. Iallfall ikke hvis han får nyss i hva du er redd for, som for eksempel krabber.
Biblioteklånere spør stadig etter humoristiske bøker, noe det alltid finnes for lite av, så både bibliotekarer og lånere er svært takknemlige for «Positiv nedbrytning».
20.10 Kelly Lee Owens. Denne briten har blant annet samarbeida med Jenny Hval, blant annet om låta «Anxi». Anxi handler om en ung kvinne som har bytta navn fra Ann Katrin (kallenavnet var Anki) til Anxi, som en forkortelse for «anxiety», engstelse. Flere av bøkene jeg har nevnt handler om navn og identitet og denne er ikke et unntak. Her velger Anxi navnet sitt for å forsøke å beskytte seg, for å skremme bort folk, for å selv skape engstelsen hun har inne i seg hos andre. Det er vond lesning og ender ikke godt. Men det skal heldigvis komme en oppfølger som kanskje er mer oppløftende.
20.10 Car Seat Headrest. Nå er det lørdagskveld og dagens tittelvinnere star på scenen. Fra disse amerikanerne sliter jeg litt med å velge mellom “(Joe Gets Kicked Out of School for Using) Drugs With Friends (But Says This Isn’t a Problem)” og «Los Borrachos (I don’t have any hope left, but the weather is nice)”. Jeg går for den siste, Los Borrachos (jeg er tom for håp, men været er fint). Los Borrachos er et kunstverk av Velázquez som viser en håndfull drukne menn slik disse må ha sett ut på 1600-tallet. Boka handler om en guttegjeng som egentlig skal på sydentur, men ender opp i Madrid. Men de forsøker å gjøre der som de ville gjort i Alicante, de bader i hotellbassenget, drikker drinker og går på byen og sjekker damer. Dette funker helt fint, bortsett fra for hovedpersonen som ikke lenger klarer å glede seg så mye over denne uendelige festingen. Han tar seg en dag «fri» og går blant annet på Prado-museet der han ser dette kunstverket som griper ham inderlig.
20.30 Shikoswe. Fra denne Ås-jenta har jeg valgt låttittelen «Sunny faker». Solfylt bedrager er en finansthriller som starter i det som ser ut som paradis. Hvite, urørte strender, bungalows, en autentisk følelse, men med alt godt tilrettelagt av det nyoppretta reisebyrået «Solrike dager». Men reisebyrået svindler gjestene, ikke ved at de betaler for mye for reisen eller at pengene går til noe annet enn gjestene tror, men faktisk ved overfallsran av gjestene under oppholdet. Et merkelig plott som passer bedre for de som vil ha fjærlett underholdning enn smart krim.
21.00 Oumou Sangaré. Fra denne malieren har jeg valgt låttittelen «Wele Wele Wintou». Jeg hadde håpa tittelen betydde «world wide web», men jeg tror jeg har funnet ut at dette, som er bambara, betyr noe sånt som «ring med bjellene». Med denne oversettelsen beveger vi oss med Ring med bjellene fra Vest-Afrika til det norske Vestlandet og fra internett til 1800-tallet. Dette blir faktisk Øyas første historiske roman. Vi er på en seter i ei bratt fjellside og gjeter sauer og geiter og lager ost og har det godt. Ikke en roman for de som trenger mye action, men heller for de som liker skildringer av gårdsliv, slik som vi for eksempel får i britiske James Rebanks Sauebondens liv (oversatt av Hege Mehren).
21.05 Yung Smul. På Øyas pressebilde ser denne unge rapperen litt ut som Isak fra Skam. Det er sikkert ikke så dumt. Fra ham har jeg valgt «Oppnedpannebånd». Hva betyr egentlig det? Det finner vi ut av i Oppnedpannebånd: Tittelen refererer til et strikka pannebånd med ordet «oppnedpannebånd» strikka på. Og det skal brukes oppned, det er da det sitter riktig vei, på sett og vis. Hovedpersonen i boka er manisk opptatt av alt som er oppned og dette er en nydelig fortelling om en jente som med kjærlighet strikker dette pannebåndet til ham og et til seg selv. Og det er bare de to som forstår greia.
21.30 Lars Vaular. Av Vaular har jeg valgt tittelen «Nordisk design». Noen av dere har sikkert lest den treffende romanen Norsk sokkel av Heidi Linde. Med Norsk design har vi noe så originalt som en oppfølger skrevet av en annen forfatter. Dette er ikke fanfiction, men et samarbeid mellom forfatterne som oppsto fordi Linde ble kontakta av en svensk kollega som var i gang med et nokså likt prosjekt. Vi får også her møte nordiske mennesker i velstand og ilandsproblemer, dette er i likhet med Lindes bok en roman med flere fortellinger, og her er oppussing og møbler en rød tråd.
21.45 The Hellacopters. Til manges store glede er det disse svenskene som avslutter Øyafestivalen 2017. Fra dem har jeg valgt “Toys and flavors” og boka Leketøy og smaker er faktisk en roman fra pornobransjen. Litt som filmen Pornostjerne? med han derre «Rocco». Boka, som har blitt en murstein på 600 sider, handler mer om det å drive en undergrunnsbransje, utfordringer med tanke på distribuering av videoene og om å få pengene til å strekke til enn selve pornoen. Romanen er usammenhengende skrevet, det virker som om det er flere som har skrevet boka selv om den er kreditert én forfatter. Men som en kjent person i denne gjengen skal ha sagt i forsvar: «Verdens mest solgte bok, Bibelen, ble jo også skrevet av mange forskjellige forfattere.»
Deichmans litterære penn ble altså ikke med på Øyanatt, men hvem vet hva som skjer neste år. Takk for i år i alle fall! Og husk at musikkbloggen har dekka hele festivalen. Og sjekk spillelistene våre!
TIDAL her.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog.
