Øya 2017 – The Shins
Foto: Helge Brekke
Tekst: David Jønsson
En problemfri time med The Shins
Amfiet var dekket til fest med store, fargerike blomster på scenen og med et forventningsfullt publikum badet i sol. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, hva kunne The Shins anno 2017 finne på? Albumet «Heartworms» fra tidligere i år har sine svakheter, men det er absolutt noen popperler der. Plutselig var James Mercer og kompani på scenen og de er raskt ute fra startblokkene, tydelig spillesugne. Det er nesten som de er for ivrige, for giret til at det sitter umiddelbart. De finner den rette formen med «Mine’s not a high horse», men herfra og ut er det ren maktdemonstrasjon.
James Mercer er i godlune og drar frem den ene hitlåten etter den andre, i den grad vi kan kalle noen av låtene til bandet hits. Settlisten hviler tungt på de tre første platene,»Oh, inverted world» (2001), «Chutes too narrow «(2003), «Wincing the night away» (2007). «Girl inform me», «Simple song», «Phantom limb» og selvsagt «New slang» kommer i løpet av kort tid. Høydepunktet for min del er en gåsehudfremkallende versjon av «Kissing the lipless». Til og med «Painting a hole» fra «Heartworms» som jeg sliter veldig med, sitter som et skudd i kveld. Det er lenge siden jeg har vært så euforisk på en Øyakonsert. Til slutt topper de en allerede strålende konsert med å inkorporere Tom Petty-klassikeren «American Girl» i sistelåten «Sleeping lessons».
James Mercer smiler fra øre til øre etter konserten med en ølboks i hver hånd og tar i mot hyllesten fra et frelst publikum. Han ser meget tilfreds ut, noe han og resten av bandet absolutt burde være. Jeg hadde helt glemt hvor glad jeg er i dette bandet.
Foto: Helge Brekke
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
